Motstår du fristelser?

Kom over en litt interessant artikkel i aftenposten idag: Motstår du fristelser? Artikkelen tar blant annet for seg det berømte marshmallows eksprimentet og betydningen av selvkontroll. 

"...det kan være vanskelig å holde igjen i møte med de daglige fristelsene. Potetgull, smågodt, pils, Prince, Facebook, Candycrush, billigfly til New York, de lekre skoene til halv pris - alle fristelser som gir deilige doser dopamin der og da, men som i lengden tærer på helsen, timeplanen, lommeboken, eller alle tre. Fedme, avhengighet, gjeld - overforbruket vårt tar mange former. Selvkontroll ser ut til å være blitt viktigere enn noen gang i dagens Norge.  

- Egentlig har vi kommet dit at vi har fått friheten generasjonene før oss drømte om. Alt fra å velge hvem man skal bli, til hvilket godteri man skal kjøpe. Det er en del av frihetens utfordring, sier Jacobsen.  

Så hva skjer med dem som ikke klarer frihetens utford­ring? Og dem som makter det? Hvor viktig er det å kunne stå imot? Et femti år gammelt eksperiment gir det oppsiktsvekkende svaret.  

Den såkalte marshmallow-testen ble første gang gjennomført på slutten av 60-tallet, av den amerikanske psykologen Walter Mischel. Det begynte som et ganske ordinært eksperiment. Mischel ville utfors­ke menneskets viljestyrke: Hvordan klarer vi å utsette det vi ønsker oss her og nå, for å oppnå fremtidig belønning?  

I jakten på svaret lånte han barn fra en lokal førskole. Hvert barn fikk velge én av flere godbiter, for eksempel en marshmallow. Så ble barnet plassert på en stol med marsh­mallowen foran seg, før en voksen forklarte reglene: «Jeg forlater rommet, og mens jeg er borte, kan du velge å spise marshmallowen. Men dersom du ikke har spist den når jeg kommer tilbake, vil du få enda en marshmallow.» Deretter ble barnet overlatt til seg selv i noen ulidelig lange minutter, mens forskerne i skjul studerte hvilke taktikker barna valgte i kampen mot fristelsen.  

Noen år senere spurte han tilfeldigvis døtrene sine, som hadde gått på den samme førskolen, hvordan det hadde gått med klassekameratene. Et uventet mønster dukket opp. Barna som hadde holdt ut lengst i marshmallow-testen, så ut til å gjøre det bedre på skolen. Mischel og kollegene gravde dypere. De fulgte marshmallow-barna gjennom tenårene og inn i voksenlivet. Mønsteret fortsatte. Barna som hadde holdt ut lengst, var mer selvsikre, modne, intelligente, oppmerksomme, dyktigere på skolen, bedre i stand til å planlegge og til å takle motgang. Som voksne hadde de mindre rusproblemer, mer utdannelse og betydelig lavere risiko for overvekt.  

Funnene vakte enorm oppsikt. Det var nesten som om man hadde oppdaget hemmeligheten bak et godt liv: Selvkontroll."

I islam kaller vi lyster, begjær eller ego, for nafs. Det å underkaste seg nafs er en egoistisk og selvsentrert levemåte, hvor du selv og dine behov konstant er i sentrum. Du drukner i verden og dette kan, for å føre det i et litt større perspektiv, resultere i en endeløs sult som videre kan gi utspring til utålmodighet, utakknemlighet og grådighet. Nafsen blir din gud og nettopp dette er roten til mye ondskap. Det å kjempe mot nafs og inneha en viss grad av selvkontroll, er en sentral del av jihad akbar (den store strid). For å oppnå dett må man rense nafsen fra kjulte onder - alt henger nemlig sammen. Dette kan variere fra person til person. Noen kan slite litt ekstra med sinne, noen med sjalusi, noen med å lyge, noen med å baksnakke, og noen med for eksempel skamløshet. Ved å mestre jihad akbar mener muslimer at man utvikler seg, får en større grad av indre fred og harmoni og oppnå sterkere tilknytning til Gud. Man blir et bedre menneske.  

Men dette er en stor utfordring for de fleste av oss på ulikt plan. Og slik skal det være. Det å feile, det gjør vi alle. Islamsk sett er ikke målet å bli fullstendig "ren". Det er i handlingen man utvikler oss. Dette er fordi mennesket er ikke skapt fullstendig. Bare se på Adam (as) hvor det hele startet. Det er ifølge islam menneskelig og det viktigste er og forblir refleksjon, intensjon og tankene du har rundt din adferd. Dessuten er det viktig å fremhveve avslutningsvis at det å ha selvkontroll betyr ikke at det ikke er mulig å nyte det fantastiske livet som vi har fått. Tvert om. Det å unne seg en marshmallow i ny og ne og ha evnen til å klappe seg selv på skulderen er vel så viktig. Alt ender opp i noe som for mange er veldig vanskelig - balanse. 

"Have you seen the one who takes as his god his own desire?" (25:43)

Kilde: http://www.aftenposten.no/amagasinet/Motstar-du-fristelser-7800054.html

Surat al-Azhab ayat 35

Jonathan A.C. Brown

Jonathan A. C. Brown er en amerikans islamsk lærd som jobber ved Georgetown universitet i Washington. I tillegg til islam, har han studert historie og arabisk. 

Brown konverterte til islam i 1997 og har gitt ut en rekke informative bøker. En av bøkene jeg vil anbefale å lese er "Misquoting Muhammad", som ble utgitt denne sommeren. 

Bok-beskrivelse: 
"Few things provoke controversy in the modern world like the religion brought by Muhammad. Modern media are replete with alarm over jihad, underage marriage and the threat of amputation or stoning under Shariah law. Sometimes rumor, sometimes based in fact and often misunderstood, the tenets of Islamic law and dogma were not set in the religion’s founding moments. They were developed over centuries by the clerical class of Muslim scholars.

Misquoting Muhammad takes the reader back in time through Islamic civilization and traces how and why such controversies developed, offering an inside view into how key and controversial aspects of Islam took shape. From the protests of the Arab Spring to Istanbul at the fall of the Ottoman Empire, and from the ochre red walls of Delhi’s great mosques to the trade routes of Islam’s Indian Ocean world, Misquoting Muhammad lays out how Muslim intellectuals have sought to balance reason and revelation, weigh science and religion, and negotiate the eternal truths of scripture amid shifting values."

Respekt

Hvorfor er jeg muslim?

Jeg har skrevet et tidligere innlegg om min personlige reise til troen (1). Det finnes utallige måter å komme til islam på. Min måte var kanskje ikke den mest "spennende" og handlet i størst grad om personlig dyp lesing og indre undrende tanker. Svakheten med innlegget, som jeg ser nå, er at det er noe innviklet og lite konkret. Tenker nå å bare forenkle det slik at det blir litt mer forståelig. Hva var egentlig den utløsende årsaken til min konvertering?

Var lenge interessert i de ulike religionene og tankesettene i verden. Det som angår ”de store” spørsmålene som alle stiller seg en eller annen gang i livet. Men det var mer av nysgjerrighet og ikke for at jeg tenkte at en religion bar på sannheten og at jeg på noen som helst måte ønsket å bli ”religiøs”. Selv om jeg alltid har respektert alle mennesker, inkludert religiøse, så tenkte jeg aldri at dette var noe for meg. Men for å være ærlig så var islam den religionen jeg opplevde som mest kjedelig og firkantet og som jeg aldri kunne noe mer om enn det vi lærte på skolen eller på nyhetene. Det var egentlig lenge den religionen som interesserte meg minst og som jeg hadde lavest kunnskaper om. Muslimer var jo i tillegg kvinneundertrykkere, voldelige og til dels tilbakestående ut fra et generelt perspektiv. Jeg tenkte at jeg kunne det viktigste og så på det aldri som nødvendig å lære mer om den. 

Selv om jeg ikke var religiøs og aldri så for meg at jeg ble det, tenkte jeg lenge at det var ”mye mellom himmel og jord” og at vi mennesker er egentlig ingenting sammenliknet med det store, komplekse og uforståelige universet. Hvordan kan vi da si at vi har svaret på alt og benekte en eventuell intelligens bak det hele i tillegg til for eksempel et liv etter døden? Jeg har alltid vært en veldig åpen person og var lenge ydmyk for slike tanker og reflekterte en del uten at jeg tenkte at det fantes noe som helst for svar på det. Men dersom og hvis det fantes (noe jeg hadde vanskeligheter for å tenke meg), var jeg bestemt på at jeg skulle hengi meg til det. Uansett hvor ”merkelig” det måtte være for majoriteten. For meg handlet det om å være ett ekte og levende mennekske, og ikke en sovende fisk. Viktigheten av å tenke selv og ikke følge noe eller noen blindt har jeg alltid satt veldig høyt. Det å følge forfedrene eller "saueflokken" er og har dessverre alltid vært en del av menneskets historie. En setning fra historielæreren på vgs. om hvor lett historie kan gjenta seg grunnet menneskets behov for å være ”som alle andre” og ikke skille seg ut gikk sterkt innpå meg og brant seg fast i sinnet - "bare døde fiske flyter med strømmen". 

Etter hvert kom jeg helt tilfeldig over en blogg utarbeidet av en etnisk norsk kvinne som var muslim. Dette førte meg til på nytt å lese litt mer om islam, som da vil si litt utover skolepensumet og allmenne medier. Jeg var rett og slett genuint nysgjerrig på hvordan i alle dager en norsk, fri og etter mitt syn en sterk og oppegående kvinne kunne gå over til en slik religion -  av fri vilje og egen overbevisning! Dette ledet meg videre til Koranen, som igjen ledet til å reflektere enda mer over ”de store spørsmålene”.  Det var en bok som ikke likne på noe jeg hadde sett før. Jo mer jeg leste i Koranen og om Koranen og profeten Muhammed, ble jeg mer og mer undrende og til dels forbløffet. Hvordan kunne dette litterære mesterstykket være et resultat av en enkel analfabet mann midt i ørkenen for 1400 år siden? Jeg ble etter hvert overbevist om at boken måtte være ifra noe høyere. Boken inneholder både litterære mirakler, profetier og det vi også gjerne idag kan kalle "vitenskapelige fenomener". Den er også uforandret og autentisk i sin opprinnelige arabiske form, noe som man sjelden kan finne i andre religiøse tekster hvor den menneskelige hånd på lang sikt har forårsaket korrupsjon og endring. 

Hvordan kunne denne mannen vite for eksempel av universet er i utvidelse, eller hvordan kunne han kalkulere slik at alle antonymer (eks. dag og natt, kvinne og mann) har eksakt likt antall frekvens? Åpenbaringene kom i all hovedsak i form av muntlig tale og stykkevis i en periode på litt over 20 år. Det å ha orden på hvilke ord du sier og eksakt antall ganger, sier seg selv er en nærmest umulig oppgave. Det er en høyst uvanlig sammensatt bok med komplekse metaforer, budskap og fortellinger som både eksplisitt og implisitt forteller oss om grunnleggende verdier og hvordan best håndtere den vanskelige uungåelige virkelighet - nemlig livet. Koranen gir leseren næring til sjelen og mulighet til indre spirituell vekst. 

Alt jeg leste virket så logisk. Og så rent. Islam forbandt alle religionene på en vakker måte, da det er sendt flere hundre tusen profeter opp gjennom tidene. Abraham, Noah, Moses, Jesus og til slutt Muhammed (fred være med dem alle), var blant de største. Og det universelle budskapet om Gud var slående. Det traff meg på en spesiell måte som ingenting har truffet meg før. I tillegg nevnes det gjentatte ganger i Koranen hvor vanskelig det er å bryte tradisjoner og tankeganger til tidligere generasjoner, da det blant annet ligger mye stolthet og ære i det. Men likevel er det beste å "tenke sjæl og mene". Dersom du er et oppriktig, ærlig og sannhetssøkende menneske, er du ikke redd for å ta avgjørelser selv om det ikke stemmer med majoritetens preferanser. 

ntall frekvens? Åpenbaringene kom i all hovedsak i form av muntlig tale og stykkevis i en periode på litt over 20 år. Det å ha orden på hvilke ord du sier og eksakt antall ganger, sier seg selv er en nærmest umulig oppgave. Det er en høyst uvanlig sammensatt bok med komplekse metaforer, budskap og fortellinger som både eksplisitt og implisitt forteller oss om grunnleggende verdier og hvordan best håndtere den vanskelige uungåelige virkelighet - nemlig livet. Koranen gir leseren næring til sjelen og mulighet til indre spirituell vekst. 

Koranen kan leses på så mange måter, og det kreves som oftest en lang studering av både teksten (arabisk) og den kulturelle og historiske konteksten rundt, for å være i stand til å forstå og tolke budskapene i sin fulle form. Når du leser boken for første gang kan det virke veldig simpelt, rotete og gjentagende. Det er først og fremst fordi den norske (eller engelske) versjonen ikke kan måle seg opp mot den arabiske språkprakten. Den andre grunnen ligger i at den er skrevet i en spesiell poetisk form med rim og rytme, noe som også går totalt tapt i den norske versjonen. Dette er noen av grunnene til at man sier Koranen kun i realiteten eksisterer på arabisk. Oversettelsene er mer det vi kallen en "overført betydning" og ikke en oversettelse. Men det betyr langt ifra at man ikke kan få med seg de viktigste budskapene på andre språk. Og et lite tips dersom du skal lese Koranen, les den for all del på engelsk og ikke norsk, da engelsk i hvertdall er litt rikere. 

Det skal også nevnes at livet til profeten Muhammed (fvmh) er beskrevet i flere historiske tekster. Og hvis man i tidspespektiv tenker hvor mye vi har ifra for eksempel Aristoteles, kan vi også tenke oss hvor mye kildesikker fakta vi har om Muhammed (fvmh). 1400 år er egentlig ikke særlig mye i et større perspektiv. I de historiske tekstne er det ingentign som tyder på at han hadde en eller annen form for psykisk lidelse med hallusinasjoner og stemmehøring. Han var en fungerende mann i samfunnet, og på toppen av dette kjent for å være den trofaste og ærlige, også før åpenbaringene startet. Det var også derfor mange stilte seg ekstra spørrende og nysgjerrig da han startet å fortelle om sine spesielle opplevelser. Men motstanderne stemplet han naturligvis nok som gal. Han ble nemlig en trussel for deres økonomiske interesser da han var i mot statue-dyrkelsen som fant sted, og som byens herrer tjente gode penger på. Muhammed (fvmh) ble forsøkt stoppet gjentatte ganger av motstanderne. Han møtte masse motgang, på lik linje med tidligere profeter. Muhammed (fvmh) ble først ofret penger, makt og alle mulige andre goder for å slutte å spre budskapet. Men han stoppet ikke. Etter hvert fikk det større konsekvenser.

Reflektering rundt Koranen fikk hjernecellene mine til å verke litt ekstra. Det endte med at Koranen ga meg svar på alle spørsmålene. Svar som jeg aldri trodde eksisterte. Og det var dette som videre førte meg inn i en helt ny verden. Jeg startet å se på ting annerledes og ifra flere vinkler enn tidligere. Jeg begynte å se på muligheten til Guds eksistens som virkelig en som potensiell realitet. Jeg drøftet for meg selv videre problematikken rundt Guds eksistens, og fant etter hvert flere argumenter som for meg virket overbevisende (2). Så til slutt endte jeg altså opp med å finne Guds esksistens som noe rasjonelt og fonuftig. Og Koranen videre som Guds ord. Så oppsummert var det mange faktorer som ledet frem til den endelige avgjørelsen, men den uten tvil mest sentrale var oppdagelsen av Koranen, som videre førte til profeten Muhammed (fvmh) og til slutt de logiske argumentene for Guds eksistens. Jeg endte om med ha en mening om at livet er en test og et utviklingsstadium som blir utgangspunktet for det neste liv – livet. Det hele var for meg hovedsaklig en rasjonell prosess basert på fornuft og logikk. Etter hvert kom naturligvis følelsene inn. Prosessen og den endelige avgjørelsen var både fantastisk og samtidig smertefull. Smertefull var det fordi jeg avskydde tanken på å bli sett på som merkelig og at jeg dessuten aldri har likt å være i søkelyset og skape konflikter. Fantastisk var det fordi det er en ubeskrivelig følelse av å være i kontakt med Skaperen av universet. 

Innimellom når jeg tar noen steg tilbake og tenker på hvordan jeg har forandret og utviklet meg, så tenker jeg hvor sykt lite vi vet om oss selv og hvilken retning vi kan ende opp med å ta i livet. Jeg kunne aldri tenkte meg at jeg skulle ende opp med å bli muslim. ALDRI. Så utrolig merkelig egentlig å tenke på. For noen år tilbake så hadde dette virket helt absurd og virkelighetsfjernt. Så sykt rart. Men nå. Nå virker det som noe av det mest naturlig som kunne hendt meg. Og noe av det beste. Føler jeg har funnet en skatt godt gjemt under jord sand og masse gjørme. Jeg er utrolig takknemlig. 

Hender jeg selv må klype meg litt i armen. Man er jo lært opp at det sjelden finnes én sannhet. Jeg har også i lang tid før konverteringen tenkt at vi som mennesker overhode ikke kan være i stand til å finne den absolutte sannhet. Å påstå å besitte dette har tenkt var utrolig overlegent. Det at jeg, ut ifra mitt subjektive ståsted, har endt opp med å finne det jeg anser som sannheten, eller mer presist deler av den, syntes jeg til tider kan være overveldende. Jeg føler til tider som en "besserwiser" og på grensen til arrogant i mitt standpunkt, men samtidig - det føles så ubesrivelig rett at jeg bare må stå for det. Det var som en sannhet som bare slo seg i annsiktet mitt og som var umulig å benekte. Så for det heller være som det er. Uansett - hva har man å tape? Alt endre til slutt opp i tro, og det kan ingen snakke andre frem til. Uansett hvilke rasjonelle argumenter man bruker. Det må komme innen ifra. Jeg har sett flere debatter, for eksempel vedrørende det mest essensielle, nemlig Guds eksistens, hvor partene ikke enes uansett hvor oppegående og intelektuelle begge er og mengde doktorgrader. Dette handler nemlig om noe verdimessig dypere. Langt dypere. 

Her er bare en videosnutt som forklarer kort hvorfor vi tror at Koranen faktisk er ord ifra Gud:


(1)   http://fjorderogmoskeer.blogspot.no/2013/09/min-reise.html
(2)   http://fjorderogmoskeer.blogspot.no/2013/02/hvorfor-det-finnes-en-skaper-av.html
       http://fjorderogmoskeer.blogspot.no/2013/10/guds-eksistens.html
       http://fjorderogmoskeer.blogspot.no/2013/10/tre-andre-argumenter-vedrrende-guds.html

Søøøt sang ❤

Alkoholens problem

Alkohol skaper langt flere familieproblemer, mer kriminalitet, flere økonomiske problemer og mer sykdom og død enn for eksempel narkotika. Det er det mest skadelige rusmiddelet. På tross for dette ansees narkotika som langt mer kriminelt, som en langt større forbrytelse og som ett større samfunnsproblem. Hvorfor det?

Det finnes nok flere grunner til nettopp dette. En viktig grunn tror jeg er at alkohol har vært en del av folks levemåte i mer enn 1000 år, i mens narkotika først ble et samfunnsproblem på 1960-tallet. En annen forklaring er at narkotiske stoffer oppfattes som farlige i seg selv, i men risikoen ved alkoholholdige varer knyttes mer til egenskapene ved brukeren. Alkoholen er mer kun ett problem for de som ikke mestrer bruken. Men det er mange gråsoner og en hårfin balansegang fra alkoholbruk og alkoholmisbruk.

Alkohol er et avhengighetsskapende stoff som er giftig i forholdsvis lave doser, og som fører med seg en lang rekke skadevirkinger på kort og lang sikt. Narkotika omfatter mange ulike kjemiske stoffer, hvorav noen er lite skadelige i seg selv, mens andre er sterkt avhengighetsskapende og risikofylte medikamenter. Det er henholdsvis en myte at alle som forsøker cannabis ender som tunge misbrukere. De fleste nøyer seg med å prøve. Forskjellsbehandlingen mellom alkoholforbruk og narkotikaforbruk virker med denne vinkelen uforståelig.

Sammenliknet med tidligere drikker nordmenn i større grad kontinentale alkoholprodukter som vin, men har beholdt sitt drikkemønster preget av sjeldnere men forholdsvis store inntak av alkohohol. Men nye tall viser at forbruket har økt med 50 % de siste 20 årene. 

Minst 300 000 personer i Norge drikker så mye at de har høy risiko for å bli avhengige eller få en alvorlig kronisk sykdom. Hver fjerde pasient som legges inn på sykehus etter ulykker, har forhøyet promille i blodet. Minst en tredel av drukningsulykkene skjer i alkoholrus. Nær halvparten av selvmordsforsøkene skjer under alkoholpåvirkning. To av tre drap skjer under påvirkning av alkohol. Dessuten regner vi samlet at mer enn 1000 og 1400 personer dør årlig i Norge som følge av eget alkoholforbruk, sammenliknet med 300-400 personer som dør av narkotika. Blant folk under 60 år er alkoholforbruk like vanlig dødsårsak som hjerteinfarkt (*). Alkoholmisbruk ligger også bak mange tilfeller av arbeidsuførhet, men her er det store mørketall. Beruselse og alkoholavhengighet skaper store sosiale problemer og mange psykiske lidelser, ikke bare blant alkoholforbrukerne selv, men også i den nære familie. Å vokse opp i alkoholiserte hjem gir en betydelig risiko for at barn utvikler adferdsavvik og psykiske lidelser senere i livet. Blant sprøytenarkomane, for eksempel, har mer enn halvparten hatt foreldre med alkoholproblemer. 

Alkohol virker altså både skadende fra et individperspektiv og fra et samfunnsperpektiv. Dersom alkohol først ble introdusert den dag idag, så tror jeg sterkt på at det hadde blitt forbudt. Men det er ikke mulig å forby noe som har vært en del av et samfunn i hundrevis av år. Politiker like ikke en gang å snakke om det. Alkohol angår jo dem. Det angå oss. Det er en del av vår kultur som nærmest blir "hellig" for mange. Men narkotiske stoffer - det er det langt lettere å ta hånd om og snakke rundt. Jeg mener det må være en større åpenhet og ærlighet rundt alkoholbruk. Vi må tørre å snakke om hva som er greit og hva som ikke er greit.*

Islamsk sett så er alkohol (så vel som narkotika) forbudt av flerne årsaker. Generelt så ligger det alltid i vårt syn årsaker bak alt som islam forbyr. Dette fordi vi blant annet anser Gud som den Altvitende og den Vise. Det er noe som heter "måtehold" og "man må jo kose oss litt" og "man lever bare en gang" - men jeg mener likevel at dersom man ser på hele samfunnet som ett, kan man ikke unnlate oss i å innse fordelene dersom alkoholforbruk ikke hadde funnet sted. 

Jeg selv drikker ikke alkohol, og lever på tross for dette et fullverdig og godt liv (tenk det!). Mange spør meg hvordan i alle dager er det å aldri drikke, er ikke livet ditt kjedelig, enformig, isolert osv. Svaret er et klart og tydelig nei. For å si det slik: det finnes utallige andre måter å kose seg på og ikke minst sosialiseres, og de som ikke klarer å se det, syntes jeg kraftig synd på. Men jeg sier ikke at jeg ikke forstår poenget ut ifra deres synsvinkel. Det er et faktum at det er alkohol som idag på mange måter fører folk sammen. Jeg forstår at det er vanskelig for mange å motstå eller slutte å konsumere alkohol, i og med at presset og behovet "for å passe innn", "henge med" og føle seg som en del av "gjengen" er så pass stor for mange. I tilegg så "må man må jo kose oss litt da!". Men personlig så syntes jeg det er koseligere å samle veninnner til te. Det både smaker bedre, forårsaker ikke hodeverk og man husker alt som er blitt sagt og gjort langt bedre :)

* Skrev innlegget for en stund tilbake og mangler beklageligvis kildehensivsning flere av tallene og statistikkene som det refereres til.  

*Senere bemerkning: helsedirektoratet har nå nylig satt i gang en stor kampanje som oppfordrer til større åpenhet om alkoholforbruk. Et veldig bra tiltak. (https://helsenorge.no/avhengighet-og-rus/alkohol)

Linker: 

• http://www.sirus.no/Alkohol+%E2%80%93+et+st%C3%B8rre+samfunnsproblem+enn+narkotika.d25-SMtbS2T.ips
• http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/2003/nou-2003-4.html?id=583942
• http://www.aftenbladet.no/sandnes/--Charterfylla-rammer-30000-barn-hvert-ar-3206039.html#.UfLBZz55wnS
• http://www.tryggoppvekst.no/p/10/
• http://sykepleien.no/meninger/innspill/2014/11/alkoholens-paradoks

Halloween - bare uskyldig morro?

Halloween har nå blitt ett av de største komersielle feiringene, etter jul og påske. Det har eksistert ulike former for markeringer rundt denne tiden i overraskende svært mange folkeslag rundt om i verden. Og flere av dagens tradisjoner (bon fire, utkledning, trick og treat, jack o lantern...) stammer ifra flere tusen år gamle myter og ritualer. 

Halloween har røtter i den katolske "allehelgensdag". Men det ikke alle er helt klar over at allehelgensdag videre er påvirket og springer ut ifra den pre-kristne keltiske hedenske feiringen samhain. Katolikkene ønsket å ha én dag der de feiret og minnet alle helgene (siden de hadde så mange). De tenkte da at det var smart å ta en dato som mange av de hedenske kelterne var kjent med fra før av, og gjøre det "mer kristent". Denne typen metode har kristne brukt ved flere anledninger, der i blant også påske- og julefeiring. Påsken og julen har altså også mange hedenske røtter, som jeg vil litt om skrive i senere innlegg. 

Kelterne trodde blant annet 31. oktober var tidspunktet der skillet mellom vår verden og de dødes verden/demonenes verden var tynnest. Det var ikke bare kelterne som har markert denne dagen i historien. Over hele verden ser vi folkeslag som har en "dødens dag". Tradisjonen er flere tusen år gammel. Wiccaer har, sammen med satanister, den dag idag også en av sine største høytider den 31. oktober. Så halloween er med andre ord langt mer paganistisk/hedensk enn kristent. Flere kristne blir faktisk idag frarådet av å ta del i denne "okkulte og demoniske feiringen". 

De fleste i dag mener at halloween "bare er noe morsomt". Men er det egentlig så utrolig morsomt og uskadelig?

Halloween glorifiserer det mørke, onde og skremmende. Døden, hekseri og det okkulte hylles. Barn og voksne kler seg opp som figurer som regnes for å være ondskapsfulle: vampyrer, spøkelser, hekser, demoner, gal morder, psykopat...Jukseblod og hodeskaller er vanlig. Halloween gjør grusomme og tragiske ting trivielle - og til og med morsomt. En knivstukket person blir for eksempel plutselig veldig stilig. 

Barn utsettes for en ekstremt dobbeltmoral og motstridene budskap. Til vanlig oppfordrer vi til det gode...men på denne dagen? Da er alt lov - du skal helst være ond! Vi lærer også barn at det er viktig å ikke stole på alle fremmede og ta visse forhåndsregler. Men på halloween så oppfordrer vi dem til å ta i mot de de får hos totalt fremmede mennesker.

Jeg liker ikke retningen halloween utvikler seg i. Feiringen blir bare mørkere og mørkere for hvert år. Jeg syntes personlig det er nok av grunner til å ikke feire halloween. Gjerne kall meg kjedelig. Men jeg gidder ikke å ta del i noe som jeg anser bortkastet tid og fremming av det som etter mitt syn er feil verdier. Det å tro at halloween ikke på noen som helst måte kan virke skadelig, mener jeg er naivt. 

https://www.youtube.com/watch?v=CE_bPQVytiE 

Ett blant mange litterære mirakler i Koranen

Bien - en velsignelse

Alt som Gud har skapt, har sin egen plass i skapelsen og er av stor betydning. Men noen skapninger blir ekstra fremhevet av Gud i Koranen. En av dem er bien. Det er til og med en egen sura som har fått navnet etter dette lille innsektet. Gud sier i Koranen i sura 16 ayat 68-69:

Overført betydning: "And your Lord inspired to the bee, “Take for yourself among the mountains, houses, and among the trees and [in] that which they construct. Then eat from all the fruits and follow the ways of your Lord laid down [for you]". There emerges from their bellies a drink, varying in colors, in which there is healing for people. Indeed in that is a sign for a people who give thought" (16:68-69). 

Ut ifra dette verset får vi vite at den søte, rene og komplekse substansen som dette lille innsektet produserer, honning, har en helende effekt på mennesket. Bien kan man finne over hele jordkloden og er ikke begrenset til én bestemt lokalisasjon. Og ut ifra nyere forskning kan man også påstå at honning sannelig gir positive helseeffekter. 

Et annet mirakel ved disse to ayatene er at verbene på arabisk er bøyd etter hunkjønn. Dette vil si at honningbien, i følge Koranen, er hunkjønn. Selve ordet som blir brukt om honningbie, "nahl", er verken hankjønn eller hunkjønn. Med det er altså verbene som er bøyd etter hunkjønn. Hvordan kunne en mann for 1400 år siden liksom tenke seg til kjønnet på honningbien?

Bien bruker utrolig masse tid, ressurser og kompiserte handlinger for å produsere denne fantastiske honningen. Bien underkaster seg Gud og gjør det det er ment til å gjøre. Bien slurver ikke og søker kun rene, urørte og friske blomster. Når bien forsyner seg av blomsten, så gir hun mer av seg selv en det hun tok. Bien konkurerer ikke med andre bier, men samarbeider. Dersom hun vet om steder med gode blomster, så deler hun dette med de andre. Dette gjøres med en spesiell dans - "bidedansen" også kalt "Waggle dance". Det hevdes at Aristoteles var en av de første som studerte bienes kommunikasjon. 

Bien har mange gode egenskaper som vi mennesker har å lære av. Samme hva vi søker, jobb, penger eller mat, så bør det være rent og godt. Vi bør i tilgg forsøke å gjøre det beste ut av livet, samme hva det er. Akuratt slik som bien. I relasjoner så bør vi, slik bien gjør i relasjon til blomsten, gi noe tilbake. Helst noe bedre. Vi bør også være flinke til å samarbeide med hverandre i stedet for å bare "kjøre vårt eget løp". Vi er en del av en større flokk hvor kommuikasjon og kompromisser er viktig. 

Hehe kjenner jeg blir helt fascinert av denne waglingen:

• http://khaleafa.com/the-honeybee-a-blessing-from-allah/
• http://www.quranmiracles.com/2011/05/female-honeybee-builder-of-her-own-cell/
• http://www.quranmiracles.com/2011/03/the-female-honeybee%E2%80%99s-abdomen-and-the-healing-power-of-honey/

Vakre Norge i vakre bilder

Becoming a Muslim: My story by Jon Dean

Å tenke utforbi boksen

Ett annet innlegg som tar litt for seg litt av det samme: 
http://fjorderogmoskeer.blogspot.no/2013/06/kan-det-finnes-liv-etter-fdselen.html 

Depressive symptomer blant ungdom

Velstanden i Norge har aldri vært høyere. Likevel øker antall personer med depressive symtomer i landet. Særlig blant unge. Ifølge reseptregisteret bruker nærmere 6000 ungdommer antidepressiva. Tallet har aldir vært høyere. En fersk studie ifra NTNU viser at en av seks ungdommer i videregående skole har selvmordstanker. Jentene topper statistikken. I den årlige rapporten Ungdata fra forskningsenteret NOVA viser at en av fire jenter mellom 15 og 16 år viser deppresive symptomer. Disse funnene er for mange oppsiktsvekkende. Rusmisbruk er på vei ned, mobbing øker ikke og ei heller familiebrudd, noe som tradisjonelt sett har blitt sett på som hoverdårsakene til depresjon blant unge. Hva er det problemene handler om?

Økt andel depresjoner kan ha sammenheng med økt befolkningsvekst og at det er blitt lettere å kartlegge hvor mange som lider av en psykisk. Dette blant annet grunnet mindre tabu knyttet til det og bedre kartleggingsverktøy. Men mye tyder på at bildet er større, mer sammensatt og rommer mer enn som så. 

Det har vist seg at det eksisterer et økende press blant ungdom på flere plan - sosialt, økonomisk, skole, trening, kosthold og utseende. Du skal blant annet være populær, ha mange venner, gjøre det godt på skolen, være tiltrekkende, ha en veltrent tynn og muskuløs kropp og være velbereist. Særlig jenter viser seg å legge ekstra press på seg selv - de blir aldri gode nok. Dette, kombinert med dårlig selvtilitt og en viss sårbarhet, tror jeg er svært uheldig. Det er trolig flere faktorer som kan medvirke til et slik destruktivt tankemønster. Noe som er med på å forsterke dette tror jeg er sosiale medier. Og blogger. 

Sosiale medier mener jeg er en av næringsstoffene til skyggesiden bak den glitrende fasaden. Sosiale medier, som for eksempel facebook, kan være noe veldig bra og føre folk tettere. Det gjør det lettere å holde kontaken med venner og gir muligheten til å dele betydningsfulle øyeblikk. Men ulempen med alt dette er at vi lettere sammenlikner oss med andre og lett kan havne i fallgruven med å tenke at "alle andre" lever så vellykkede liv - hvorfor ikke jeg? Alt blir så synlig. Misunnelse kan oppstå og skammen for å ikke gjøre nok ut av livet. Å tilbringe mye tid på pc og mobil gjør oss i tilegg mindre tilstede i det verdifulle øyeblikket. Man kan lett havne i en tilværelse hvor man blir forvirret over hvor livet befinner seg - på kjermen, i fremtiden eller her og nå?

Det er viktig å kunne se andre lykkes og glede seg over andres gleder. Det er også viktig å kunne se det gode i livet og dele det med andre. Men er det sunt å dyrke sitt eget liv og fremstille det som mest mulig "perfekt"? Hvor går grensen for når det blir for mye og nærmest tipper over til narsisissme? Hvor går det fra å være en sunn del av å dele gleder til å bli et mansik jagende behov for andres bekreftelser, oppmerksomhet og "likes"? Jeg tror det netopp er denne balansen flere unge blant annet sliter med å finne. Usikkerhet, dårlig selvtilitt, indre uro og et jag etter det "perfekte" og andres anerkjennelser tror jeg er en dårlig match. 

http://www.nrk.no/norge/pillebruken-blant-unge-oker-1.11761280
http://www.sykepleien.no/nyhet/1719315/unge-jenter-sliter-psykisk
http://www.ungdata.no/id/27799.0
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/1-av-4-jenter-pa-10-trinn-har-depressive-symptomer-7688419.html
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oppvekst/debatt-i-kveld-tre-av-ti-jenter-stresser-seg-syke/a/23296407/
http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2014/Ungdata.-Nasjonale-resultater-2013
http://www.vg.no/nyheter/meninger/skole-og-utdanning/det-tause-opproeret/a/23299595/

"Islamsk stat" - er den islamsk?

Volden som har skjedd og skjer i Syria og Irak har som kjent vakt stor oppsikt den siste tiden - blant muslimer og ikke-muslimer. Over alt i verden går muslimer i protest mot de voldelige, esktremistiske og urettferdige handlingene som såkalt "Islamsk stat" (IS) utfører. 

Her snakker Shabir Ally mer rundt hvorfor islam faktisk sterkt fordømmer slike handlinger:

Medias påvirkning på kvinners (og menns) psyke

Det er synd hvordan alt for mange kvinner idag strever med å se best mulig ut. Det er synd at det for mange er utseende, eksponering av kropp og oppmerksomhet fra det motsatte kjønn som gir slevtilitt og følelse av å være verdt noe. Jeg mener at dette sliter på kvinnene psykologisk, gir falsk frihet, undertrykkelse og i hverstefall bidrar til dehumanisering. Det er ikke bare musikkindustrien, slik videoen nedenfor delvis illustrerer, som bidrar til dette sørlgelige fenomenet. Også blant annet film og reklame har som kjent en utrolig stor påvirkningskraft. 




Her er en sørgelig men mye sann kommentar:

Mu(sick)

Ung kvinne som får frem hvilket budskap store deler av musikkindustrien har, og hvordan det virker destruktivt på vår mentalitet (videoien er litt ødelagt og bildet stopper opp ifra 1:47-3:24).

Noen små tanker rundt begrepet religion

Ordet og begrepet "religion" klinger for de fleste ikke særlig godt i ørene. Assosiasjoner som krig, problemer, hjernevasket, overtro, tilbakestående, firkantet, trangsynthet, naivitet, kulturbetinget, menneskeskapt, tvang, makt, falskhet og lav refleksjonsevne kan komme opp i tankene. Religion er ikke en del av "det moderne mennesket". Religion er ikke en del av det "moderne samfunnet". Det tilhører den uopplyste fortiden der det blant annet fungerte som et "opium" - religion skapte en virkelighetsfjernhet blant befolkningen. Andre mener at religion kun en menneskeskapt tomhet som ble til for å kunne gi en form mening til den ellers så kaotiske tilværelse.

Men hva er da egentlig religion? Offisielt sett så kan man si at religion er et trossystem som tar for seg det eksistensielle med den menneskelige tilværelse. Men jeg mener at begrepet religion er langt mer vidt dekker mer enn som så. Jeg vil påstå at religion ikke bare er hinduismen, buddhismen, jainismen, taoismen, sikhismen, zoroastrismen, samaritaisme, mandeaisme, jødedom, kristendom og islam, for å nevne noe.

Jeg vil gå så langt til å si at alle mennesker har en religion. Alle mennesker er mer eller mindre religiøse. På sin måte. Noen kan for eksempel nærmest få en "religiøs opplevelse" under en konsert, andre i mens de er på en fotballkamp. Jeg våger videre å si at alle mennesker har sin "gud". For hva er en gud? Det er noe som styrer din hverdag, påvirker deg, noe som du prioroterer, former deg og dine mål, motiverer deg, noe du dyrker, som du finner mening i og som betyr mye for deg. For mange kan livet bli styrt av trening, sunn mat, tv-serien, popstjernen, moteikonet, det motsatte kjønn, penger, sosial status, jobben, sitt eget ego eller av andre mennesker og behovet for å bli anarkjent. Dette mener jeg da blir deres gud. I den moderne tidsalder har vi ikke noe særlig eksplisitt flerguderi i form av statuer. De dukker opp i andre former og varianter. Skjult og åpenlyst. Noen ganger så ironisk åpenlyst som foreksempel ved å kalle kjendiser for idoler. Også et velkjent tv-program bærer det fantastiske navnet idol.

Alle mennesker har en gud - og hvilken form for gud som etter min mening er den sanne, fordelaktige, sunne, som bidrar til selvutvikling og som virkelig styrer, er en annen diskusjon. Men til slutt bør vi alltid fredelig avslutte med at vi mennesker er ulike og si "lakum deenukum waliya deen" (Quran, 109:6). Overført betydning: "For dere er deres religion, og for meg er min". 

Religion...

Farlig!

Hold det for deg selv

Ikke vis det

Hysj!

A Minority Within a Minority

Her er et utsnitt ifra forordene til rapporten "Report on Converts to Islam in the United Kongdom: A Minority Within a Minority", som omhandler vestlige konvertitter til islam. 

Kilde: http://faith-matters.org/images/stories/fm-reports/a-minority-within-a-minority-a-report-on-converts-to-islam-in-the-uk.pdf

Konvertittvideo

Dagens misforståelse

"We as women want to be loved, we want to be valued, we want someone to surprise us with roses, and write us cute love songs on their guitar, we want to be in love with a man we can call our best friend. But somewhere along the way we have been falsely led to believe that in order to be loved... in order to be valued, we need to be sexually appealing and that if we are appealing, that love we seek will come to us." - Christian woman

Kilde: http://www.confessionsofateenagebride.com/2014/06/modest-is-not-hottest.html?spref=fb&m=1

Tenk over før du sier noe

I antikkens Hellas var Sokrates kjent for å sette kunnskap høyt. 

En dag traff en bekjent den store filosofen og sa: 
"Vet du hva jeg nettopp hørte om din venn?" 
"Vent litt," svarte Sokrates. "Før du forteller meg noe, ønsker jeg at at du lar det passere gjennom en liten test. Den kalles trippel filter test." "Trippel filter?". "Det stemmer," fortsatte Sokrates.

"Før du forteller meg noe om min ...venn, kan det være en god idé å ta et øyeblikk og filtrere det du skal si. Det er derfor jeg kaller det trippel filter test. Det første filteret er sannhet. Har du forsikret deg om at det du skal fortelle meg er sant? ". "Nei," sa mannen, "faktisk har jeg bare hørt om det."

"Greit," sa Sokrates. "Så du vet egentlig ikke om det er sant eller ikke. La oss nå prøve det andre filteret, filteret om godhet. Er det du er i ferd med å fortelle meg om min venn godt?". "Nei, tvert imot ...".

Sokrates fortsatte "Så du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på at det er sant. Du kan fremdeles bestå prøven, fordi det er ett filter igjen: filteret om nytten. Er det du vil fortelle meg om min venn til noen nytte for meg? ". "Nei egentlig ikke ...??".

"Vel," konkluderte Sokrates, "hvis det du vil fortelle meg hverken er sant eller godt eller enda til nyttig, hvorfor fortelle meg det i det hele tatt?"

"Den som taler ufint om andre i ditt nærvær, taler ufint om deg i ditt fravær."

Bekledning - et vanskelig tema

I den siste tiden har jeg prøvd ut å gå med sjal. Jeg likte det. Virkelig. Følte jeg fikk en tiknytning til Gud som ikke kan forklares. Sjalet ble en naturlig del av meg, som betydde mye for meg og som minnet meg på om å være en god person. Det fikk meg til å bli mindre selvopptatt og bruke mndre tid og ressurser på å 'se bra ut'. Det minnet meg på å ha større fokus på indre og meningsfulle i stedet for det ytre og overfladiske. Holdt det lenge kjult for familien min (som bor på vestlandet) i frykt for at det skulle bli for mye for dem. Tenkte heller å forklare dem når jeg følte "tiden var inne". 

I løpet av tiden hvor jeg har gått med sjal har jeg ikke følt jeg har distansert meg ifra det norske samfunnet. Generelt er også folk idag veldig åpne og tolerante og respekterer stort sett at vi mennesker ikke alltid er like og foretar oss identiske valg i livet. Jeg har ikke hatt problemer med å forholde meg til etniske norske ikke-muslimer, og føler heller ikke at de har hatt problem med å forholde seg til meg. 

Har skrevet innlegg om hijab før, og mener stort sett det samme. Jeg mener fortsatt at hver og en kvinne har rett til å velge selv hvordan hun måtte ønske å gå kledd og hva hun føler seg mest komfrotable i. Jeg mener fortsatt at hver og en kvinne selv måtte velge hvor mye kropp hun eventuelt vil vise. Hvis du har friheten til å kle av deg må du også ha friheten til å kle på deg. Jeg mener fortsatt at det å dekke seg til også kan være et feministisk og frigjørende valg. 

Mennesker vil aldri være helt like. Spesielt nå som vi lever i et flerkulturelt, flerreligiøst og globalisert samfunn så kommer dette viktige spørsmålet frem: - skal vi tvinge folk til å bli helt helt lik majoriteten? Eller skal vi godta at vi alle er unike og har rett til å ta egne betydningsfulle valg, bare disse valgene selvsagt ikke er direkte til skade for andre mennesker? Er ikke egentlig det viktigste hvordan vi er og behandler hverandre? Er det ikke egentlig viktig at vi klarer å leve med hverandre på tross for våre forskjeller? 

I dangens "frie og demokratiske" samfunn så mener jeg at vi kan forvente dette. Vi kan forvente at folk skal respektere andres valg, selv om de ikke nødvendigvis går så godt overens med våre egne valg. Jeg mener vi skal tollerere at vi er ulike. Hvis ikke så blir det etter mitt kjønn undertrykkelse. Man kan snakke pent om begrepet tilpasning og viktigheten av å ikke støte folk, men hvor går da grensen? Eller, hvor frie kan vi da være? Og hvem er det som støter hvem?

For ikke så lenge siden fant min mor tilfeldigvis ut av det. Hun fant ut av at jeg dekket til håret mitt. Det var et sjokk for henne. Og det forstår jeg godt. Jeg vet godt jeg har tatt et meget spesielt valg, og dermed følgelig ikke kan forvente noe "hurra". Jeg har fra starten vært forberedt på å møte masse motgang. Det har til tider vært veldig vanskelig, men har ingenting jeg skulle ha sagt. 

Foreldre, spesielt mor, har en såpass høye rolle i islam at jeg nå har forklart at jeg ikke skal dekke håret mitt mer. Akuratt på dette tidspuntk så følte jeg at ulempene nesten var større enn fordelene. Også er det jo et faktum at hodesjal ikke er det viktigste i religionen. Hodesjal er også kun en del av bekledningen, og faktisk ikke nødvendigvis det viktigste. Så alt for mange muslimer har dessverre misoppfattet nettopp dette. Det er derfor ikke uvanlig å se kvinner som dekker håret sitt med stramme tighst, høye hæler og tonnevis med sminke. En kvinne uten sjal men ellers normal dekkende bekledning og naturlig sminke har som nevnt i ett tidligere innlegg mer "hijab" enn kvinnen nevnt ovenfor. Hijab handler dessuten også om indre kvaliteter. Men det betyr likevel ikke at det å dekke til håret ikke er noe som kan være godt og til fordel for enkeltinvidiet. 

Byebye my lovely headscarf <3

Konvertitter satt på spissen

Konvertitter er...
- naive
- ufrie
- hjernevasket
- tilbakestående
- trangsynte
- lite reflekterte
- landsvikere
- egoistiske
- farlige
- ekstremister
- har behov for tilhørighet
- sosialt svake
- psykisk svake

Konvertitter er ikke...
- frie
- selvstendige
- reflekterende
- tolerante
- åpne
- utdannede
- akademiske
- kritiske
- kunnskapsrike
- hensynsfylle
- fredfulle
- glade
- sterke

Konflikten i Israel og Palestina enkelt forklart