I want happiness

Jihad i Danmark

The message

En litt eldre men meget god film. Sett av tre timer dersom du vil vite hvordan islam startet og utartet seg. For noen kan det være litt lettere i tillegg til mer underholdene å se det i en filmatisert form sammenliknet med muligens tunge historievitenskapelige bøker. 

Ulike øyne - ulike versjoner

Det øverste bildet er laget av selveste SIAN (stopp islamiseringen av Norge). Bildet gir en enkel og raskt innsyn i deres forståelse av islam og muslimer generelt - og deres oppfatning over hvor storslått "vår" kultur er i motsetning til "deres".  Som motsvar komponerte revertitten Linda Alzaghari et tilsvarende bilde som er (etter min mening og stort sett de flestes) langt mer representativt og virkelighetsorientert. Dette illlustrerer litt av islammotstandernes sneverhet. Når det kommer til klesdrakter så har de muslimske (og generelt de asiatiske) landene et sterk mangfold i klestradisjonene. Men uansett det å drive å rakke ned på hverandre syntes jeg blir og er noe unødvendig uansett hva det måtte gjelde. Tilleggsvis så har SIAN sterke tendenser til å blande kultur og religion. 

Fellesskapets betydning

Kom over denne historien tilfeldigvis på nettet. Om den er sann eller ikke har jeg ingen innsikt i, men syntes den likevel illustrerte noe vakkert. 

"An anthropologist proposed a game to the kids in an African tribe. He put a basket full of fruit near a tree and told the kids that who ever got there first won the sweet fruits. When he told them to run they all took each others hands and ran together, then sat together enjoying their treats. When he asked them why they had run like that as one could have had all the fruits for himself they said: ''UBUNTU, how can one of us be happy if all the other ones are sad?''

'UBUNTU' in the Xhosa culture means: 'I am because we are'."

http://www.harisingh.com/UbuntuAge.htm

Tre kvinner - tre historier

Kristiane Backer


Maya Wallace


Lauren Booth

Never ending story

At muslimer ofte kommer i "forsvarsposisjoner" er ikke noe særlig uvanlig. Dette kan i flere tilfeller være forståelig ut ifra visse perspektiver, men også ganske så utmattende for dem som faktisk prøver å leve som fredfulle mennesker i harmoni med samfunnet. Her er en "forsvarstale" ifra Mehdi Hasan: