Islam sees på av mange som en
svært streng religion. Alt virker så ytre styrt. Det å være menneske handler om gode indre verdier, ikke for eksempel om hvordan man går kledd? Hvorfor så mye du ikke kan gjøre? Hvorfor så mange
regler? Realiteten er at det egentlig er svært få ting
man bør holde seg unna og svært mange ting du ikke trenger
å holde deg unna. I tillegg er alle "reglene" islam til det beste for menneskene som individ og som samfunn, enten vi klarer å forstå det eller ikke. I vesten har man de sist ti-årene hatt en tendens til å frem-
og utheve det som blir sett på som såkalte "synder". Disse
”gledene” ser mange på som helt nødvendig i livet og det er kun en person med
”liten livsgnist” som holder seg unna dette. Hva er egentlig viktig
i vår liv her på jorda? De fleste vil være enige å si relasjoner til andre
mennesker og å prøve å være "god". Det er det vi alle i slutten vil
sitte igjen med og som er det fundamentale for menneske. Men hva er det flertallet egentlig syntes er viktig på daglig
basis? Vi har problemer med at vi kjøper for mye, spiser for mye og drikker for
mye. Hva er våre interesser? Er interessene vi har i dag gode interesser og
fører de til lykke og tilfredshet?
Mennesket den frie vilje der mennesket selv kan velge mellom å begå gode handlinger og onde. Vi er likevel også skapt svake og faller regelmessig inn i handlinger som ikke er til det beste (synder) - man gjør ofte noe som man vet ikke er bra for oss og man unngår å gjøre ting som man egentlig vet er til det gode. Dette tror jeg alle som leser kan kjenne seg igjen i dersom de tenker litt over det. Dette er naturen til mennesket som er skapt av Gud og Hans visdom. Islam handler om i bunn og grunn å være et godt menneske og erkjenne den ene Gud som er årsaken til at vi alle sitter her. Et godt mennesket innebærer blant annet å strebe etter godhet, ærlighet, rettferdighet,
solidaritet, toleranse, respekt, standhaftighet, tålmodighet og takknemlighet. Videre innebærer det å forstå viktigheten av ydmykhet, renhet og fred. En muslim skal også søker tilflukt ifra grådighet, falskhet,
selvhøytidelighet, arroganse, ignoranse og flerguderi (shirk). En muslim skal heller ikke stjele, være aggresiv, dominerende og voldelig. Viktig er det å ikke dømme andre for det vi ikke vet – det er kun én som er i
stand til det. En muslim skal også strebe etter viktigheten av å ikke for mye tenke på hvordan vi
fremstilles for andre, men heller
vite og forstå at Gud vet alt som eksisterer i våre hjerter.
Tro og handling
Islam lærer at tro og handling går
hånd-i-hånd. Det er ikke nok med
bare å tro eller å mene noe. Man må også handle, snakke og leve etter det vi tror på. Hvis ikke blir tankene ikke av særlig høy verdi. Det nytter for eksempel ikke særlig mye å mene at baksnakking er et onde dersom du driver på med dette daglig selv. Islamsk sett så nytter det heller ikke (for deg selv) å gi 100 000 kr til barn i afrika dersom du gjør det for at andre skal tenke godt om deg. Det holder altså ikke bare å ha det i
hjertet på samme måte som handlinger ikke har noen verdi hvis gode intensjoner ikke er på plass. Hvis du følger dette, da kan du kalle det ekte tro. På den måten blir hele tilværelsen dypere og mer meningsfull. Man finne muslimer i begge ekstremer. På den ene siden dem som ytre sett virker veldig praktiserende og som ikke har de rette intensjonene bak enten på grunn av "blind tro", kultur, lav kunnskap eller andre årsaker. På den andre siden finner du dem som tror i hjertet, men som ikke gidder eller forstår meningen bak den islamske levemåten ("det holder med å bare tro"). Åsaken til dette er ofte lik som den førstnevnte. Det optimale er en balanse der en forstå viktigheten av begge fenomenene tro og handling og hvordan dette har en gjensidig påvirkning på hverandre.
Islam er "a way of life" - det er en livsstil og en komplett måte og guid til å leve livet sitt på en best mulig måte. Islam lærer å ikke fullstendig leve for dette livet (dunya) - det vil før eller siden forsvinne. Man skal invistere hovedsaklig i det neste liv - som er det ordentlige og varige - vårt endelige hjem. Men likevel skal man ikke trekke oss tilbake i et kloster eller hule for tilbedelse - men "jobbe" på denne jorden, bruke dunya, delta i samfunnet og bry oss om hverandre. På denne måten fører det til godt i både dette og i det neste liv. Men faren for drukning i dunyas glitrende, forlokkende og lett tilgjengelige tilfredsstillelser er stor. Man må forsøke å bruke broen for å nå målet - ikke stoppe opp av fasinasjon og glemme hvor vi skal henn, vår mening og vårt mål. Å være muslim handler om å forsøke å finne den gylne middelvei. Ingenting er tvang - alt er fullt
og helt opp til deg selv. Som nevnt har ingenting en verdi for pesonen hvis ikke hun/han har forstått årsaken bak handlingen og gjør det av egen fri vilje.
De fem søyler og de seks
trosartikler
Man kan enkelt si at islam er bygget på fem søyler og seks trosartikler. Søylene er trosbekjennelsen, bønnen, fasten, pilegrimsreisen og veldedigheten. Viktig å fremheve er at islam starter ikke med lover og regler, men først og fremst med selvrefleksjon og streben etter godhet og sannhet. Deretter kommer det andre naturlig dersom din tro ligger i hjertet. Det essensielle er at dette må komme av eget initiativ og egen vilje. De fem søylene som er essensielt i islam er full av visdom - det er lett å overse dette dersom man leser i overflaten. Da kan det hele virke firkantet og ”ytre-fokusert”. Både søylene og trosartiklene er retningslinjer og rammer for religionen og de bygger begge logisk på hverandre. Alt i islam går til sist tilbake til tawheed (Guds enhet) og streben etter godhet for å oppnå spirituell utvikling, indre fred og harmoni.
Trosbekjennelsen: "Det finnes
ingen Gud utenom Gud, og Muhammed er Hans siste profet". Dette er
det mest essensielle med hele troen. Hele universet har én Skaper som det
underkaster seg. Denne éne Skaperen er noe så høyt og noe så stort av vi ikke
er i stant til å fatte det – Gud er uten like. Den andre delen av
trosbekjennelsen handler om at vi vitner om at Gud har sendt ned flere sendebud
til menneskeheten og at det siste sendebud før vår tid vil nå enden, var og er Muhammed (fvmh).
Bønnen: å minnes Gud
gjennom bønn fem ganger til dagen. Hvorfor be? For å minnes på å styrke troen
med Gud. Handler om å opprettholde kommunikasjon og kontakt for å komme Ham
nærmere. Bønnen virker i tillegg rensende for hjertet og sjelen, gir indre ro
og balanse. Bønnen i islam er selve grunnstammen som må til for at det andre
skal utvikle seg. Ingen annen ”hellig” mellomledd er nødvendig. Bønnen i islam
er et direkte forhold mellom deg og Gud. Ett annet viktig moment å nevne med bønnen og en av årsakene til at vi skal be ut ifra et islamsk synspunkt, er at selv om hjernen tror/vet at den vet, så glemmer hjertet, dersom man ikke minner oss selv på det. For å ta et enkelt eksempel: vi vet alle at det ikke er fint å snakke bak ryggen på noen dersom du ikke hadde sagt det ved tilstedeværelse denne personen. Selv om vi vet dette så hender det at vi likevel gjør det. Her handler det også å minne hjertet dersom man virkelig vil oppnå visdom og ikke bare kunnskap. Så det er en form å minne hjertet ditt på hva som er ondt, hva som er godt, hvem du er, hvorfor du er her og hva som er meningen. Vi mennekser er glemsomme skapninger og trenger hyppige påminnelser.
Fasten: I løpe av ramadan
(fastemåneden) skal man ikke spise eller drikke mellom soloppgang og
solnedgang, man skal prøve å fokusere ekstra på å utføre gode gjerninger og
styrke forholdet til Gud. Man skal strebe oss etter det gode. Den fysiske fasten er ett utrykk for indre renselse. Gjennom å faste renser man både kropp
og sjel[1]. Viljen
og kontrollen over våre verdslige lyster og begjær øker med å faste. Ved å
avstå det som vanligvis er tillatt vil man mestre å avstå det som er forbudt i
andre tider. Ved å avstå det som er så viktig for mennesket, mat og drikke, vil
man altså lettere kunne avstå uønskede handlinger. Du vil komme nærmere
Skaperkraften og dermed oppnå en spirituell vekst. Fasten øker bevistgjørelsen
av Gud. 
Årsaken med fasten
er også å minnes på og gi empati med alle de menneskene som konstant lever i
sult. På denne måten er det lettere for oss å ofre og gi veldedighet. Man skal
bli bevisste på å ha respekt og takknemlighet for maten vi spiser og unngå fråtsing,
noe om dessverre er et økende problem på klodens bedre halvdel. For
mange er det ikke er en selvfølge med mat – flere millioner mennesker lever i
fattigdom og sult. De aller fleste er fullt klar over at det finnes sultende
mennesker – men hva vil det egentlig si å sulte? Det finnes også vitenskapelige
helsemessige fordeler med å faste. Fastingen forårsaker at hjernen produserer
mer endorfin som gir oss en følelse av tilfredshet (for depressive mennesker er
dette en god behandling), kolesterolet minker, magnesiumkonsentrasjonen i blodet
øker (dette er bare noen eksempler)[2]. Ramadan
er ment til å være en spirituell måned der man ikke bare skal fokusere på å
ikke spise, men også avstå i fra dårlige handlinger som baksnakking, lyving,
arroganse, grådighet osv. I løpet av ramadan skal man reflektere over livet,
øke bevisstheten om Gud, gi til dem som har mindre enn oss og rett og slett
forsøke å være så godt mennesket som mulig. Måneden avsluttes med en stor fest
(eid ul-fitr) der familie og venner samles.
Pilgrimsreisen: Hvis du har økonomi, helse og mulighet
for det, pålegges alle muslimer minst én gang i livet å utføre pilegrimsreisen
til Mekka. Dette er på lik linje som alle andre aspekter ved islam både en
fysisk og spirituell reise. Tro får en langt større indre verdi ved handling og er et svært
sentralt element i islam. Huse i Mekka - Kaba – blir sett på som Guds mest spesielle
hus og stammer i fra Abrahams tid. For at din ”hajj” skal bli akseptert, må du
ikke krysse Guds grenser og holde deg mest mulig syndefri. Du skal ikke lyge, være arrogant, stjele eller
være uhøflig. Du skal være mest mulig ren i hjertet, tanker, ord og handlinger. Du blir
kan bli testet i din tålmodighetsevne og holde fokus på Gud – han ser, hører og
registrerer alt. Hvis din
”hajj” blir akseptert, er det som å bli født på ny – syndefri. Alle dine
tidligere synder blir slettet. Dette er et av de mange tegn på Guds barmhjertighet.
Alle skal gå likt kledd, som symbol at alle er like ovenfor Gud. Som muslim er
det ingenting galt i å gå med fine klær til vanlig – Gud er skjønn og elsker
skjønnhet. Problemet blir når mennesker går med klær for å vise status, klasse
eller stil. Klærne skal være enkle (hvitt tøystykke). Denne enkelthetene er med
på å beskytte oss mot intensjoner som hindrer lys og renhet å inntre hjertet.
Veldedighet/velferdsskatt/almisse: Pålegg
om å betale av sine eiendeler til fordel for fattige og syke. Velferdsskatten
utgjør 2,5 % av formuen. Å gi til de fattige, de som har mindre enn oss
selv, er en viktig del av islam. I tillegg til de fem søylene har man også de
seks trosartikler hvor de viktigste tingene er nevnt: troen på den ene Gud,
troen på englene skapt for å tjene Gud, troen på de hellige skrifter, troen på
profetene sendt i fra Gud for å rettlede menneskene, troen på dommedag og
oppstandelsen, da alle vil bli holdt ansvarlig for sine handlinger og troen på
skjebnen.
Rammer og grenser
Alle de rammene islam setter for mennesket er
alene og ett satt for det beste for dem. Islam forteller hva som er dårlig for deg og hva som er dårlig for samfunnet som helhet. Islam er ikke bare en religion, men en komplett måte og leve på. Det er også et system. Bare se på øyets kompleksitet. Menneskeskapte ting som mobiltelefoner eller biler kan
ikke sammenliknes med et enkelt menneske øye. Hvordan kan vi tro at systemer
laget av oss mennesker er bedre enn vår Skapers system? At vi vet best hvordan
vi skal leve? Er det ikke logisk at det er hele universets Skaper, Kraft, Gud,
som best vet hvordan din fungerer optimalt og på best mulig måte? Islam gjenforener
alle mennesker og gir oss en mulighet til å leve i fred og harmoni. Hvis alle
skulle følge ”sine egne guder”, eller ”en-selv-gud”, sier det seg selv at det gir
utspring til kaos – alle har sine interesser, sine viljer, sine begjær. Islam gir mulighet til å skape en fast
samfunnsstruktur basert på familier og der folk er disiplinerte og fredfulle. Mange ting er noe du ser og forstår pga. din samvittighet og
fornuft gitt i fra Gud og andre ting er ikke alltid muligens like lett å forstå. Et barn
syntes ikke alt som foreldrene sier virker fornuftig, selv om det ofte er de
som vet best og har erfaringene og forståelsen. Men barnet har mye
vanskeligheter for å forstå dette. Alternativet er å gå i mot foreldrene å
gjøre det likevel eller å lytter og underkaster seg dem. Foreldrene vil jo kun
barnets beste. Rammene og grensene Gud har satt for menneskene, er til for vårt
beste enten om vi kanskje er klar over det eller ikke.
Eksempler på handlinger som verken er bra for oss og/eller samfunnet kan være lyge, stjele,
bruke vold og ta liv. Vi vet at det finnes flere i denne verden som
begår slike handlinger og at det ikke holder for dem å si ”jeg bare følte for
det, jeg hadde et slikt begjær”. Hvordan hadde denne verden vært hvis alle
skulle ”følge sine begjær”? De siste eksemplene var eksempler som omtrent alle
mennesker forstår og mener er galt.
Et barn vet ikke at det å springe over veien når det kjører biler er ”galt”.
Hvordan kan vi som mennesker tro at vi vet fullt og helt om hva som er ”bra” og
hva som ikke er det? I dag fremmes individuell frihet og ”gjør hva du vil”-
budskap i blant annet musikk, litteratur og film. Er det å omtrent ikke ha noen grenser bra
Islam blir det i grove trekk skilt mellom det som er plikt (fard), det du bør (sunna), det som er tillatt (halal) og det som er forbudt (haram). "Haram" og "halal" er to begreper de fleste av dagens
norske befolkning sikkert har god kjennskap til. Alkoholholdig drikke, blod og kjøttet til kjøttetende og
altetende dyr som griser, aper, hunder og katter blir for eksempel sett på som haram. Hvis det står om
livet til en sultene person, tillater islam fult og helt dette mennesket å
spise grisen hvis et er det eneste alternativet. Mange av reglene og grensene
kan virke merkelige og rare for noen, men det er viktig at vi er kun mennesker
og at Gud vet best hva som er bra for oss. Forbudene fungerer kun som beskyttende gjerder som er satt opp rundt livets fallgruver. De er enten skadelige for deg selv eller samfunnet du bor i. Noe har vi per i dag forsket oss frem på og noe har vi ikke funnet ut av enda. Ta alkohol for eksempel. Man ser at det er muligens noen fordeler ved drikken, men ulempene er langt større enn fordelene (samfunnskostnader, helseskade, familie, individ). Et annet kontroversielt
tema er svinekjøtt. Flere nyere studier viser at svinekjøtt ikke er det mest
heldige for menneskekroppen. Men til syvende og sist skal vi i grunnen ikke trenge vitenskapelige bevis eller grunner bak enhver regel. Adam og Eva fikk beskjed om å ikke spise ifra epletreet - de hadde ingen aning hvorfor. Det er her hengivelse til Gud alene - tawheed - kommer inn i bilde som videre fører til økt spiritualitet og indre fred.
Mennesket den frie vilje der mennesket selv kan velge mellom å begå gode handlinger og onde. Vi er likevel også skapt svake og faller regelmessig inn i handlinger som ikke er til det beste (synder) - man gjør ofte noe som man vet ikke er bra for oss og man unngår å gjøre ting som man egentlig vet er til det gode. Dette tror jeg alle som leser kan kjenne seg igjen i dersom de tenker litt over det. Dette er naturen til mennesket som er skapt av Gud og Hans visdom. Islam handler om i bunn og grunn å være et godt menneske og erkjenne den ene Gud som er årsaken til at vi alle sitter her. Et godt mennesket innebærer blant annet å strebe etter godhet, ærlighet, rettferdighet, solidaritet, toleranse, respekt, standhaftighet, tålmodighet og takknemlighet. Videre innebærer det å forstå viktigheten av ydmykhet, renhet og fred. En muslim skal også søker tilflukt ifra grådighet, falskhet, selvhøytidelighet, arroganse, ignoranse og flerguderi (shirk). En muslim skal heller ikke stjele, være aggresiv, dominerende og voldelig. Viktig er det å ikke dømme andre for det vi ikke vet – det er kun én som er i stand til det. En muslim skal også strebe etter viktigheten av å ikke for mye tenke på hvordan vi fremstilles for andre, men heller vite og forstå at Gud vet alt som eksisterer i våre hjerter.
Tro og handling
Islam lærer at tro og handling går hånd-i-hånd. Det er ikke nok med bare å tro eller å mene noe. Man må også handle, snakke og leve etter det vi tror på. Hvis ikke blir tankene ikke av særlig høy verdi. Det nytter for eksempel ikke særlig mye å mene at baksnakking er et onde dersom du driver på med dette daglig selv. Islamsk sett så nytter det heller ikke (for deg selv) å gi 100 000 kr til barn i afrika dersom du gjør det for at andre skal tenke godt om deg. Det holder altså ikke bare å ha det i hjertet på samme måte som handlinger ikke har noen verdi hvis gode intensjoner ikke er på plass. Hvis du følger dette, da kan du kalle det ekte tro. På den måten blir hele tilværelsen dypere og mer meningsfull. Man finne muslimer i begge ekstremer. På den ene siden dem som ytre sett virker veldig praktiserende og som ikke har de rette intensjonene bak enten på grunn av "blind tro", kultur, lav kunnskap eller andre årsaker. På den andre siden finner du dem som tror i hjertet, men som ikke gidder eller forstår meningen bak den islamske levemåten ("det holder med å bare tro"). Åsaken til dette er ofte lik som den førstnevnte. Det optimale er en balanse der en forstå viktigheten av begge fenomenene tro og handling og hvordan dette har en gjensidig påvirkning på hverandre.Islam er "a way of life" - det er en livsstil og en komplett måte og guid til å leve livet sitt på en best mulig måte. Islam lærer å ikke fullstendig leve for dette livet (dunya) - det vil før eller siden forsvinne. Man skal invistere hovedsaklig i det neste liv - som er det ordentlige og varige - vårt endelige hjem. Men likevel skal man ikke trekke oss tilbake i et kloster eller hule for tilbedelse - men "jobbe" på denne jorden, bruke dunya, delta i samfunnet og bry oss om hverandre. På denne måten fører det til godt i både dette og i det neste liv. Men faren for drukning i dunyas glitrende, forlokkende og lett tilgjengelige tilfredsstillelser er stor. Man må forsøke å bruke broen for å nå målet - ikke stoppe opp av fasinasjon og glemme hvor vi skal henn, vår mening og vårt mål. Å være muslim handler om å forsøke å finne den gylne middelvei. Ingenting er tvang - alt er fullt og helt opp til deg selv. Som nevnt har ingenting en verdi for pesonen hvis ikke hun/han har forstått årsaken bak handlingen og gjør det av egen fri vilje.
De fem søyler og de seks trosartikler
Man kan enkelt si at islam er bygget på fem søyler og seks trosartikler. Søylene er trosbekjennelsen, bønnen, fasten, pilegrimsreisen og veldedigheten. Viktig å fremheve er at islam starter ikke med lover og regler, men først og fremst med selvrefleksjon og streben etter godhet og sannhet. Deretter kommer det andre naturlig dersom din tro ligger i hjertet. Det essensielle er at dette må komme av eget initiativ og egen vilje. De fem søylene som er essensielt i islam er full av visdom - det er lett å overse dette dersom man leser i overflaten. Da kan det hele virke firkantet og ”ytre-fokusert”. Både søylene og trosartiklene er retningslinjer og rammer for religionen og de bygger begge logisk på hverandre. Alt i islam går til sist tilbake til tawheed (Guds enhet) og streben etter godhet for å oppnå spirituell utvikling, indre fred og harmoni.
Trosbekjennelsen: "Det finnes ingen Gud utenom Gud, og Muhammed er Hans siste profet". Dette er det mest essensielle med hele troen. Hele universet har én Skaper som det underkaster seg. Denne éne Skaperen er noe så høyt og noe så stort av vi ikke er i stant til å fatte det – Gud er uten like. Den andre delen av trosbekjennelsen handler om at vi vitner om at Gud har sendt ned flere sendebud til menneskeheten og at det siste sendebud før vår tid vil nå enden, var og er Muhammed (fvmh).
Bønnen: å minnes Gud
gjennom bønn fem ganger til dagen. Hvorfor be? For å minnes på å styrke troen
med Gud. Handler om å opprettholde kommunikasjon og kontakt for å komme Ham
nærmere. Bønnen virker i tillegg rensende for hjertet og sjelen, gir indre ro
og balanse. Bønnen i islam er selve grunnstammen som må til for at det andre
skal utvikle seg. Ingen annen ”hellig” mellomledd er nødvendig. Bønnen i islam
er et direkte forhold mellom deg og Gud. Ett annet viktig moment å nevne med bønnen og en av årsakene til at vi skal be ut ifra et islamsk synspunkt, er at selv om hjernen tror/vet at den vet, så glemmer hjertet, dersom man ikke minner oss selv på det. For å ta et enkelt eksempel: vi vet alle at det ikke er fint å snakke bak ryggen på noen dersom du ikke hadde sagt det ved tilstedeværelse denne personen. Selv om vi vet dette så hender det at vi likevel gjør det. Her handler det også å minne hjertet dersom man virkelig vil oppnå visdom og ikke bare kunnskap. Så det er en form å minne hjertet ditt på hva som er ondt, hva som er godt, hvem du er, hvorfor du er her og hva som er meningen. Vi mennekser er glemsomme skapninger og trenger hyppige påminnelser. Fasten: I løpe av ramadan (fastemåneden) skal man ikke spise eller drikke mellom soloppgang og solnedgang, man skal prøve å fokusere ekstra på å utføre gode gjerninger og styrke forholdet til Gud. Man skal strebe oss etter det gode. Den fysiske fasten er ett utrykk for indre renselse. Gjennom å faste renser man både kropp og sjel[1]. Viljen og kontrollen over våre verdslige lyster og begjær øker med å faste. Ved å avstå det som vanligvis er tillatt vil man mestre å avstå det som er forbudt i andre tider. Ved å avstå det som er så viktig for mennesket, mat og drikke, vil man altså lettere kunne avstå uønskede handlinger. Du vil komme nærmere Skaperkraften og dermed oppnå en spirituell vekst. Fasten øker bevistgjørelsen av Gud.
Årsaken med fasten
er også å minnes på og gi empati med alle de menneskene som konstant lever i
sult. På denne måten er det lettere for oss å ofre og gi veldedighet. Man skal
bli bevisste på å ha respekt og takknemlighet for maten vi spiser og unngå fråtsing,
noe om dessverre er et økende problem på klodens bedre halvdel. For
mange er det ikke er en selvfølge med mat – flere millioner mennesker lever i
fattigdom og sult. De aller fleste er fullt klar over at det finnes sultende
mennesker – men hva vil det egentlig si å sulte? Det finnes også vitenskapelige
helsemessige fordeler med å faste. Fastingen forårsaker at hjernen produserer
mer endorfin som gir oss en følelse av tilfredshet (for depressive mennesker er
dette en god behandling), kolesterolet minker, magnesiumkonsentrasjonen i blodet
øker (dette er bare noen eksempler)[2]. Ramadan
er ment til å være en spirituell måned der man ikke bare skal fokusere på å
ikke spise, men også avstå i fra dårlige handlinger som baksnakking, lyving,
arroganse, grådighet osv. I løpet av ramadan skal man reflektere over livet,
øke bevisstheten om Gud, gi til dem som har mindre enn oss og rett og slett
forsøke å være så godt mennesket som mulig. Måneden avsluttes med en stor fest
(eid ul-fitr) der familie og venner samles.
Pilgrimsreisen: Hvis du har økonomi, helse og mulighet for det, pålegges alle muslimer minst én gang i livet å utføre pilegrimsreisen til Mekka. Dette er på lik linje som alle andre aspekter ved islam både en fysisk og spirituell reise. Tro får en langt større indre verdi ved handling og er et svært sentralt element i islam. Huse i Mekka - Kaba – blir sett på som Guds mest spesielle hus og stammer i fra Abrahams tid. For at din ”hajj” skal bli akseptert, må du ikke krysse Guds grenser og holde deg mest mulig syndefri. Du skal ikke lyge, være arrogant, stjele eller være uhøflig. Du skal være mest mulig ren i hjertet, tanker, ord og handlinger. Du blir kan bli testet i din tålmodighetsevne og holde fokus på Gud – han ser, hører og registrerer alt. Hvis din ”hajj” blir akseptert, er det som å bli født på ny – syndefri. Alle dine tidligere synder blir slettet. Dette er et av de mange tegn på Guds barmhjertighet. Alle skal gå likt kledd, som symbol at alle er like ovenfor Gud. Som muslim er det ingenting galt i å gå med fine klær til vanlig – Gud er skjønn og elsker skjønnhet. Problemet blir når mennesker går med klær for å vise status, klasse eller stil. Klærne skal være enkle (hvitt tøystykke). Denne enkelthetene er med på å beskytte oss mot intensjoner som hindrer lys og renhet å inntre hjertet.
Veldedighet/velferdsskatt/almisse: Pålegg om å betale av sine eiendeler til fordel for fattige og syke. Velferdsskatten utgjør 2,5 % av formuen. Å gi til de fattige, de som har mindre enn oss selv, er en viktig del av islam. I tillegg til de fem søylene har man også de seks trosartikler hvor de viktigste tingene er nevnt: troen på den ene Gud, troen på englene skapt for å tjene Gud, troen på de hellige skrifter, troen på profetene sendt i fra Gud for å rettlede menneskene, troen på dommedag og oppstandelsen, da alle vil bli holdt ansvarlig for sine handlinger og troen på skjebnen.
Rammer og grenser
Alle de rammene islam setter for mennesket er alene og ett satt for det beste for dem. Islam forteller hva som er dårlig for deg og hva som er dårlig for samfunnet som helhet. Islam er ikke bare en religion, men en komplett måte og leve på. Det er også et system. Bare se på øyets kompleksitet. Menneskeskapte ting som mobiltelefoner eller biler kan ikke sammenliknes med et enkelt menneske øye. Hvordan kan vi tro at systemer laget av oss mennesker er bedre enn vår Skapers system? At vi vet best hvordan vi skal leve? Er det ikke logisk at det er hele universets Skaper, Kraft, Gud, som best vet hvordan din fungerer optimalt og på best mulig måte? Islam gjenforener alle mennesker og gir oss en mulighet til å leve i fred og harmoni. Hvis alle skulle følge ”sine egne guder”, eller ”en-selv-gud”, sier det seg selv at det gir utspring til kaos – alle har sine interesser, sine viljer, sine begjær. Islam gir mulighet til å skape en fast samfunnsstruktur basert på familier og der folk er disiplinerte og fredfulle. Mange ting er noe du ser og forstår pga. din samvittighet og fornuft gitt i fra Gud og andre ting er ikke alltid muligens like lett å forstå. Et barn syntes ikke alt som foreldrene sier virker fornuftig, selv om det ofte er de som vet best og har erfaringene og forståelsen. Men barnet har mye vanskeligheter for å forstå dette. Alternativet er å gå i mot foreldrene å gjøre det likevel eller å lytter og underkaster seg dem. Foreldrene vil jo kun barnets beste. Rammene og grensene Gud har satt for menneskene, er til for vårt beste enten om vi kanskje er klar over det eller ikke.
Eksempler på handlinger som verken er bra for oss og/eller samfunnet kan være lyge, stjele, bruke vold og ta liv. Vi vet at det finnes flere i denne verden som begår slike handlinger og at det ikke holder for dem å si ”jeg bare følte for det, jeg hadde et slikt begjær”. Hvordan hadde denne verden vært hvis alle skulle ”følge sine begjær”? De siste eksemplene var eksempler som omtrent alle mennesker forstår og mener er galt. Et barn vet ikke at det å springe over veien når det kjører biler er ”galt”. Hvordan kan vi som mennesker tro at vi vet fullt og helt om hva som er ”bra” og hva som ikke er det? I dag fremmes individuell frihet og ”gjør hva du vil”- budskap i blant annet musikk, litteratur og film. Er det å omtrent ikke ha noen grenser bra
Islam blir det i grove trekk skilt mellom det som er plikt (fard), det du bør (sunna), det som er tillatt (halal) og det som er forbudt (haram). "Haram" og "halal" er to begreper de fleste av dagens norske befolkning sikkert har god kjennskap til. Alkoholholdig drikke, blod og kjøttet til kjøttetende og altetende dyr som griser, aper, hunder og katter blir for eksempel sett på som haram. Hvis det står om livet til en sultene person, tillater islam fult og helt dette mennesket å spise grisen hvis et er det eneste alternativet. Mange av reglene og grensene kan virke merkelige og rare for noen, men det er viktig at vi er kun mennesker og at Gud vet best hva som er bra for oss. Forbudene fungerer kun som beskyttende gjerder som er satt opp rundt livets fallgruver. De er enten skadelige for deg selv eller samfunnet du bor i. Noe har vi per i dag forsket oss frem på og noe har vi ikke funnet ut av enda. Ta alkohol for eksempel. Man ser at det er muligens noen fordeler ved drikken, men ulempene er langt større enn fordelene (samfunnskostnader, helseskade, familie, individ). Et annet kontroversielt tema er svinekjøtt. Flere nyere studier viser at svinekjøtt ikke er det mest heldige for menneskekroppen. Men til syvende og sist skal vi i grunnen ikke trenge vitenskapelige bevis eller grunner bak enhver regel. Adam og Eva fikk beskjed om å ikke spise ifra epletreet - de hadde ingen aning hvorfor. Det er her hengivelse til Gud alene - tawheed - kommer inn i bilde som videre fører til økt spiritualitet og indre fred.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar