- Er ikke religion noe som er skapt av og for mennesket?
- Er ikke alle religioner på en eller annen måte sanne og gode? De leder vel til samme mål?
- Er ikke religion all rot til krig, uro og elendighet i verden?
Noen har en oppfatning av at
religion er menneskeskapt. Skapt av visse personer som er var ute etter makt og
rikdom, eller som rett og slett var sprøe. Var Jesus en mann som var ute etter kontroll over massene og velstand? Nei.
Abraham? Nei. Moses? Nei. Muhammed? Nei. Muhammed (fvmh) var kjent for å være den
ærlige, trofaste, rettferdige og tillitsfulle i samfunnet. Det er blitt beskrevet
i flere autentiske tekster – han er faktisk en av de mest beskrevne mennene opp
gjennom hele historien. Tekster som beskriver hans liv, væremåte og til og med detaljert beskrivelse av utseende. Det er også logisk at det er profeten Muhammed (fvmh) som det er mest historiske skrifter om i og med at han var den siste - det er ikke så lenge siden han gikk på jorda sett i litt større perspektiv. Tenk for eksempel alle de kildene vi har om de greske antikke filosofene? Etter hvert
som han ble leder, gikk han i mot alle normer som var til denne rollen med
blant annet ikke å kle seg i gull, diamanter og silke. Han kledde seg som den
vanlige mann og eide svært lite – man kunne ikke skille ham ut av folkemassen
basert på utseende. Hvorfor skulle han plutselig begynne å lure menneskene
rundt seg om at det finnes én Gud og at det er flere ”beskjeder” vår Gud
trenger å informere oss om? Jesus (fvmh) var på lik linje en uvanlig god og fantastisk
mann som utførte flere mirakler. Det er først i senere til at mektige menn har
oppdrettet den maktdominante kirken og alt det innebærer.
Alle religioner har noe godt
med seg og fører til samme mål – det finnes ingen sann religion alene. Disse
personene (hører til filosofien deisme) er i mot organisert religion og regler. Hvorfor så mange
regler? Men generelt i livet, fungerer noe egentlig bra uten noen regler? Enten
om det er en forretning, skole eller regjeringen. Er det noen systemer du kommer
på som fungerer uten regler? Vi trenger regler og grenser, det er nødvendig for
vårt samfunn – men når det kommer til religion vil vi ikke ha noen. Hvorfor? Jo
fordi vi ønsker å styre selv. Er det mulig at Gud er en som liker kaos og forvirring? Gud må da
kunne ha skapt én religion som kunne skape enhet blant menneskene og som
inneholdt den fulle forståelse og sannhet? En religion som lett kan forstås og
som kan veves inn i våre liv? Vi finner flere tekster på disse menneskene som
gjorde de utroligste ting og som til felles hadde ett budskap: Gud er én. Er
disse tekstene skrevet for moro skyld?
Noen mennesker som er tilhengere at deismen hevder da altså også at det finnes en Skaper, men at Skaperen aldri har blant seg inn i og
kommunisert med menneskene. Da setter du egenskaper til Gud som du ikke engang
vil sette på deg selv. Forestill deg en som vil starte en forretning, ansetter
folk for så ikke møte opp for å fortelle dem hva det er meningen de skal gjøre.
Er det en god forretningsmann? Hvis mennesker i et system ikke blir fortalt hva
de skal gjøre, kommer ikke dette systemet til å fungere. Andre stiller seg nøytrale til om
det fines en Gud eller ikke, eller de bryr seg rett og slett ikke. Det er ikke
viktig for dem. Disse kaller vi for agnostikere, eller en ”latere”
form for ateisme som benekter Guds eksistens. Det viktigste er
bare å være god. Å gjøre det rette å unngå å gjøre det som er feil.
Hva er egentlig
å være god? Det som du syntes er godt i dag kan du mene ikke er godt i morgen
og det jeg syntes er godt kan du kanskje ha motsatt oppfatning av. Hvis alt var
opp til oss selv er det vanskelig å finne ut hva som virkelig er godt i og med
at vi alle har ulike synspunkter og subjektive oppfatninger. Vi gjør ofte ting
som er til fordel til oss selv, ofte ubevisst, og det er ofte dette som er drivkraften til å
gjøre det som er ”godt”. Vi har visse karakteristiske og universelle trekk som
vi alle er enige en god person vil ha, blant annet ærlig, rettferdig, hjelpsom, sjenerøs,
omsorgsfull, ydmyk og trofast. En dårlig eller ond person vil de fleste være
enige har en eller flere egenskaper som grådig, arrogant, voldelig, dominant,
styrende, uærlig, baksnakkende osv. Men fortsatt, er det fullt og helt opp til
menneskene å definere hva som er godt og ondt? Hvilke handlinger som er gode og
hvilke som er dårlige? Hvem har egentlig rett til å bestemme det? Hvem er det
som vet best?
Det er flere
eksempler på ting som for ikke så altfor lenge siden ble sett på som en
kriminell handling og nå som noe helt tillatt. Det kan til og med gå så langt
som at det som før var kriminelt går senere over til å bli at den som sier det
er kriminelt er kriminell selv. For eksempel homofili som var før en kriminell
handling eller en form for sykdom og nå er det de som taler i mot det som er
syke: de er homofobe. Et annet eksempel er prostitusjon. Det er godt mulig at
om ikke så alt for mange år er dette en helt legalisert handling og de som er for det vil komme med gode og velformulerende argumenter for nettopp dette. Samleie før
ekteskap er verdt å nevne noe jeg vil hevde nærmest flertallet av vår
befolkning begår. Årsaken til dette ligger i måten samfunnet i dag forvrengt
presenterer dette emnet på. Man kan allerede se konsekvensene av dette.
Menneskene kan med andre ord vri, vende og argumentere for det meste og man bør
tenke seg om hvem som egentlig har det fulle rett på å fortelle oss hva som er
det fulle onde, hva som er det fulle gode og gradene i mellom. Hva som er rett
og hva som er galt, både som lover og som normer, har forandret seg opp i
gjennom tidene og vil fortsette å forandre seg. Hvor går grensen? Har vi mennesker grenser?
Det at religion kun er årsak
til krig og død i verden er absolutt en myte – en udatert klisjé. Ja, religion
har skapt og skaper en del konflikter og uenigheter, men alt i alt er religion
fredsskapende og noe som absolutt er til gode for menneskene – det er for
eksempel et faktum at religiøse mennesker er mer lykkeligere og har lavere
selvmordprosent enn ikke-troende. Hvis man ser på krig og dødstall opp gjennom
historien, er de fleste store krigene ikke oppstått som følge av religion.
Dette gjelder for eksempel både første verdenskrig og andre verdenskrig, vietnamkrigen med flere. Hovedårsaken til krig i verden er menneskenes grådighet –
behovet for makt, territorium, hevn og penger. Visse mennesker får aldri nok,
og den store egoismen for disse til å utøve både vold og drap på uskyldige
mennesker - enten om de måtte være religiøse eller ikke. Dessverre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar