Klok historie fra Jesus (a.s)

How can we stop ISIS?

Islams teologi er grunnleggende demokratisk og humanistisk

Godt skrevet av Farhan Shah i aftenposten:

"Å basere islamforståelsen på militante og konservative gruppers ideologiske syn er historieløst.

I en lang periode har islam på norsk jord blitt kritisert fra både kristne og sekulær-humanistiske hold.

Den nye versjonen for kristen polemikk mot islam – med klare historiske røtter og høyrepopulistisk undertone – fremstiller islam som blant annet en «essensiell» terrormilitaristisk ideologi, og skildrer profeten Muhammad som en Antikrist og en tydelig representasjon av en krigsfyrste som forkynner en bloddryppende volds- og krigsteologi - utstyrt med anlegg for pedofili.

Pepret med kritikk

Sekulære humanister retter den samme kritikken mot islam, som i en tidligere fase ble rettet mot kristendommen av opplysningstidens markante skikkelser og nyere ateistiske kritikere som Fredric Nietzsche, Ludwig Andreas Feuerbach, Karl Marx, Sigmund Freud, Arnulf Øverland og Bertrand Russell.

Disse kritiserte kristendommens natur som de forfektet inneholdt sterke elementer av overtro og overnaturlige elementer, samt en undertrykkende og voldsfremmende teologi.

I nyere tid har islam blitt pepret med kritikk fra sekulære, humanetiske hold, som gjennom en essensialistisk tanke forfekter at islamske lover fundamentalt sett er kvinneunderkuende, voldsfremmende, autoritære og anti-humanistiske. En slik kritikk er tett forbundet med en teologisk lære om (klassisk) sharia, den islamske lovkodeksen og hadith-litteratur.

Intellektuell dovenskap

Det er absolutt viktig at oppriktige og kunnskapsrike muslimske stemmer kritiserer en essensialistisk, reduksjonistisk og unyansert islamfremstilling. En slik fremstilling må kritiseres fordi slike islamtolkninger, fra et vestlig sekulært perspektiv, baserer tenkningen på selektive, isolerende og ikke-konstekstuelle fortolkninger av Koranen og anser disse som de eneste autentiske fortolkninger.

Denne tanken neglisjerer et bredt spekter av muslimske intellektuelle skikkelser, både fra fortiden og den nyere tid som har tolket Koranen og de islamske tekstene på annerledes vis.

Å basere islamforståelsen på militante og konservative gruppers ideologiske syn, innebærer fravær av en historisk-kritisk og kontekstuell tilnærming.

Når det er sagt, må det understrekes at det er muslimenes forpliktelse å foreta en historisk-kritisk studie av de overleverte tradisjoner. Tradisjoner som er i konflikt både med Koranen og den moderne menneskerettighetstenkningen. Å beskylde Vesten for muslimsk kollektiv dekadanse er rett og slett intellektuell dovenskap.

Saudiarabisk nattsvart ideologi

Det råder ingen tvil om at Vesten – især USA – har spilt sin rolle gjennom destruktiv geopolitikk og bidratt til finansiere den saudiarabiske militaristiske nattsvarte ideologi, som er ansvarlig for spredningen av militante og radikale ideologier i islams navn. Men – dette er kun en del av årsaken til den muslimske verdens patologiske og skrøpelige tilstand.

Som nevnt tidligere, er vestlig sekulær-humanistisk kritikk rettet mot islam relatert til to sentrale elementer: ideen om sharia og hadith-litteratur. 

Gjennom en helhetlig og kontekstuell lesing av Koranen, registrerer vi at bokens primære funksjon var å løsrive araberne fra ulike former for undertrykkelsesmekanismer til fordel for et rettferdig, demokratisk og humanistisk samfunn.

Det teologiske grunnlaget til islam hviler på (etisk) monoteisme, som er direkte relatert til opprettholdelse av rettferdighet og likeverd. Derav termen etisk monoteisme. Koranen beordrer muslimer til å ikke blande deres tro, basert på humanisme, opprettholdelse av menneskerettigheter og moralsk sensitivitet med urettferdighet og despotisme.

Med andre ord, den islamske teologien er fundamentalt demokratisk, humanistisk og menneskerettighetsorientert. Fra år 610 til 661 e.Kr, som regnes som den første islamske perioden, var det dette menneskerettighetsorienterte idealet som dominerte muslimske samfunn.

Shariah er ikke guddommelig

Det hersker en utbredt misforståelse blant muslimer og ikke-muslimer knyttet til ideen om shariah, tolket som den guddommelige lovkodeks. Begrepet shariah er avledet fra det klassisk arabiske ordet Shar`a, som betyr en naturlig strøm av vann.

Shariah er en allegori som står for «veien som fører til rennende elv». Med andre ord, shariah symboliserer utviklingsdyktige levesett. Shariah er ikke guddommelig. Tvert om er shariah menneskelige konstruksjoner og fortolkninger for å forstå Guds vilje (Koranen) i spesifikke historiske kontekster.

Ekspanderingen av det islamske imperiet til ukjente geografiske områder skapte nye utfordringer og behov, dermed utviklet det seg detaljerte juridiske lovgivninger for så å regulere nye sosiopolitiske forhold. Shariah er intet mer enn lovgivning (fiqh, rettsvitenskap) og personlige formeninger til klassiske muslimske jurister, farget av datidens klima.

Et eksempel er den fryktinngytende apostasitanken som knyttes til Koranen. Denne doktrinen har sitt egentlige utspring fra den rettslige tanken fra klassisk islamsk periode, som er et tydelig brudd med Koranens prinsipp om religionsfrihet. Religionsfrihet innebærer også frihet til forfall fra islam, uten noen former for psykologisk eller somatisk lidelse.

En av hovedårsakene til den uheldige utviklingen av sharia som anti-humanistisk er grunnet historiske politiske faktorer. Gjennom en assimileringsprosess av ikke-islamske elementer og egne politiske interesser, ble det islamsk-demokratiske politiske styret fra år 661 til 1200 omgjort til et kongedynasti.

Majoriteten av datidens monarker, teologer og jurister var dypt påvirket av det romerske og persiske riket og disse rikenes hierarkiske karakter, især det persiske, som var innlemmet i det muslimske imperiet.

Fra demokratisk til autoritært

Det var gjennom den klassiske islamske perioden (800-1200 tallet) at islam som en demokratisk, religiøs pluralistisk og humanistisk størrelse, ble forvandlet til et monarkisk og totalitært styre.

For å opprettholde det monarkiske herredømme og hierarkiske klasseskillet, produseres det blant annet lovgivning med hensikt å ivareta monarkenes maktinteresser.

Den eldste biografien om profeten Muhammad produseres av Ibn Ishaq (704-767), arabisk historiker. Denne biografien (norsk oversettelse: Profetens liv og levnet), påvirket av den imperialistiske konteksten, betegner og skildrer Muhammad som blant annet en krigsherre for destruktive og blodige krigføringer – blottet for sosialetiske, politisk-etiske og humanetiske verdier – gjennom å betone en form for voldelig krigsteologi.

Imperialistiske korantolkninger blir også produsert, i favør av monarkene og deres despotiske maktinteresser og motivasjoner.

I strid med Koranens grunnprinsipper

Hadith-litteraturen – basert på muntlige overleverte beretninger – blir av den muslimske majoriteten akseptert instinktivt som en av de autoritative og definerende tekstene hva gjelder koranfortolkning, eller som et utgangspunkt for en kontekstuell fortolkning.

Hadith-samlingene (tradisjonelle beretninger om Profeten Muhammad og hans følgere) ble først nedskrevet mellom 800-900 tallet (cirka to hundre år etter Muhammads død).

De mest eldste, plausible og anvendte hadith-samlinger innenfor sunnisekten er Sahih al-Bukhari og Sahih Muslim. Begrepet sahih betyr (godkjent). En godkjent (sahih) hadith er en beretning eller fortelling som er i harmoni med den fundamentale islamske læren i kraft av ortodoks tenkning.

En grundig kritisk analyse av hadith-materialet som faller inn i under kategorien «troverdig», svekker hadith-samlingenes posisjon som et hovedkriterium for koranfortolkning.

Hadith-litteraturen gir uttrykk for sterke overnaturlige, mytologiske, de-humaniserende, irrasjonelle og umoralske elementer det store flertall muslimer, som i sitt innerste vesen er humane og forstandige, vil forkaste og anse i strid med Koranens grunnprinsipper.

Det er som oftest disse anti-Koranske hadith-beretningene som blir brukt av islamfiendtlige krefter for å sverte profeten Muhammads karakter og Koranens natur.

Nytter lite med fordømmelse

Problemet ligger fundamentalt sett i den overleverte islamske kulturarven. Det nytter lite å fordømme degraderende skildringer av Muhammad og en voldsdiktatorideologi som en refleks av Koranen, så lenge det ikke oppfordres til reformasjon av tradisjoner og størknede koranfortolkninger.

Å anse menneskelige fortolkninger og beretninger – alltid et produkt av historiske omstendigheter og tenkemåter – som eviggyldige sannhetsåpenbaringer ekskluderer Koranens dynamiske natur og det sentrale prinsippet om kreativ nytolkning (ijtihad) og fornyelse (tajdid), i takt med den foranderlige sosiopolitiske virkeligheten.

Muslimske teologer og intellektuelle på norsk jord må bryte med imitasjontradisjonens lenker (taqlid), som har stagnert den frie intelligens samt den indre teologiske tenkningen i flere århundrer.

Det er høyst nødvendig å befri intelligensen vår fra lenkebinding og rigide tankemodeller skapt av beretninger ytret av fortidens personligheter i despotiske regimer. Om blind imitasjon hadde vært den sannferdige veien, så hadde profeten Muhammad fulgt fotsporene til sine forfedre.

Men enhver muslim vet at det ikke var tilfellet. Tvert om kjempet han mot deres dominerende arkaiske tradisjoner og kulturelle praksiser, til fordel for en humanisert, pluralistisk og egalitær samfunnsmodell.

En mørk blindvei

En kritikkløs aksept av de etablerte lovskolene og autoritetenes doktriner – som avspeiler de sosiale, politiske og økonomiske utfordringene og forholdene i de tidlige kongedynastiene – er uten tvil en mørk blindvei.

Revurdering og reform av den religiøse tenkningen og ulike praksiser i islam må gi svar på aktuelle utfordringer av sosiologisk, økonomisk, politisk og etisk art. Dette kan bare realiseres gjennom muslimenes befrielse fra dogmatiske, autoritære og konvensjonelle fortolkninger, samt gjennom å ta utgangspunkt i de åpenbarte menneskerettighetsprinsippene i Koranen.

Samtlige tradisjoner som hadith og fiqh må tolkes ut fra Koranens hovedprinsipper, for så å skille mellom det permanente (transhistoriske prinsipper) og det foranderlige (menneskelige tolkninger av åpenbaringen i spesifikke kontekster).

Dette omfattende, men essensielle reformasjonsprosjektet er en tvingende nødvendighet – på norsk jord."

Kilde: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Islamsk-teologi-er-grunnleggende-demokratisk-og-humanistisk--Farhan-Shah-8270511.html 

Forbud og påbud

Glimrende skrevet av Bushra Ishaq i kjølevannet av hijabdebatten: 

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Det-er-de-som-ikke-bruker-hijab-som-seksualiserer-plagget--Bushra-Ishaq-8275262.html

Her er ett annet bra innlegg av Muniba Ahmad:

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hadia-Tajik-snakker-om-oss_-ikke-med-oss--Muniba-Ahmad-8272002.html

Koranen og kvinner

En artikkel med navn " What the Koran really says about women" av Midtøst korrespondent Carla Power i The Telegraph:

http://s.telegraph.co.uk/graphics/projects/koran-carla-power/index.html

Den "gylne regel" er en uklisjébar leveregel som man finner i enhver religion. 

Arroganse

Vi mennesker har lett for å tenke at vi er bedre enn andre, enten på grunn av penger, utdannelse, utseende eller for eksempel nasjonalitet. En viktig påminnelse om hvor destruktivt arroganse kan være for sjelen:

Don't be afraid to jump. If you fall, He'll catch you. 
If you don't, you'll fly. - Yasmin Mogahed

Om vi alle klarte bare å leve litt mer etter dette prinsippet...

"When God blesses you financially, don't raise your standard of living. Raise your standard of giving".

Veldedighet er et sentralt fundamentet i islam. Ordet for den årlige økonomiske veldedigheten som også er den tredje søylen (zakat),  betyr "å vokse" eller "å bli renere". Men ut fra det islamke perspektive er ikke veldedighet bare penger - til og med et smil blir sett på som veldedighet. 

"When something bad happens you have three choices; you can either let it define you, let it destroy you, or you can let it strenghten you."

You think you are alive because you breathe air?
Shame on you, that you are alive in such a limited way.
Don't be without Love, so you won't feel dead.
Die in Love and stay alive forever.

- Rumi

Noen få utvalgte mirakler

Her er noen vers fra Koranen som i hvertfall fikk i gang min refleksjon for over tre år siden. Dette er eksempler på vers som avslører noe vitenskapen ikke har funnet ut av i den senere tid. Koranen er den samme som for 1400 år siden - så hvordan kunne en analfabet "gærning" midt i ørkenen vite dette? Eller står det noe høyere bak? Opp til deg selv å avgjøre. 

And the heaven We constructed with strength, and indeed, We are [its] expander (51:47)

Have those who disbelieved not considered that the heavens and the earth were a joined entity, and We separated them and made from water every living thing? Then will they not believe? (21:30)

The Day when We will fold the heaven like the folding of a [written] sheet for the records. As We began the first creation, We will repeat it. [That is] a promise binding upon Us. Indeed, We will do it (21:104)

And it is He who created the night and the day and the sun and the moon; all [heavenly bodies] in an orbit are swimming (21:33)

Then I swear by the setting of the stars. And indeed, it is an oath - if you could know - [most] great (56:75-76)

And you see the mountains, thinking them rigid, while they will pass as the passing of clouds. [It is] the work of Allah , who perfected all things. Indeed, He is Acquainted with that which you do (27:88)

Videre lesing: http://www.quranmiracles.com

Fragmenter av den til nå eldste Koranen funnet

Dette funnet bare styrker troen min enda mer med tanke på påliteligheten og det autentiske med Koranen. Dette er noe dessverre som mangler i de fleste religioner. Det blir bare ekstra tydelig hvordan islam på en troverdig og vakker måte avslutter og forener alle religioner:

"What may be the world's oldest fragments of the Koran have been found by the University of Birmingham.

Radiocarbon dating found the manuscript to be at least 1,370 years old, making it among the earliest in existence.

The pages of the Muslim holy text had remained unrecognised in the university library for almost a century.

The British Library's expert on such manuscripts, Dr Muhammad Isa Waley, said this "exciting discovery" would make Muslims "rejoice".

The manuscript had been kept with a collection of other Middle Eastern books and documents, without being identified as one of the oldest fragments of the Koran in the world.

When a PhD researcher, Alba Fedeli, looked more closely at these pages it was decided to carry out a radiocarbon dating test and the results were "startling".

The university's director of special collections, Susan Worrall, said researchers had not expected "in our wildest dreams" that it would be so old.

"Finding out we had one of the oldest fragments of the Koran in the whole world has been fantastically exciting."

Les resten på http://www.bbc.com/news/business-33436021?ocid=wsnews_chatapps_whatsapp_msg_trial_link1 

Islam i kvinner

Anbefaler alle nysgjerrige sjeler å se denne dokumentaren:

"10 helseråd fra folk til folk"

Per Fugelli og Benedicte Ingstad oppsummerer elegant ti helseråd i boken "Helse på norsk: god helse slik folk ser det":

1. Vær deg selv
   
2. Godta ufullkommenhet
   
3. Skap gode, nære fellesskap
   
4. Finn likevekt mellom arbeid, hvile og lek
   
5. Br uk naturen som helsekilde
   
6. Vær raus i møte med den andre
   
7. Vis måtehold både med nytelser og plikter
   
8. Se lyst på livet
   
9. Tro og håp er helsekilder
   
10. Spis sunt og gå eller løp tur, men med måte 
    
    

Forenklet historisk oppsummering

Yesterday I was clever, so I wanted to change the world.

Today I am wise, so I am changing my self.

- Rumi 

7 Things That May Surprise You About Muhammad

Av: Lesley Hazleton

Everyone knows his name. He was, and still is, one of the most influential figures of all time, yet most of us have little real sense of the man himself. A favorite question of those asking about my new book, "The First Muslim," is thus what surprised me most in my research. Or rather, what might surprise them. Here's a shortlist:

1. He was born an orphan. 

His father died without knowing he had a son, and Muhammad was farmed out to Beduin foster parents for the first five years of his life, returning to his mother in Mecca for only a year until she also died. The 6-year-old was left on the margins -- an outsider within his own society. He was put to work as a camel boy on the trade caravans to Damascus, and though he eventually made his way up to become a business agent, could never take his place in the world for granted.

2. He married up -- and for love. 

The widowed Khadija was 40, he was 25, and since she was his employer, it was she who proposed to him. Some scholars have assumed that the "wealthy widow" syndrome was at work here, but early accounts indicate a marriage of mutual love and respect -- a monogamous one that lasted 24 years until her death. He'd mourn her until his own death 13 years later.

His nine late-life marriages were mainly means of diplomatic alliance and of securing his base, as was customary for any leader of the time. It's striking that though he'd had five children with Khadija (four daughters, and a son who died in infancy), he'd have none with any of the later wives.

3. His first reaction to becoming a prophet? Doubt and despair. 

He was terrified by the first Quranic revelation, which happened on a mountain just outside Mecca in the year 610, when he was 40. In his own reported words, the pain was so intense that he thought he was dying. Convinced that he was either delusional or possessed, since it seemed impossible that someone like him could be a prophet, his first impulse when he found himself still alive was to try to finish the job himself and leap off the mountain to his death.

4. He led an early form of Occupy Wall Street.

His message constituted a radical protest against the corruption and arrogance of the Meccan elite. As both a pilgrimage and trading hub, the city had combined piety and profit to become a kind of seventh-century bull market. Muhammad's ongoing revelations demanded social and economic justice, and this provoked intense opposition from the city's rulers (as did his outrage at the preference for sons over daughters and the ensuing practice of female infanticide). The intent was reform, but those in power saw it as a subversive call for revolution.

5. He was a pacifist -- at first. 

For 12 years, he took a proto-Gandhian stance of passive resistance to organized harassment of him and his small group of followers in Mecca -- "these nobodies" as his opponents called them. The Quranic revelations constantly urged him to "reply to foolish mockery with words of peace," to "pay no attention," and to "turn your face away" -- words one sometimes wishes more of his followers heeded today. When the assaults became physical as well as verbal, he refused to fight back or to allow his followers to do so. In the year 622, the attacks culminated in a concerted attempt on his life, forcing him into exile in Medina, 200 miles to the north.

His eventual decision to take up arms in exile was highly ambivalent - the result of political pressure as he assumed political as well as spiritual leadership. In fact the first of the three battles he'd lead against Mecca began as much by miscalculation as by intent. Yet even after his home city accepted his leadership in a negotiated surrender and welcomed him back -- the outsider transformed within eight years into the ultimate insider -- he'd never return to live there, but would stay in Medina.

6. He knew how to say he was wrong.

He acknowledged his own fallibility, most notably in the now infamous case of "the Satanic verses," when he tried to mend the rift between himself and his opponents by acknowledging their totem gods as intercessors with the one supreme god. When he realized that he'd been tempted into betraying his principles and that there could be "no partners with God," he had the courage and integrity to publicly declare his mistake.

7. His tragic failure came at the end.

He died without designating a successor. In the absence of a son, many thought it crucial that he make his wishes unequivocally clear, but though his final illness lasted 10 days (the duration and symptoms seem to indicate bacterial meningitis), he never did so. Ironically, the prophet of unity -- one god, one people -- thus paved the way for the divisiveness between Sunni and Shiite that persists today.

Kilde: http://www.huffingtonpost.com/lesley-hazleton/7-things-that-may-surprise-you-about-muhammad_b_2535469.html

Mahatma Gandhi om profeten (fvmh).

Mahatma Gandhi uttaler seg om Profeten Mohammads(fvmh) karakter i Young India, 1924:

”Jeg ønsket å vite det beste om én, som i dag har den uomstridte innflytelsen på millioner av menneskehetens hjerter. Jeg ble mer enn overbevist om at det ikke var sverdet som vant plass for islam i de dagers livssystem. Det var den ubøyelige enkeltenheten, Profetens absolutte ydmykhet, de samvittighetsfulle hensyn for sine løfter, hans intense hengivenhet overfor sine venner og følgesvenner, hans fryktløshet, hans rettferdighet, hans absolutte tillit til Gud og sin egen misjon. Disse og intet sverd bar alt frem og overvant ethvert hinder. Da jeg hadde lest andre bind, (av Profetens biografi) ble jeg bedrøvet over at det ikke var mer å lese om hans storslåtte liv.”.

This verse of the Qur’ân tells us that there is blindness more pervasive and more subtle than the blindness of the eyes. There is deafness more insidious than that of the ears. It is the blindness and deafness of the heart and mind – born of heedlessness, thoughtlessness, and the rote following of others. What brings about this pervasive though unnoticed blindness? It is the result of what we might call social hypnosis – a state of being where the individual’s intellect is lulled into acquiescence to whatever society dictates to him or suggests to him, though he feels himself to be a free and independent agent. It is society which brings about this hypnotic state, placing the people into such a deep oblivion that they succumb to its every suggestion day after day, encumbered by its influence from the cradle to the grave.
- Khalid Yasin

Å fylle det tomme hullet

Spirituell utvikling

"Don’t let your sorrows drown you. Use them to deepen you, humble and soften you. Use them to build your empathy and compassion for the world. Your sorrow was never meant to overtake you; like everything else in life, it is only a tool. To beautify and strengthen you".  

– Yasmin Mogahed

De øyeblikkene du oppdager din svakhet, er de øyeblikkene du kan oppdage Guds storhet. Det er også ved disse øyeblikkene du føler deg sårbar og ydmyk. Sårbar for livet og ydmyk over at du ikke er herre over din tilværelse. På denne måten kommer du nærmere den universelle Livskraften i universet - Gud. 

Ut fra et islamsk perspektiv har alt en mening. Og alt som skjer er ment til det beste og har en hensikt vi ikke alltid forstår. Alt i livet, både gode og dårlige opplevelser, kan sees på som tester som har i hensikt å lære oss noe, veilede oss samt å hjelpe oss til å bli sterkere. Jo nærmere du kommer Gud, desto nærmere kommer du livet. 

Det er ved motstand vi blomstrer. Voksesmerter. Eller slik det norske ordtaket går: det er i motbakke det går oppover. Dikteren Rumi er også inne på noe når han sier "the wound is the place  where light enters you". Men for noen så gjør motsanden, motbakken og såret at de faller sammen. I slike sammenhenger er de velkjente versene "God does not burden any soul more that it can bear" (2:286)  og "Verely, after hardship comes ease" (94:5) til stor betryggelse for muslimer. Selv om alt har en overordnet god hensikt er det opp til deg hvordan du takler det. Vi er alle utstyrt med en fri vilje og styrer som innebærer det store ansvare at vi selv styrer retningen. Men de "ytre" omstendighetene har vi lite kontroll og styring over.  

Ett kjent norsk og litt yndig dikt:

Livet
er som en skoledag
med sorg og glede som hovedfag
I gledens time jet like meg best
I sorgens time jeg lærte mest
- Ukjent