torsdag 24. juli 2014

Tenk over før du sier noe

I antikkens Hellas var Sokrates kjent for å sette kunnskap høyt. 

En dag traff en bekjent den store filosofen og sa: 
"Vet du hva jeg nettopp hørte om din venn?" 
"Vent litt," svarte Sokrates. "Før du forteller meg noe, ønsker jeg at at du lar det passere gjennom en liten test. Den kalles trippel filter test." "Trippel filter?". "Det stemmer," fortsatte Sokrates.

"Før du forteller meg noe om min ...venn, kan det være en god idé å ta et øyeblikk og filtrere det du skal si. Det er derfor jeg kaller det trippel filter test. Det første filteret er sannhet. Har du forsikret deg om at det du skal fortelle meg er sant? ". "Nei," sa mannen, "faktisk har jeg bare hørt om det."

"Greit," sa Sokrates. "Så du vet egentlig ikke om det er sant eller ikke. La oss nå prøve det andre filteret, filteret om godhet. Er det du er i ferd med å fortelle meg om min venn godt?". "Nei, tvert imot ...".

Sokrates fortsatte "Så du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på at det er sant. Du kan fremdeles bestå prøven, fordi det er ett filter igjen: filteret om nytten. Er det du vil fortelle meg om min venn til noen nytte for meg? ". "Nei egentlig ikke ...??".

"Vel," konkluderte Sokrates, "hvis det du vil fortelle meg hverken er sant eller godt eller enda til nyttig, hvorfor fortelle meg det i det hele tatt?"


"Den som taler ufint om andre i ditt nærvær, taler ufint om deg i ditt fravær."



torsdag 17. juli 2014

Bekledning - et vanskelig tema

I den siste tiden har jeg prøvd ut å gå med sjal. Jeg likte det. Virkelig. Følte jeg fikk en tiknytning til Gud som ikke kan forklares. Sjalet ble en naturlig del av meg, som betydde mye for meg og som minnet meg på om å være en god person. Det fikk meg til å bli mindre selvopptatt og bruke mndre tid og ressurser på å 'se bra ut'. Det minnet meg på å ha større fokus på indre og meningsfulle i stedet for det ytre og overfladiske. Holdt det lenge kjult for familien min (som bor på vestlandet) i frykt for at det skulle bli for mye for dem. Tenkte heller å forklare dem når jeg følte "tiden var inne". 

I løpet av tiden hvor jeg har gått med sjal har jeg ikke følt jeg har distansert meg ifra det norske samfunnet. Generelt er også folk idag veldig åpne og tolerante og respekterer stort sett at vi mennesker ikke alltid er like og foretar oss identiske valg i livet. Jeg har ikke hatt problemer med å forholde meg til etniske norske ikke-muslimer, og føler heller ikke at de har hatt problem med å forholde seg til meg. 

Har skrevet innlegg om hijab før, og mener stort sett det samme. Jeg mener fortsatt at hver og en kvinne har rett til å velge selv hvordan hun måtte ønske å gå kledd og hva hun føler seg mest komfrotable i. Jeg mener fortsatt at hver og en kvinne selv måtte velge hvor mye kropp hun eventuelt vil vise. Hvis du har friheten til å kle av deg må du også ha friheten til å kle på deg. Jeg mener fortsatt at det å dekke seg til også kan være et feministisk og frigjørende valg. 

Mennesker vil aldri være helt like. Spesielt nå som vi lever i et flerkulturelt, flerreligiøst og globalisert samfunn så kommer dette viktige spørsmålet frem: - skal vi tvinge folk til å bli helt helt lik majoriteten? Eller skal vi godta at vi alle er unike og har rett til å ta egne betydningsfulle valg, bare disse valgene selvsagt ikke er direkte til skade for andre mennesker? Er ikke egentlig det viktigste hvordan vi er og behandler hverandre? Er det ikke egentlig viktig at vi klarer å leve med hverandre på tross for våre forskjeller? 

I dangens "frie og demokratiske" samfunn så mener jeg at vi kan forvente dette. Vi kan forvente at folk skal respektere andres valg, selv om de ikke nødvendigvis går så godt overens med våre egne valg. Jeg mener vi skal tollerere at vi er ulike. Hvis ikke så blir det etter mitt kjønn undertrykkelse. Man kan snakke pent om begrepet tilpasning og viktigheten av å ikke støte folk, men hvor går da grensen? Eller, hvor frie kan vi da være? Og hvem er det som støter hvem?

For ikke så lenge siden fant min mor tilfeldigvis ut av det. Hun fant ut av at jeg dekket til håret mitt. Det var et sjokk for henne. Og det forstår jeg godt. Jeg vet godt jeg har tatt et meget spesielt valg, og dermed følgelig ikke kan forvente noe "hurra". Jeg har fra starten vært forberedt på å møte masse motgang. Det har til tider vært veldig vanskelig, men har ingenting jeg skulle ha sagt. 

Foreldre, spesielt mor, har en såpass høye rolle i islam at jeg nå har forklart at jeg ikke skal dekke håret mitt mer. Akuratt på dette tidspuntk så følte jeg at ulempene nesten var større enn fordelene. Også er det jo et faktum at hodesjal ikke er det viktigste i religionen. Hodesjal er også kun en del av bekledningen, og faktisk ikke nødvendigvis det viktigste. Så alt for mange muslimer har dessverre misoppfattet nettopp dette. Det er derfor ikke uvanlig å se kvinner som dekker håret sitt med stramme tighst, høye hæler og tonnevis med sminke. En kvinne uten sjal men ellers normal dekkende bekledning og naturlig sminke har som nevnt i ett tidligere innlegg mer "hijab" enn kvinnen nevnt ovenfor. Hijab handler dessuten også om indre kvaliteter. Men det betyr likevel ikke at det å dekke til håret ikke er noe som kan være godt og til fordel for enkeltinvidiet. 

Byebye my lovely headscarf <3



Konvertitter satt på spissen

Konvertitter er...
- naive
- ufrie
- hjernevasket
- tilbakestående
- trangsynte
- lite reflekterte
- landsvikere
- egoistiske
- farlige
- ekstremister
- har behov for tilhørighet
- sosialt svake
- psykisk svake

Konvertitter er ikke...
- frie
- selvstendige
- reflekterende
- tolerante
- åpne
- utdannede
- akademiske
- kritiske
- kunnskapsrike
- hensynsfylle
- fredfulle
- glade
- sterke


onsdag 16. juli 2014

Konflikten i Israel og Palestina enkelt forklart

Verdens jøder er ikke ansvarlige for israels handinger

Kronikk skrevet av Mina Adampour i aftenposten:

"Et av de første stedene jeg besøkte i det store utland alene som tenåring var de okkuperte palestinske områdene.

På videregående leste vi om Sør-Afrika og apartheid, for senere i historiebøkene å lese om en stat som bygde en mur der et helt folkeslag ble adskilt fra et annet. Det kan ikke stemme, tenkte jeg - inntil jeg fikk se de folkerettsstridige bebyggelsene med egne øyne.

Noen år tidligere, på ungdomsskolen, var vi flere som klaget da vi ikke fikk reise med Hvite busser til Auscwitch. Å se grusomhetene som fant sted under Holocaust er en erfaring ingen norske skoleelever bør gå glipp av på grunn av ressursmangel..

Det er en ikke like kjent del av historien at han som startet hvite busser, den svenske greven Folke fra Bernadotte-familien, sønn av prins Oscar Bernadotte, også hadde besøkt Palestina.

Islamistenes ekvivalent
Folke Bernadotte var FNs spesialutsending til Palestina. Han ble drept av jødisk militante i terrororganisasjonen Stern-gjengen. De som kalte seg selv Lohamei Herut Israel, krigere for Israels frihet.

Vi har islamister, kanskje er dette deres ekvivalent, jødedomister? Israelister? Hvem vet.

17.september 1948 blir Folke Bernadotte myrdet sammen med en FN-observatør, Andrè Serot.

Årsaken er at han som FNs spesialutsending stadfester at delingsplanen er grovt skjevfordelt, og i tillegg til dette insitererer han på at de palestinske
flyktningene har rett til å returnere til sine hjem.

Fra standpunkt til status
Det har slått meg flere ganger opp gjennom årene etter reisen til de okkuperte palestinske områdene: For et individ grev Folke Bernadotte var. En som våget.

I dag kan en få inntrykk av at politikk og samfunnsengasjement handler mer om status enn om klare ord og standpunkt.

Vår tidligere statsminister Kåre Willoch uttalte på NRKs Debatten i 2012: «Når Israel nekter å forhandle med andre fordi de er terrorister, så svekker det deres posisjon i hele verden, fordi hele verden ellers vet at Israel selv ble bygget opp ved terrorisme som jaget 700.000 palestinere på flukt.»

Brutal fødsel
Historien bak opprettelsen av staten Israel er rettmessig en del av norsk skolepensum. Det var den som fikk meg til å reise.

Dette er en stat der flere terrororganisasjonsledere og medlemmer senere blir statsministre. Som Menachem Begin og Yitzhak Shamir.

En kommer ikke utenom å stille spørsmålet: Er det der inhumaniteten kommer fra? Fra den brutale fødselen?

For de som mener inhumaniteten staten Israel utviser skyldes deres jødiske befolkning, tar grundig feil.

Jøder tar avstand
Jøder verden over tar avstand fra handlingene Israel står for som strider med folkeretten. I USA finnes det organisasjoner der rabbinere tar avstand fra det de til og med kaller den sionistiske staten Israel.

Israelske flagg brennes, og de ber innstendig om at israelske lobbyister og staten Israel ikke får monopol på å representere verdens jøder.

Ekstremister er ikke representative
Som muslim kjenner jeg på denne følelsen. At ekstremister ikke skal få lov til å representere deg. Jeg vil ikke kreve at norske jøder skal ta avstand fra Israel, slik jeg heller ikke krever at andre skal ta avstand fra terroristen Breivik.

Men jeg vil ha det sagt, at ethvert menneske som tar sivile liv, og som fører angrepskrig, representerer hverken meg eller min islamske tro. Uansett hvor mye de hevder å ha Gud på sin side.

Konkret betyr dette å ta avstand når Hamas begår krigshandlinger rettet mot israels befolkning, som de gjør når israelske barn vokser opp med dødsangst for raketter. Det betyr samtidig å ta avstand fra Israels handlinger, som ifølge israelerne selv bryter med folkeretten.

Verdenssamfunnet og Netanyahu
Israels nåværende statsminister Benjamin Netanyahu har tidligere skrytt av hvor lett han styrer USA, og av å ha tatt livet av Oslo-avtalen.

Når representanter for en slik stat inviteres til Norge, bør ministerens utsagn ligge i mente hos våre statsledere. Ifølge det jødiske tidsskriftet Tablet har han uttalt at den eneste måten å forhandle med palestinere på, er å banke dem opp - ikke én gang, men mange ganger, inntil smerten blir uutholdelig.

Med dette bakteppet bør verdenssamfunnet være på vakt når Netanyahu uttalerat internasjonalt press ikke vil stoppe ham i dag.

Hatet må forhindres
På under én uke har Israel sluppet over 800 tonn med eksplosiver over Gaza. Hjem, infrastruktur, offentlige bygninger og sykehus er bombet. Nærmere 130 palestinere er drept. Ifølge FN er 75 prosent av ofrene sivile. Gaza er hermetisk lukket, og på størrelse med Mjøsa.

Klarer de som støtter staten Israel å ta avstand fra dette? I Norge blir ulovlige bosetninger støttet finansielt i Guds navn. Nordmenn verver seg til den israelske militærmakten som er ansvarlig for utenomrettslige arrestasjoner av barn.

I Israel gjelder én lov for israelere, en annen for palestinere. Klarer Israels støttespillere å ta avstand fra dette? Og er de villig til å skrive om det i norske aviser?

Enn så lenge må resten av oss være proaktive, og forhindre det økende jødehatet når denne gruppen får skylden for en stats handlinger.

Historien gjentar seg
Under Gaza-invasjonen i 2008-2009 døde 13 israelere og 1389 palestinere. 759 var sivile, og omtrent halvparten av disse igjen barn, ifølge B’Tselem. Antallet varig invalide er ikke kjent.

Muren omkring Gaza hindret befolkningen i å slippe unna de massive angrepene.

Løsningen
Idet vi ser historien gjenta seg selv, vil jeg avslutte med Willochs løsningsforslag på konflikten fra nevnte debatt for snart to år siden:

«Denne fredsavtalen betyr at palestinerne får beholde 23 prosent av det landområdet hvor de var en overlegen majoritet, en suveren majoritet, for 100 år siden. Hvis man vil ta fra dem enda mer, hvis man vil redusere det de får beholde under 23 prosent, må man bare være klar over: For det første er det umoralsk, for det annet er det dumt. Enhver fred som ikke gir dem såpass vil gi støtte til ekstreme krefter som vil prøve å undergrave freden [..].

Hvis alle som mener de er venner av Israel øker presset for å få Israel til å godkjenne fredsforslaget som kvartetten har lagt frem, kan man få fred og trygghet for Israel, og slutt på bomberegnet.

Der ligger løsningen»."

Ramadan 2014: message from David Cameron

mandag 14. juli 2014

Nyere forskning vedrørende faste

Tidligere innlegg om faste: http://fjorderogmoskeer.blogspot.no/2013/07/faste-sawm-indre-og-ytre-renselse.html

Mye tyder på at fasting som prinsipp og fenomen virker svært gunstig på kroppen rent fysisk. Både blodtrykk og verdiene av LDL kolesterol, som er de store risikofaktorene for kardiovaskulær sykdom, viser seg å bli redusert ved å fasting. Fasting kan også ha en positiv innvirkning på diabetes, ulike former for kreft og Alzheimer sykdom.

BBC hadde en dokumentar i fjor som handlet om dette. Programlederen undersøker hvordan fasting virker på hans kropp - og han ble og han ble veldig overrasket over resultatene. Det som han testet ut mot slutten var 5:2 dietten også kalt IF (Intermittent Fasting), som vil si fasting to ganger i uken.

Dokumentaren avslutter med at det trengs videre forskning på dette for å se på om fasting virker likt på alle mennesker og hvem det eventuelt kan virke mot sin hensikt og som kanskje bør bli frarådet fra å faste. Til nå så kan ikke helsemyndighetene anbefale fasting til den generelle befolkning netopp fordi det per dags dato ikke finnes nok data. Personlig så tror jeg at menneskekroppen ikke er skapt for å gå rundt å være fullstendig mett hele tiden. Jeg tror at magesekken og tarmene er ment til å få pause uten kontunuerlig påfyll.

I tilegg til å faste i en gang i året i omtrent 4 uker hvor en spiser tidlig på morgenen og sent på kvelden, anbefalte Profeten Muhammad (fvmh) å faste to ganger i uken - gjerne mandag og torsdag. Dette er da ikke fard (obligatorisk) men går under kategorien sunnah, som vil si det profeten Muhammad (fvmh) praktiserte og som dermed er anbefalt. 

Viktig å påpeke at vi muslimer praktisere islam uavhengig av hva vitenskapen har funnet ut. Vi tror på at Gud, som har skapt oss, vet best hva som er best for oss og stoler fullstendig på Ham. Men stadig kommer det vitenskapelige funn som bekrefter vår tro. For min del, gjør det troen bare enda sterkere. Videre så eksisterer ikke fasting først og fremst av de helsemessige fordelene, men for å øke Gudsbevissthet (taqwa).

Dokumentaren kan du se her: http://vimeo.com/68370002

Interssant dokumentar fra NRK, august 2012: http://tv.nrk.no/serie/schrodingers-katt1/dmpv73002112/30-08-2012