Vi er én menneskehet

Vi mennesker er flinke til å dele oss inn i grupper og snakke om "de" og "oss" som videre er med på å definere ulikhetene vår enda mer. Vi liker å danne oss stereotyper generalisere. Vi liker også å tro at vi vet ting som vi egentlig har null kunskaper om. "Likt" søker ofte "likt" og vi har behov for å definere oss selv og styrke vår identitet på denne måten. Det kan ansees som et  grunnleggende behov for mennesket. Min oppfatning er at mennesket har godt av å møte andre typer mennesker med andre virkelighetsforståelser. Ved å bare vanke i de samme miljøene med mennesker som mener det samme som deg, gir det oss lite spillerom for utvikling. Jeg mener vi må tørre å løfte blikket opp og imøtekomme det som kan virke som ukjent, fremmed og muligens skremmende. Ja vi er forskjellige, men egentlig så deler vi så ufattelig mye også. Hvorfor fokusere så mye på ulikhetene? Ved å sette ett større fokus på våre innebygde likheter kan vi både få økt forståelse for hverandre og leve med hverandre på en langt mer fredfull måte. Til syvende og sist er vi alle mennesker. Selv om alt dette kan høres godtroende og naivt står jeg fortsatt på mitt. Ja, det er et komplekst emne og muligens litt klisjé, men jeg mener at visse ting kan aldri gjentas nok. 

Syntes denne sangen av Sami Yusuf illustrerer noe av det som etter min oppfatning er svært sentralt i vår medmenneskelige tilværelse: 

"We share one soul

we share one land

we have one time to understand
we are one humankind

brothers side by side

we’ll have no regret

we will not forget

we are one humankind

sisters side by side

we’ll have no regret

we will not forget"