- Kan ikke Gud være treenig? Er ikke Jesus Gud i tillegg til å være Guds sønn?
- Hvem var Jesus?
Bibelen har blitt endret en god del masse opp gjennom historien. Detter er vitenskapelig kjent. I den eldste bevarte bibelen står det for eksempel ingen plass at Jesus uttalt seg eksplisitt som ”Guds sønn”. Dette var noe som ble bestemt lang tid etter Jesus død. Han omtalte Gud som Faderen, som i alles Far, som i Skaperen. I islam er det aldri aktuelt om gjøre om religionen. Det er det (dessverre) i kristendommen. Hvor kristne er egentlig kristne? Å være kristen vil si at du per definisjon følger Jesus? Følger de kristne Jesus i dag? Eller følger de muligens mye av det Paulus etablerte og formet? Mye av det fine Jesus formidlet ble senere kapret av en undertrykkende maktdominant kirkeinstitusjon. De omgjorde hans ord til egen tolkning og kristendommen vi kjenner i dag har blitt systematisert på denne måten over århundrer. Dette er noe alle kjenner til. Man forstår at det var nødvendig for Gud å sende et siste sendebud og advarsel ettersom hvordan læren til Jesus følgesvenner utviklet seg.
Hvem er det som følger Jesus (fvmh)?
- Jesus lærte sine disipler med å hilse med fred være med deg (luk 24:36, Joh 20:19, Joh 20:21, Joh 20:26). Hvem er det som har denne tradisjonen i dag? Kristne eller muslimer?
- Jesus talte med en godhet og ydmykhet – han skrøt aldri. Hvor mange av evangelistene fulgte dette?
- Jesus var omskjæret (luk 2:21). Pul, og deretter dagens kristne, mente og mener at dette ikke var nødvendig (rom 4:11, Gal 5:2). Muslimer mener det, selv om det på ingen måte er påpekt i Koranen.
- Jesus spiste ikke svin i samsvar med det gamle testament (3 Mos 11:7, 5 Mos 14:8). Hvem følger detter i dag?
- Jesus verken ga eller tok i mot renter, i samsvar med det gamle testamentet (2 Mos 22:25). Dette står også nevnt som forbudt i Koranen.
- Jesus mor dekket til sitt hår og denne praktiseringen ble brukt av kvinner i lang tid fremover. Flere ortodokse jøder og muslimer gjør dette fortsatt den dag i dag.
- Jesus renset seg fysisk før bønn slik også tidligere profeter gjorde (2 Mos 40:31-32). Hver er det som utfører dette i dag?
- Når Jesus skulle be til Gud, knelte han ned med hodet i bakken også i likhet med andre profeter (Mat 26:39).
- Jesus fastet i mer enn en måned (Mat 4:2, Luk 4:2). Muslimer gjør dette også den dag i dag i måneden Ramadan.
- Jesus talte om den éne Gud (Mark 12:29-30, Mat 22:37, Luk 10:27). Han erklærte ingen plasser treenigheten.
Jesus blir allerede i det
første verset i det nye testamentet omtalt som sønn av David (mat 1:1). Videre
blir dette repetert hele fjorten ganger i løpet av testamentet. Han refererte
aldri seg selv som ”sønn av Gud”.
Bibelen refererer dessuten flere som sønn av Gud, der i blant Adam (luk
3:38). Også hele nasjoner blir referert
som sønner og døtre av Gud. I Markus 10:17-18 kommer en mann til Jesus og sier
”gode mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?” Jesus svarte med
”Hvorfor kaller de meg god? Bare én er god – det er Gud”. Det at det bare er én Gud blir som kjent også
fortalt flere ganger i det gamle testamentet (5 mos 6:4-5, 6:13, 5:7, Jes 43:11, Hos 13:4). Jesus kalte Gud for vår Far, ikke min Far. Et annet bevis for at Jesus ikke var Gud er at i james
1:13 står det at Gud ikke kan bli fristet til noe ondt. Ble Jesus noen gang
fristet? I Matteus 4:1 står det klart og tydelig at Jesus ble fristet av
djevelen. Enda et argument som
motbeviser Guds treenighet. [1]
Hvordan kan Skaperen gå over
til å bli noe av skapelsen. Hvordan kan Gud bli et mennesket og et menneske
være Gud? Og hvordan kan da Guden (Jesus) tilbe Gud (Faderen), hvis han selv er
Gud? Det å tro at Gud har vært et mennesket er å fornærme ham. Til og med det å
si at Gud hadde en sønn, blir å
redusere statusen hans sterkt. Gud unnfanger ikke. Han skaper. Påstanden om at
Gud er i stand til å gjøre alt og at han derfor burde være i stand til å ha en
”sønn”, holder ikke. Da likestiller Skaperen
seg med skapelsen. Ja, Gud kan gjøre
alt, men da kun gudelige ting, ikke menneskelige som å få en sønn. Gud er i
stand til å gjøre alle ting, utenom de tingene som motsier at han er Gud. Som
for eksempel han kan ikke skape en stein som er for tung for ham å løfte. Dette
strider i mot at Gud er størst – og da blir spørsmålet: kan Gud ikke være Gud? Dette
er ikke inkludert i hva Gud gjør eller passende for Ham. Dette gjør ham til noe som ikke er Gud – det
å ha karakteristikk som hans skapelser. Man kan si at sønn av Gud er av mer en metaforisk karakter. Det står flere
plasser i bibelen at Gud ikke er en mann (5 Mos 23:19, Hos 11:9,) og at Jesus
var en mann (Joh 8:40, Apg 2:22, Apg 17:31, Tim 2:5). Jeg mener også at hvis det var tilfellet at Jesus var Gud kledd i menneskekropp, hadde han formidlet det på en mye mer utstående og konkret i og med at hans omgangskrets var jøder. Jesus
omtalte aldri seg selv eksplisitt som Gud – men at hans ord var ifra Ham.
Av alle kristne mysterier er
korsfestingen av Jesus uten tvil den høyeste. Kristne bærer all sin frelse på
akkurat dette - at Jesus ble korsfestet/tok selvmord for å gjøre opp for alle syndene
til menneskene. De som tror på treenigheten mener at det var nødvendig for Gud
å ofre sin ”sønn” (som også da er Gud) for våre synder. Men hvorfor skal Gud
”trenger/måtte gjøre noe”? For Gud er dette ikke nødvendig. Han er Gud. For Gud
er alt mulig og trenger ikke å gjøre noe for å gjøre det mulig. I kristendommen
er vi født i synd og bærer arvesynd, og man blir kvitt denne gjennom troen på
Jesus. I islam er ingen født i synd. Alle er født rene og i uskyld - syndefrie.
Det finnes ingen fortapelse annet enn du skaper den selv. Du bærer ikke andres
synd eller ansvar, kun din egen. Du velger selv hva som kommer til å
skje med din sjel videre ut ifra hvordan du
består testen eller mer presist; hvordan du
velger å lever ditt liv.
Det står i toraen at Messias
vil komme. Ideen om denne messiasen for jødene på den tiden, var en som
definitivt ikke var som Jesus. De hadde mye makt over samfunnet og Jesus ble en klar trussel med sine verdier og taler. Deres maktposisjon var i spill
og den eneste måten de kunne motbevise at Jesus var Messias på var å korsfeste
ham. Å korsfeste en person var noe av det verste man kunne gjøre og en som var
sent i fra Gud kunne ikke la seg korsfestet. De korsfestet ham. Trodde de. Det
som egentlig skjedde, var at han ble sendt direkte opp til Gud – på en måte vi
mennesker ikke kan forstå. En annen som liknet ham, ble i stedet korsfestet, mener vi muslimer. Faktumet
var at Jesus var Messias og at han døde
aldri. Han lever fortsatt, oppe hos Gud. Dette kan ikke forstås av menneskene. Det
står i teksten at alle mennesker skal før eller siden dø. Dette gjelder også
Jesus. Et av tegnene på at dommedag nærmer seg, er gjenforeningen med Jesus.
Han vil snakke om det samme han snakte om sist og rette opp alle feil og
misforståelser. Gud er én. Og har ingen sønn. Han vil bekrefte islam. Han vil
ikke komme som en profet, men en som en muslim som bekrefter og avkrefter alle
feil og misforståelser. Jesus er altså en svært sentral og viktig profet i islam. På denne måten er det muligheter for at alle de store
religionene gjenforenes: jødene som
venter på sin Messias, de kristne som
også mener at Jesus skal komme igjen og muslimene
som venter på det samme. Før den tid vil det komme en ”anti-kristus”, en
”dajjal”, som vil hevde at han er Messias, Jesus og Gud. Han vil gjøre mirakler
og overbevise store deler av befolkningen. Dette er også et av flere tegn på at
tidens ende er nær og vil teste troen til flere. Kristne tror også på dette. Dette
er et eget tema som jeg ikke går mer innpå.
Jesus finnes i to ekstremer.
Jødene, som benektet Jesus som en profet og kalte ham en bedrager, i mens kristne
på den andre siden betrakter Jesus til å være sønn av Gud og Gud i seg selv
og tilber ham ut i fra dette. Islam ser på Jesus som å være en av de største av
profetene slik som Adam, Abraham, Noah, Moses og Muhammed (fred være med dem alle). Muslimer
elsker Jesus høyt og sier alltid fred ”være med ham” etter hans navn er nevnt,
på lik linje som alle de store profetene. Si at jødedommen, kristendommen og
islam er tre biler som kjører i samme retning og har samme startpunkt.
Ulikheten kommer i hvor de stopper. Jødedommen stopper ved Moses. Kristendommen
stopper ved Jesus. Islam stopper ved mållinjen og avslutter. Alle religionene
har opphav ifra profeten Abraham som kom met et meget monoteistisk budskap –
hvilken religion i dag er det som sterkest bærer preg av denne monoteismen?
Allah – et fremmed navn på den arabiske Guden?
Allah er det arabiske ordet
for Gud. Så arabiske kristne og jøder bruker også navnet Allah for Gud. Den
tekniske forskjellen er at navnet Allah er mer spesifiserende og peker på den
éne Gud som skal tilbes. Det som er spesielt med ordet Allah, er at det ikke
kan bøyes i flertall og ikke tilhører noe kjønn. Ilah er det arabiske ordet for
noe som kan tilbes enten en statue, sol, tre, en stein, pinne eller bein. Ordet ilah kan også gjøres
om til flertall. Al-ilah betyr ”The God” på engelsk men det er likevel ikke på
samme nivå som ordet Allah. Allah er
den ene og eneste Gud. I den opprinnelige bibelen
som er på gresk (selv om Jesus talte armensk) , utalte Jesus Gud for Elah. Navnet
Allah for Gud er ikke bare noe islam har ”funnet på”. Opp gjennom tidene har
denne benevnelsen blitt brukt innenfor flere religioner. Ordet Allah fantes
mange tusen år før ordet Gud.
"Bibelen har blitt endret en god del masse opp gjennom historien. Detter er vitenskapelig kjent."
SvarSlettNei, dessverre, dette er ikke sant. Der finnes ikke ett eneste skrift fra antikken som vi med tilsvarende sikkerhet kan si, er det som opprinnelig ble skrevet. Årsaken er enkel. Pga. et stort antall avskrifter rundt om i mange land, fra de første hundre år til idag, kan man sammenligne og fra dette se hva den opprinnelige tekst må være. Der er små forskjeller på manuskripter, men bibelforskerne fastslår at 99,5% av tekstene i de manuskriptene som Bibelen oversettes fra, er opprinnelige. De øvrige 0.5% har variasjoner, men har praktisk talt ingen betydning for Bibelens lære.
Forøvrig viser dødehavsrullene, funnet omkring 1950, - alle gammel-testamentets bøker uten en, at der nesten ikke finnes forskjell på dagens tekster, og disse bokrullene som er blitt datert til flere hundre år før Kristus. Jødene behandlet Skriften med en ufattelig nøyaktighet, og skrapet hele manuskripter om de fant en feil.
Det er dette som er vitenskapelig kjent. Den veldig vanlige muslimske påstanden at Bibelen er endret fra opprinnelig tekst er beviselig feil, og rammer egentlig islam ganske hardt. For islam er dermed tatt i en stygg løgn.
Jeg anbefaler deg å lese bøkene til Nabeel Qureshi, f.eks."Søkte Allah, fant Jesus". Han var amerikansk muslim (døde dessverre i ung alder), svært godt opplært i Islam, men måtte begynne å undersøke nærmere de islamske skriftene, etter Twin Tower. Han studerte intenst, spurte alt som var av Imamer, sakte men sikkert måtte han innse at hverken Koranen hadde en pålitelig tilblivelse, eller at Muhammed var den perfekte profet han var fortalt om som barn. Han måtte igjennom hele spekteret med spørsmål, om Bibelen, om Jesus var guddommelig, selv treenighetslæren, etc. Alt han var igjennom er beskrevet i denne spennende boken. Det kostet ham nesten alt å forlate Islam. Og han gjorde det til slutt på objektive kriterier.Han måtte være 100% sikker på avgjørelsen, for det kostet ham så mye å miste familie og venner.
Du sier: "Mye av det fine Jesus formidlet ble senere kapret av en undertrykkende maktdominant kirkeinstitusjon. ..... over århundrer. Dette er noe alle kjenner til."
SvarSlettNei, dette er ikke noe alle kjenner til, dette er en fantasi du har. Det er sant at der er oppstått div. teologi blant kristne (som også i islam), men det har ikke endret Bibelens manuskripter. Når den romersk katolske kirke ble politisk faktor, sporet den av fra Bibelens lære. Dette fikk en helt nødvendig korreksjon i reformasjonen, når folk fikk lese Bibelen på sitt eget språk. Det skapte en åndelig revolusjon, som bidrog sterkt til opplysningstiden og Vestens vitenskapelige fremskritt.
Til forsvar for treenighetslæren vil jeg si, at der er noe med eneguden, jeg finner problematisk. Liv er fellesskap, samfunn, slik fremstår det i Bibelen, og i livet. Og Gud inviterer oss til fellesskap med seg. Åp 21:1-5 forteller om at Gud skal bo hos menneskene og tørke bort hver tåre av deres kinn, på den nye jord.
Allah tilbyr ikke sitt fellesskap, han tilbyr et paradis. Og det er vel ikke rart, for fellesskap er fremmed for hans karakter i eneeksistens. Her er kristendommen helt annerledes, for Fader og Sønn (som de omtales; Gud er ikke "mann", men beskriver sine egenskaper slik; Sønnen er ikke "født", det beskriver relasjon) er knyttet sammen i fellesskap. Dette kan vi lese om i evangeliene - Han og Faderen er ett, ved den Hellige Ånd. Og felleskapet var der også før skapelsen,fra uendelighet av. Det måtte være det, for denne karakter av liv kan ikke skapes, det er gudommelig liv. Og hold deg fast, det er dette livet vi får ved tro på Jesus Kristus, ved GJENFØDELSE hvorved vi får del i den Hellige Ånd.
Johannes sier at Gud ER kjærlighet, selve kjærligheten. Det ligge i selve Guds natur, han er relasjonell. Det er derfor livet vårt er kjennetegnet ved hunger etter fellesskap, for vi er skapt i Guds bilde. Fra denne dypeste karakter i Gud, kommer alle andre: Han står opp mot det som er ondt, fordi han vil bevare det som er godt, etc.
Prinsippet er tegnet i naturen. Alt høyere liv kommer fra to (og liv kommer fra liv). Det som skiller mennesket fra dyrene, er vår ånd. Ved den kan vi kommunisere, tenke, skape, uttrykke kjærlighet.
Det er ingen tvil i min sjel at Jesus Kristus var av guddommelig natur (også), selv om han var inkarnert menneske. I tre timer på korset bar han hele verdens fremtid på seg alene. For vår frelse. Alt dette kan forklares, men ikke her. Jesus var Gud i karakter og preeksistens, men han var ikke hode over alle. Han er ikke Guden, for å si det slik. Bibelen sier at Gud Fader er Jesu hode, han er hans Gud, og vår Gud, som hode. Sammenligningen er å finne i forhodet mann og kvinne i ekteskapet (konge & dronning). Bibelen sier de er likeverdige, men har ikke samme ansvar og rolle. Det kan jeg idag blir skutt for å si, men det er greit. Mannen er kvinnens hode, sier Bibelen, og skal gi sitt liv for sin make, slik Kristus gav sitt liv for oss. Gud Fader er den eneste Gud i betydning hode over alle, og Sønnen er av samme guddommelige natur, i subordinasjon, i kjærlighet.
Dermed tror jeg på en "modifisert" versjon av treenighetlæren, ved at Ånden ikke er en person. Uansett, det endrer ikke det som er hovedsaken i trenighetslæren, at Gud er relasjonell, og det er årsaken til en himmelvid forskjell på islam og kristendom.
Se Nabeel Qureshis bok: "Bare en Gud. Allah eller Jesus?" Her tar han for seg gudbegrepet både i islam (tawhid - Allahs absolutte enhet) og kristendommen. Islam har hatt sin egen inkvisisjon over dette spørsmålet, for tawhid kolliderer med påstanden om at både Allah og Koranen, som Allahs Ord, må ha eksistert samtidig. Dette er til dags dato et uløst problem i islam. Så klag ikke på at treenigheten er "vanskelig".
OK, som det fremgår, jeg finner at eneguden ikke er kompatibelt med livet. En "modifisert treenighet", er innertier så langt jeg kan se, og det er jeg stålende fornøyd med det. Å komme til Gud er å komme hjem.