Dagens religiøse flauhet

Det er ikke noe ukjent at dem som er religiøse, samme om det er torende muslim, kristen eller hindu, svært ofte er direkte eller indirekte flaue over å la andre få vite om det. Dette hovedsakelig grunnet stigmatisering og fordommer. En av dagens kronikker, "Flaut å være kristen" av Ida Marie Haugen Gilbert, er trolig noe flere kan kjenne seg igjen i: 

"...Ikke fordi jeg ville skjule at jeg leste bibel, men fordi jeg ikke orket å forklare meg. Det er nemlig noe med dette. Hvis jeg sier jeg er kristen så føler jeg at jeg skylder en forklaring." 

"Er man religiøs blir man automatisk forklaring skyldig. Er jeg en av de konservative, homofiendtlige fanatikerne? Med lengsler tilbake til 50-tallet, da kvinner var på sin rette plass, og verden fremdeles sto til påske? 

"For å ta et eksempel fra et aktuelt tema som man egentlig ikke bør puste på, hvis man samtidig er kristen: Reservasjonsretten. Å hoi! Her er det enten eller. Enten er man klar motstander av reservasjonsretten, til tross for ens personlige tro, og da må man ofte brøle litt ekstra høyt for å understreke dette i samsvar med flokken.Eller så er man kristen, i bås med homofiendtlige sangevangelister for Israel og familieverdier: «Jo, men nå er jo du kristen, da»." 

"Hvis jeg tenker sånn, så gjør kanskje andre det også, så jeg tror mange unge er flaue for å si at de er kristne. Setningen er flau nok i seg selv: «Jeg er kristen». Kunngjøringen snakker Kristiansand-dialekt. Og ikke tale om at man vil assosieres med den gjengen som sitter der og fører bønnelister over potensielt fortapte sjeler som uten forbønn seiler den retningen det går – rett ned i avgrunnen. «Få deg bølgepermanent og flytt til bedehusland!» ser man for seg at folk tenker. Snur man Bibelen slipper man dette stresset. Kommunisten i en fascistisk stat blir ikke sanksjonert hvis ikke Gestapo oppdager Maos lille røde i nattbordskuffen. Da blir man i hvert fall ikke en synlig trussel mot regimet."

"Er man en med bibel på nattbordet, og samtidig deltar i politikken, oppstår automatisk en forventning om at meningene kommer kjørende med en campingvogn full av dogmer som truer fornuft og fri tanke, på slep. Såfremt man ikke bruker en hel masse krefter på å ta avstand fra typisk kristen-kristne holdninger. Og selv deretter må man kjempe litt ekstra hardt for å vise sympati med Palestina og jevnlig utbasunere feministiske holdninger. For å vise at man er på riktig side."

*En flott kommentar i kommantarfeltet: "Det er flaut å være kristen, flaut å være avholds, flaut å være muslim, flaut å høre dårlig, flaut å ha psykiske lidelser, flaut å ha et alkoholproblem, flaut å miste jobben - vi lever i et samfunn der det ikke bare er flaut, men direkte skamfullt å ikke være akkurat som gjennomsnittet. Samtidig er vi stolte av å leve i et fritt og demokratisk samfunn. La oss gjøre som modige Ida Marie gjør her - si fra om hvem vi er og overlat flauhet og skam til dem som ikke aksepterer at alle er like."

Fra: http://www.nrk.no/ytring/flaut-a-vaere-kristen-1.11508161