Depressive symptomer blant ungdom

Velstanden i Norge har aldri vært høyere. Likevel øker antall personer med depressive symtomer i landet. Særlig blant unge. Ifølge reseptregisteret bruker nærmere 6000 ungdommer antidepressiva. Tallet har aldir vært høyere. En fersk studie ifra NTNU viser at en av seks ungdommer i videregående skole har selvmordstanker. Jentene topper statistikken. I den årlige rapporten Ungdata fra forskningsenteret NOVA viser at en av fire jenter mellom 15 og 16 år viser deppresive symptomer. Disse funnene er for mange oppsiktsvekkende. Rusmisbruk er på vei ned, mobbing øker ikke og ei heller familiebrudd, noe som tradisjonelt sett har blitt sett på som hoverdårsakene til depresjon blant unge. Hva er det problemene handler om?

Økt andel depresjoner kan ha sammenheng med økt befolkningsvekst og at det er blitt lettere å kartlegge hvor mange som lider av en psykisk. Dette blant annet grunnet mindre tabu knyttet til det og bedre kartleggingsverktøy. Men mye tyder på at bildet er større, mer sammensatt og rommer mer enn som så. 

Det har vist seg at det eksisterer et økende press blant ungdom på flere plan - sosialt, økonomisk, skole, trening, kosthold og utseende. Du skal blant annet være populær, ha mange venner, gjøre det godt på skolen, være tiltrekkende, ha en veltrent tynn og muskuløs kropp og være velbereist. Særlig jenter viser seg å legge ekstra press på seg selv - de blir aldri gode nok. Dette, kombinert med dårlig selvtilitt og en viss sårbarhet, tror jeg er svært uheldig. Det er trolig flere faktorer som kan medvirke til et slik destruktivt tankemønster. Noe som er med på å forsterke dette tror jeg er sosiale medier. Og blogger. 

Sosiale medier mener jeg er en av næringsstoffene til skyggesiden bak den glitrende fasaden. Sosiale medier, som for eksempel facebook, kan være noe veldig bra og føre folk tettere. Det gjør det lettere å holde kontaken med venner og gir muligheten til å dele betydningsfulle øyeblikk. Men ulempen med alt dette er at vi lettere sammenlikner oss med andre og lett kan havne i fallgruven med å tenke at "alle andre" lever så vellykkede liv - hvorfor ikke jeg? Alt blir så synlig. Misunnelse kan oppstå og skammen for å ikke gjøre nok ut av livet. Å tilbringe mye tid på pc og mobil gjør oss i tilegg mindre tilstede i det verdifulle øyeblikket. Man kan lett havne i en tilværelse hvor man blir forvirret over hvor livet befinner seg - på kjermen, i fremtiden eller her og nå?

Det er viktig å kunne se andre lykkes og glede seg over andres gleder. Det er også viktig å kunne se det gode i livet og dele det med andre. Men er det sunt å dyrke sitt eget liv og fremstille det som mest mulig "perfekt"? Hvor går grensen for når det blir for mye og nærmest tipper over til narsisissme? Hvor går det fra å være en sunn del av å dele gleder til å bli et mansik jagende behov for andres bekreftelser, oppmerksomhet og "likes"? Jeg tror det netopp er denne balansen flere unge blant annet sliter med å finne. Usikkerhet, dårlig selvtilitt, indre uro og et jag etter det "perfekte" og andres anerkjennelser tror jeg er en dårlig match. 

http://www.nrk.no/norge/pillebruken-blant-unge-oker-1.11761280
http://www.sykepleien.no/nyhet/1719315/unge-jenter-sliter-psykisk
http://www.ungdata.no/id/27799.0
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/1-av-4-jenter-pa-10-trinn-har-depressive-symptomer-7688419.html
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oppvekst/debatt-i-kveld-tre-av-ti-jenter-stresser-seg-syke/a/23296407/
http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2014/Ungdata.-Nasjonale-resultater-2013
http://www.vg.no/nyheter/meninger/skole-og-utdanning/det-tause-opproeret/a/23299595/