Tanker og assosiasjoner omkring islam

Når de fleste i vesten tenker på islam, så tenker de på noe. Det er så å si nesten ikke mulig å ikke tenke på noe, ut i fra all den informasjonen vi i dag utsettes for. Men hva er det vi tenker på? Islam har fått ekstra mye oppmerksomhet i løpet av det siste ti-året. Dette har virket både positivt og negativt på verdens befolkning – noen har fått ekstra nysgjerrighet på religionen og økt sin kunnskap innen den, i mens andre (de fleste), har høstet mer eller mindre frykt og hat som de videre har latt vokse inni en selv. Ordene islam og muslim klinger med andre ord mildt sagt ikke bra i folks ører – det er for mange blitt to sterkt negativ ladede ord med tilhørende negative assosiasjoner. Er det å hate bra for mennesket? Og videre, hva kan hat til bestemte grupper i samfunnet til slutt føre til? Har vi allerede begynt å sett noen konsekvenser (ekstremt tilfelle: 22.07…)?

Man kan også registrere flere ulike små anti-islamske grupper som kommer med konspiratoriske påstander som sterkt viser deres uvitenhet om religionen. Flere av disse (heldigvis små) bevegelsene har ett budskap som sterkt minner om antisemittismen som vokste før andre verdenskrig. Dette forklarer også typen mennesker som blir rekruttert – ofte folk med lav utdanning og folk med rasistiske tankeganger. Islamofobi og antisemittisme er på flere måter to tvillingideologier[1]. Historier kan lett gjenta seg i en annen form og kontekst. Dette er skremmende og vise hvor viktig dialog og kunnskap er. Ekstremisme generelt er noe det er viktig å forebygge mot – enten om de er høyreekstremister eller ytterliggående islamister. Ekstremisme kan rastk føre til terrorisme. For å gjøre det klart kan terrorister, eller hypokritter for den slags skyld, komme til utrykk i et mangfold av grupper, etnisiteter, og livssyn. De kan med andr eord  være hinduer, muslimer, jøder, kristne, kommunister og/eller ateister. Til felles for dem alle er sneverhet, fordommer, kategorisering, generalisering og lav evne til analysering og medmenneskelighet.  De er usedvanlig dyktige til å trekke ideer og konklusjoner ut ifra sin fulle kontekst. De har også til felles at de liker å skylde på grupper/individer – det må være noen såkalte syndebukker. Ekstremisme og svart-hvit tenkere i alle retninger er noe vi alle må jobbe i mot og for all del unngå å fostre. Opplysning, brobygging, gjensidig respekt er her viktige stikkord. Verdier som toleranse, mangfold, demokrati og åpenhet er karaktertrekk som står sterkt i det norske samfunnet og som vi for all del bør jobbe med for å bevare.

De fleste vet dessverre ikke hva islam hovedsakelig dreier seg om, og tenker dermed på noe som dessverre ikke helt og fult tilsvarer islam. Man kan si at flertallet har en tendens til å dømme religionen ut i fra hva de hører, leser og ser i  media og i fra andre ikke-islam vitende institusjoners propaganda: ”Islam er en religion fylt av terror, voldelighet, udemokratiske prinsipper, tvang og ondskap og ikke minst kvinneundertrykking. Den er i tillegg særdeles streng og dette innebærer også lite kjærlighet og glede”. Dette kan være et godt eksempel på hva den vanlige nordmannen satt på spissen tenker om islam, både bevisst og underbevisst. I bunn og grunn så liker ikke nordmannen utbredelsen av islam og muslimer noe særlig i det hele tatt. Islam er fremmed. Islam tilhører ikke Norge. 

Denne forståelsen kan på et vis være forståelig ut ifra hvilken informasjon det norske folk i realiteten utsettes for i samfunnet. Men på en annen måte, burde ikke vi som ”oppegående” og ”intellektuelt” folk egentlig være litt mer søkende for kunnskap før vi utaler og mener noe om en religion? Man kan komme med frykten for det ukjente - at det også er en av faktorene som spiller inn i villigheten til å søke informasjon og når man skal gjøre opp en mening om religionen. Dette er forsovet sant, men etter min og trolig de fleste sin betraktning, er dette enda ikke en god nok grunn å dømme en religion uten å ha lest og søkt informasjon selv – med et åpent sinn vell og merke.Hva er egentlig islam? Denne fremmede religionen i fra øst som stadig øker? Tenk, 1,5 milliarder mennesker forsøke å leve etter denne religionen! Er alle disse menneskene sprøe eller rett og slett uintelligente? Er det virkelig så forferdelig slik det fremstilles i media? Eller er det litt mer nyansert enn som så? Skal man alltid dømme bilen ut i fra sjåføren? Eller er det mulig at det skjuler seg en annen sannhet? 

Hvis man lurer på "hvordan finne det ut?" tipser jeg om å oppsøke noen som du vet er praktiserende eller aller helst en muslimsk lærd - gjerne flere. Man går ikke til en historiker for å lære matematikk på samme måte dersom man ønsker å lære mer om SV-politikk så tilbringer man ikke ett år i FRP.

Det er viktig å få frem at det er ikke bare ikke-muslimer som trenger å vite mer om islam – også muslimer! Det er fryktelig når mennesker som kaller seg for muslimer samtidig som å begå onde handlinger. Det med at noen forbinder islam med ondskap er dermed sørgelig forståelig. Muslimer bør i større grad jobbe for å representere islam på den måten islam fortjener å bli representert. Flere bør vise storsamfunnet hva islam dreier seg om - og at det ikke bare handler om å ikke spise svin! Ignoranse og lav kunnskap om sin egen religion får logisk nok videre negative konsekvenser. Det at få individer ødelegger rykte for så mange mennesker er svært trist. Det er også flere muslimer som er vokst opp i muslimske familier som også vet svært lite om sin religion. Det blir som en "merkelapp i panna" eller det å være en muslim blir mer å være en del av et "folkeslag/etnisitet" i stedet for en "religion". 

---

[1]   http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread169488/#post_169488

Introduksjon

Jeg har personlig sterk forståelse for dem som er skeptiske til islam. Det var mildt sagt jeg også for ikke så mange år tilbake. Årsaken til dette var enkelt mangel på kunnskap. Det å ha skepsis og frykt for det fremmede er noe helt naturlig i vårt vesen. En av konsekvensene av dette er at vi dømmer noe før vi egentlig vet hva det er. En annen konsekvens som er svært uheldig for den som det rammer, er et voksende indre hat. Dette kan være en følelse virker selvdestruktivt og som tærer på sjelen. Hensikten med denne bloggen er altså å gi en bedre forståelse for noe delvis ukjent. Mitt ønske er å utvide forståelsen og innsikten til dere lesere og dermed også unngå misforståelser, fremmedfrykt, generalisering, kategorisering og fordommer. Større og bredere kunnskaper om denne voksende religionen er også med på å bedre dialogen med minoriteten i vårt land og videre bidra til en bedre integrering.  Uvitenhet er ofte grunnen til at folk ikke klarer å respektere og leve med hverandre. Samfunnets kompleksitet i form av et økende mangfold i vårt samfunn vil høyst sannsynlig bare øke med tiden og god kommunikasjon med andre kulturer som videre bærer med seg andre religioner blir dermed stadig mer og mer aktuelt. 

Som døpt og konfirmert kristen har jeg, som de fleste nordmenn, ikke et spesielt forhold til kristendommen annet enn kulturelle verdier og normer. Kristendommen er etter mitt syn en veldig fin religion og som har flere gode og viktige verdier som samfunnet i større grad har en tendens til å overse nå i nyere tid. Samfunnet blir drevet og driver oss vekk ifra religion generelt. Å være religiøs i dag er å være naiv, tilbakestående og om ikke noe ustabil, ifølge noen. Kirken har spilt og spiller fortsatt en stor rolle i samfunnet og er et godt og trygt sted å søke når kriser og sorg inntreffer. Men det finnes flere tradisjoner som har grobunn i kristendommen som i dag har blitt kraftig vannet ut av sekulære krefter – bare se på julen der det er julenissen skapt av Coca Cola som er hovedpersonen og der flere av tradisjonene stammer av hedenske troer og kulturer som eksisterte før Jesus selv ble født. På toppen av dette vet vi ironisk nok at Jesus ut ifra flere autentiske skrifter ikke ble født på den tiden av året. For meg er det viktig å vite hva og hvorfor jeg handler som jeg gjør. Hvis ikke blir livet usammenhengende, ukritisk og overfladisk.

I realiteten er islam og kristendommen skremmende like hvis man ser ut ifra et større perspektiv og sammenlikner alle verdens religioner og livssyn. Alle som er personlig kristne har jeg høy respekt for og ønsker på ingen måte å omvende noens tro og livssyn. Rent teoretisk er de fleste i dette landet ikke kristne og følger ikke de kristne normene og verdiene. Dessverre. Rent teoretisk så er også flere kristne uten en gang å vurdere å undersøke andre livssyn.  Dessverre. Rent teoretisk er det noe som skurrer i hodet når det kommer til den virkelige læren. Skal man alltid følge samfunnets flertall? Skal man alltid følge våre foreldre? Vi blir jo i grunnen lært opp til å tenke selv og aldri gå blindt inn i noe uten selv å vite hva, hvordan og hvorfor. Hvorfor ikke også gjøre dette med religion? Er ikke religion det mest fundamentale og essensielle som finnes i menneskelivet –  det som kan forklare alle de store spørsmålene? Finnes det egentlig et viktigere tema enn religion? Man ser også ut ifra historisk perspektiv at det med å mene det ”majoriteten mener” ikke alltid er et godt nok fundament når en skal befatte seg beslutninger om hva som eventuelt er ”rett” og ”galt”.

Følelsen av at det må finnes en høyere makt, noe høyere enn oss selv,  noe utenfor vår forståelse og fatteevne, har eksitert hos meg i lang tid. Du kan jo bare observere jorden vi lever på og hvor utrolig små og ubetydelige vi er hvis vi løfter blikket ut til det ubeskrivelige komplekse universet. Hvordan kan vi tro at vi vet alt? Hvordan kan vi eventuelt benekte en Skaper? Og hvor mye vet vi egentlig om verdens ulike religioner? Finnes det noen fellestrekk eller er alt i grunnen kun et ”opium for folket”? Jeg har vel alltid vært til dels søkende, men har  aldri vært tilhenger av noe organiserte religion – det mente jeg var menneskeskapt i tillegg til å være konfliktskapende. Ordet religion og begrepene som hører med har i dagens samfunn fått svært dårlige assosiasjoner - ikke særlig attraktive ord for å si det på en lettsindig måte.

Menneskene som konverterer til islam tenkte jeg før var hjernevasket eller bare rett og slett sosialt tilbakestående. Kvinnene som konverterte tenkte jeg automatisk at det var kjærligheten til en mann som sto bak. Det at jeg til slutt endte opp som muslim (utrolig nok), var konsekvensene av min egen nysgjerrighet og min egen søken etter sannhet. Det skal litt til for å få et vestlig menneske til å interessere seg for islam. En hendelse eller en person kan være en årsakene til at en plutselig for en følelse av å måtte vite mer om denne religionen. Det er også ofte summen av flere faktorer som kan vekke oppmerksomheten. Andre får bare av en eller annen uforståelig grunn følelsen for å gå litt mer i dybden. Det de fleste personene har til felles er at de har ingen intensjoner av å ende opp som muslim. De er bare nysgjerrige. Andre er virkelig på søken til å finne Gud og ender til slutt med å studere islam. 

Dette er en subjektiv blogg. Hva bærer i grunnen til slutt ikke et hint av subjektivitet? Er det mulig å være komplett objektiv? Alle mennesker bærer i større eller mindre grad preg av egne erfaringer og ideer basert på hva de har hørt, lest eller sett. Alle har sine egne ”briller” de ser og forstår omgivelsene, samfunnet og verden på. Viktigheten av å være nyansert og ikke generalisere blir av denne grunn svært viktig. Man kan egentlig i prinsippet nærmest argumentere for alle slags saker og ideer i denne verden, og sannsynligheten for å bli overbevist av en god overbeviser kan være høy. Det er altså viktig å være kritisk til det man hører, leser og ser. Jeg vil dermed oppfordre til å være kritisk til det jeg skriver – og gjerne stille spørsmål og oppsøke informasjon for svar, for så å gjøre en egen beslutning basert på hva du oppfatter som eventuelt rett og sant. Det viktigste når du skal forsøke å finne sannheten om ulike fenomener er å ikke føle redsel, ikke føle frykt, legge vekk alle fordommer og åpne ditt hjerte - ydmykt. 

"The mind is like a parachute. It doesen´t work unless it´s open" - Unknown