Tanker og assosiasjoner omkring islam

Når de fleste i vesten tenker på islam, så tenker de på noe. Det er så å si nesten ikke mulig å ikke tenke på noe, ut i fra all den informasjonen vi i dag utsettes for. Men hva er det vi tenker på? Islam har fått ekstra mye oppmerksomhet i løpet av det siste ti-året. Dette har virket både positivt og negativt på verdens befolkning – noen har fått ekstra nysgjerrighet på religionen og økt sin kunnskap innen den, i mens andre (de fleste), har høstet mer eller mindre frykt og hat som de videre har latt vokse inni en selv. Ordene islam og muslim klinger med andre ord mildt sagt ikke bra i folks ører – det er for mange blitt to sterkt negativ ladede ord med tilhørende negative assosiasjoner. Er det å hate bra for mennesket? Og videre, hva kan hat til bestemte grupper i samfunnet til slutt føre til? Har vi allerede begynt å sett noen konsekvenser (ekstremt tilfelle: 22.07…)?

Man kan også registrere flere ulike små anti-islamske grupper som kommer med konspiratoriske påstander som sterkt viser deres uvitenhet om religionen. Flere av disse (heldigvis små) bevegelsene har ett budskap som sterkt minner om antisemittismen som vokste før andre verdenskrig. Dette forklarer også typen mennesker som blir rekruttert – ofte folk med lav utdanning og folk med rasistiske tankeganger. Islamofobi og antisemittisme er på flere måter to tvillingideologier[1]. Historier kan lett gjenta seg i en annen form og kontekst. Dette er skremmende og vise hvor viktig dialog og kunnskap er. Ekstremisme generelt er noe det er viktig å forebygge mot – enten om de er høyreekstremister eller ytterliggående islamister. Ekstremisme kan rastk føre til terrorisme. For å gjøre det klart kan terrorister, eller hypokritter for den slags skyld, komme til utrykk i et mangfold av grupper, etnisiteter, og livssyn. De kan med andr eord  være hinduer, muslimer, jøder, kristne, kommunister og/eller ateister. Til felles for dem alle er sneverhet, fordommer, kategorisering, generalisering og lav evne til analysering og medmenneskelighet.  De er usedvanlig dyktige til å trekke ideer og konklusjoner ut ifra sin fulle kontekst. De har også til felles at de liker å skylde på grupper/individer – det må være noen såkalte syndebukker. Ekstremisme og svart-hvit tenkere i alle retninger er noe vi alle må jobbe i mot og for all del unngå å fostre. Opplysning, brobygging, gjensidig respekt er her viktige stikkord. Verdier som toleranse, mangfold, demokrati og åpenhet er karaktertrekk som står sterkt i det norske samfunnet og som vi for all del bør jobbe med for å bevare.

De fleste vet dessverre ikke hva islam hovedsakelig dreier seg om, og tenker dermed på noe som dessverre ikke helt og fult tilsvarer islam. Man kan si at flertallet har en tendens til å dømme religionen ut i fra hva de hører, leser og ser i  media og i fra andre ikke-islam vitende institusjoners propaganda: ”Islam er en religion fylt av terror, voldelighet, udemokratiske prinsipper, tvang og ondskap og ikke minst kvinneundertrykking. Den er i tillegg særdeles streng og dette innebærer også lite kjærlighet og glede”. Dette kan være et godt eksempel på hva den vanlige nordmannen satt på spissen tenker om islam, både bevisst og underbevisst. I bunn og grunn så liker ikke nordmannen utbredelsen av islam og muslimer noe særlig i det hele tatt. Islam er fremmed. Islam tilhører ikke Norge. 

Denne forståelsen kan på et vis være forståelig ut ifra hvilken informasjon det norske folk i realiteten utsettes for i samfunnet. Men på en annen måte, burde ikke vi som ”oppegående” og ”intellektuelt” folk egentlig være litt mer søkende for kunnskap før vi utaler og mener noe om en religion? Man kan komme med frykten for det ukjente - at det også er en av faktorene som spiller inn i villigheten til å søke informasjon og når man skal gjøre opp en mening om religionen. Dette er forsovet sant, men etter min og trolig de fleste sin betraktning, er dette enda ikke en god nok grunn å dømme en religion uten å ha lest og søkt informasjon selv – med et åpent sinn vell og merke.Hva er egentlig islam? Denne fremmede religionen i fra øst som stadig øker? Tenk, 1,5 milliarder mennesker forsøke å leve etter denne religionen! Er alle disse menneskene sprøe eller rett og slett uintelligente? Er det virkelig så forferdelig slik det fremstilles i media? Eller er det litt mer nyansert enn som så? Skal man alltid dømme bilen ut i fra sjåføren? Eller er det mulig at det skjuler seg en annen sannhet? 

Hvis man lurer på "hvordan finne det ut?" tipser jeg om å oppsøke noen som du vet er praktiserende eller aller helst en muslimsk lærd - gjerne flere. Man går ikke til en historiker for å lære matematikk på samme måte dersom man ønsker å lære mer om SV-politikk så tilbringer man ikke ett år i FRP.

Det er viktig å få frem at det er ikke bare ikke-muslimer som trenger å vite mer om islam – også muslimer! Det er fryktelig når mennesker som kaller seg for muslimer samtidig som å begå onde handlinger. Det med at noen forbinder islam med ondskap er dermed sørgelig forståelig. Muslimer bør i større grad jobbe for å representere islam på den måten islam fortjener å bli representert. Flere bør vise storsamfunnet hva islam dreier seg om - og at det ikke bare handler om å ikke spise svin! Ignoranse og lav kunnskap om sin egen religion får logisk nok videre negative konsekvenser. Det at få individer ødelegger rykte for så mange mennesker er svært trist. Det er også flere muslimer som er vokst opp i muslimske familier som også vet svært lite om sin religion. Det blir som en "merkelapp i panna" eller det å være en muslim blir mer å være en del av et "folkeslag/etnisitet" i stedet for en "religion". 

---

[1]   http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread169488/#post_169488