Vi vet at universet startet å eksistere basert på kosmologi, matematikk, konseptet om uendelighet osv. Også teorien om universets utvidelse bekrefter dette. Uten å gå for mye inn på detaljene her, så vet vi idag med sikkerhet nå at det begynte å eksistere og ikke er uendelig. Ut ifra disse konseptene så kan vi se på fire logiske muligheter og argumenter som omhandler universet og dets opphav:
1. Det ble skapt utav ingenting
2. Det skapte seg selv
3. Det var skapt av noe annet skapt
4. Det var skapt av noe uskapt
1. Kunne universet kommet utav ingenting? Vel, la oss se på det ut ifra et mattematisk ståsted. 0 + 0 + 0 = 0. Hva enn du gjør med 0, og hva enn du gjør med ingenting, så vil det resultere i 0 og ingenting. Universet kan ikke komme ut av ingenting.
2. Kunne ikke universet skapt seg selv? Da kan jeg spørre, kunne moren din født henne selv? Selvskapelse er umulig og et paradoks. Da hadde det betydd at universet eksisterte og ikke-eksisterte på samme tid.
3. Kunne universet ha vært skapt av noe annet skapt? Dette er i og for seg meget ulogisk: man kan ikke ha en uendelig regress av årsaker. Hvordan kan en årsak bli forårsaket av en tidligere årsak? og igjenn den årsaken ble forårsaket av en tidligere årsak? Dersom dette pågår i evigheter, ville man ikke hatt noe som forårsaket den første årsaken - man ville ikke hatt eksistens.
4. Den siste muligheten: er det muligheter for at universet er skapt av noe uskapt - en uskapt Skaper? For meg er dette det eneste logiske forklaringen. Skaperen må være uskapt i tillegg til å være uendelig.
På grunn av all energien som bare ligger i ett enkelt atom kan vi konkludere med at denne Skaperer er mektig. Videre på Skaperen være intelligent dersom man ser på alle universets lover som for eksempel loven om tyngdekraft. En lovgiver innebærer kunnskap og intelligens. Skaperen må også være transcendent (utenfor og over den menneskelige grense for forståelse) og utenfor det skapte universet. For eksempel dersom jeg lager en stol, blir jeg ikke stolen - men å være til stede og rundt, det er fullt mulig. Siden Skaperen er utenfor det skapte universet er det logisk at Han er noe vi ikke fult og helt kan forstå eller fatte. Det er foreksempel umulig å vite eksakt hvordan sjokolade smaker dersom du aldri i livet har smakt sjokolade.
Ett annet aspekt med denne Skaperen er at den må være evig. Hvorfor? jo fordi den ikke er skapt. Dersom den ikke er skapt, begynte den aldri å eksistere. Det er også logisk at denne uskapte Skaperen må ha en vilje siden vi ser eksistens. Videre er det også logisk at denne Skaperen er én. Hvis ikke hadde det vært kaos, fullstendig kaos. Hvis du gå inni deg selv finner du også ut at dette er det mest logiske svaret. Å foreksempel si at Gud er to, tre eller fire, skape enda mer problemer enn det løser. Det er en del av den menneskelige natur og tro på én allmektig Skaper. Gud kan heller ikke ha ett kjønn, for det blir å begrense Ham. Grunnen til av vi bruker "han" er på grunn av språklige begrensninger.
For meg er det fullstendig logisk og rasjonelt at det finnes en Gud. Likevel kan man si, eller man må si, at det til syvende og sist handler om tro. De troende føler i tillegg at det er bedre å tro og ta feil enn å ikke tro og ta feil - på toppen av dette har troen på Gud hovedsaklig en positiv innvirkning på livene til millionervis av mennesker rundt om i verden. Så hva kan det skade? Ja det kan helt klart bli misbrukt og være en indirekte årsak til ondt, men mest av alt er det en evig inspirasjonskilde til det gode.
En av Hamza Tzortzis argumentasjon på Guds eksistens: http://www.hamzatzortzis.com/essays-articles/philosophy-theology/a-response-to-the-god-delusion/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar