"De senere årene har jeg fått en god del råd. Fine råd, som jeg ser er ment for å løfte mottakeren, men som jeg dessverre ikke har fulgt.
Ett kom fra familien: «Mina, nå må du skrive at vi muslimer selvsagt tar avstand fra terror som utføres i islams navn».
Det andre kom fra en velrenommert kommentator: «Ikke kritiser mediene så mye».
Et tredje kom fra en venn: «Kanskje du bør skrive at du tar avstand fra IS».
Så er det en som er en slags gjenganger: «Skriv om andre ting. Ikke vær innvandreren».
Stolt av min bakgrunn, og stolt av Norge
1. Det bør være opplagt at muslimer tar avstand fra terror, når det er konsensus og en ikke-eksisterende debatt om at ateister, kristne eller nordmenn tar avstand fra Breivik. Jeg vil aldri be en kristen ta avstand fra drapene begått av abortmotstandere eller en buddhist ta avstand fra drapene som begås i buddhismens navn i Myanmar.
2. Jeg er fullt klar over at journalister i dag har store nettverk, og at nettverk er viktig for å få innpass. Men jeg har alltid foretrukket å få innpass på bakgrunn av evner.
3. Se under en.
4. Jeg er en innvandrer. Fra Iran. Stolt av min bakgrunn, stolt av mine røtter. Minst like mye som jeg er stolt av Norge.
Pegida og islamkritikk
For noen dager siden skrev jeg en kort kommentar om medienes mangeårige språkbruk rundt Saudi-Arabias makthavere. Denne handlet også om omtalen av Pegidas leder som islamkritisk. Og om Pegida-bevegelsen som islamkritisk.
Derfor var det spesielt morsomt å komme hjem fra nattevakt, lese nyheter og komme over en nettartikkel der Max Hermansen selv irettesetter intervjueren og proklamerer følgende: «Jeg er islamfiendtlig».
Så, derfor, til de som vil at jeg som norsk religiøs, norsk muslim og innvandrer, skal deklamere at jeg er imot det selvsagte, skal kritisere mine såkalte egne, skal lempe på konstruktiv kritikk imot mediene og bruke en mulighet få forunt som spaltist i Aftenposten til å ta avstand, så vil jeg heller skrive noen ord til de som leser Max «Jeg er islamfiendtlig» Hermansen, og synes dette er en modig mann.
Det gode i mennesket
Jeg følger troen og levesettet islam. Og vil alltid gjøre det. Jeg er muslim. Og vil alltid være det.
Det betyr at jeg er for det gode i mennesket. Det betyr at jeg er for likeverd og medmenneskelighet. Det betyr at jeg ønsker menneskeheten og naturen alt godt, og vil jobbe for dette. Det betyr at jeg ber fem ganger daglig. Det betyr at jeg tror på at Gud og at Gud alene er den som skal dømme meg etter dette livet. Det betyr at jeg tror på profeten Muhammed (fred være med ham) sine ord.
Å være muslim innebærer å tro på de hellige tekstene: Toraen, Davidsalmene, Evangeliet og Koranen. Den siste som Guds åpenbaring og ikke alternert ifra sin opprinnelig form.
Utgjøre en forskjell
Jeg har siden jeg var 15 år gammel vært med i flere organisasjoner enn jeg kan telle på én hånd. For hver organisasjon jeg har vært med i, og forsøkt å gjøre en forsvinnende liten promille av en forskjell for verden, har jeg og gjort dette som en norsk muslim.
Når jeg jobber hardt gjør jeg det som en muslim også. Når jeg respekterer norske verdier, gjør jeg det som muslim også.
For det er ikke sånn at hver gang jeg gjør det som er korrekt, det som er modig og det som er bra, da er jeg alene: «Norsk». Da er jeg like mye «muslimen», eller «innvandreren».
I dagens Norge kan det tidvis virke som om vi skal være minst mulig tilhengere av islam, for å bli anerkjent som mest mulig forenelig med det norske. Derfor slenger jeg på ordet: «Konservativ». Ikke for å skremme deg, men for å belyse et poeng i klartekst.
Å se sin identitet som en ressurs
Jeg håper denne teksten kan føre til at norsk muslimsk ungdom og annen benevnet innvandrerungdom, som jobber hardt, som vet at vi innvandrere er overrepresentert når det kommer til lavere sosiøkonomisk status, husker at det går an, det fungerer å ta i bruk det beste av flere kulturer, det går an å se sin identitet som en ressurs, som den fantastiske foredragsholderen Lill Salole skriver i den viktige boken sin «Krysskulturelle barn og unge».
Ikke føl deg fremmedgjort og uvelkommen, kun fordi det finnes ytterst få mennesker der ute i det langstrakte land, som ikke vil ha oss her. Der det negative festes ved din kultur, tro og etnisitet, i stedet for utdannelse, oppvekstvilkår og sosioøkonomi. Hvor en vesentlig del av årsaksforklaringen er psykiatri når representanter for majoriteten som Breivik dreper, mens det tilsynelatende er tro og kultur alene når de resterende dreper.
«De imot oss»
Vi er mange religiøse i Norge, vi er mange som kommer til å forbli religiøse og oppdra barn som vil være religiøse. Mine barn kommer til å gå på Koran-skole, slik jeg selv har gjort.
Vern likevel sterkere om menneskeheten, ved å verne om dine nærmeste, dine naboer og venner. Vær alltid kritisk og spør de rundt deg, ikke fortap deg i menneskehetens lidelse, og ikke adopter verdensbildet til de som sier at det er: «De imot oss».
De skal lære om alle verdens religioner, slik jeg selv er blitt i et muslimsk hjem med en muslimsk oppdragelse. De skal lære å respektere alle mennesker, og la rettsvesenet dømme på denne jord. Individet står som ansvarlig for sine handlinger, til enhver tid. Ikke den som deler samme tro som ham eller henne, ikke den som deler den samme hudfargen, legningen eller funksjonshemningen.
Stolthet i å være religiøs
Jeg har stor forståelse for at Europa og Vesten har gjennomgått en viktig og befriende prosess hvor det ble tatt et oppgjør med makthavere som misbrukte kristendommen for sin sak.
Derimot har mange av oss ikke emigrert fra det samme historiske forholdet til religion, som dere har hatt her. Kanskje er det derfor vår stolthet i å være religiøse, skremmer.
Kanskje er det derfor det er vanskelig for en norsk kristen å si: «Jeg er en stolt kristen». Stille lytter jeg, men det tynger likevel når jeg får høre at det finnes noen som heller sier de er personlige kristne i stedet for å være stolte av sin tro og identitet. Nettopp fordi det ikke skilles mellom vedkommende i dag, og forulempelsen begått tilbake i tid. Det er ingen skam i å være kristen. For du som er kristen i dag har ingen skyld i det som er blitt gjort, eller blir gjort, i kristendommens navn.
Misbruker religionen for egen vinning
Der religionen islam ble åpenbart i en tid der jentedrap og slaveri var vanlig i Arabia (lenge før slaveholdet i Vesten) og som frembrakte rettigheter til kvinner som ikke hadde noen, er vi i dag kommet dit at våre makthavere i Østen nå misbruker religionen for egen vinning. Det regnestykket betyr ikke at vi henger 100 år etter, det sier at det benevnede Østen gjennomgår en invertert utvikling.
Derfor svarer vi at vi er muslimer, fortsatt. Selv om vi har flyktet ifra såkalte «muslimske land». Derfor ber vi fortsatt både ute og inne. Derfor svarer mange av oss: «Alhamdulillah», når noen spør om vi er en norsk muslim.
Du må fortsette din tale
Du må fortsette din tale, Max Hermansen, i ytringsfrihetens navn. Undertegnede sa selvsagt ja til å møte deg til debatt i Dagsnytt Atten, men det var synd du trakk deg, ifølge redaksjonen, fordi du kun ville stille hvis du fikk snakke uimotsagt.
Avslutningsvis: Selv om Vebjørn Selbekk, som skriver at islam er fredens religion, i anførselstegn, for å fremheve et ironisk poeng, og Knut Olav Åmås som legitimerer Breivik sitt verdensbilde og misjon, ved å omtale ham som en antijihadist (i stedet for islamfiendtlig/høyreekstrem), begge støtter at du skal få fortsette å være en selverklært og uttalt islamfiendtlig lærer på jobb for norsk ungdom med muslimsk bakgrunn (som tilsvarer det å ha en selverklært og uttalt jødefiendtlig lærer på jobb for norsk ungdom med jødisk bakgrunn), skal du vite at du er like velkommen hjem til meg, hvis du kunne tenke deg å bli kjent med en som ser din uro, din bekymring og din redsel. Hatet og forvrengningen av fakta må du legge bort i den tiden.
For du har helt rett i at verden er en urettferdig plass for mange, og at vi bør arbeide for å gjøre den til et bedre sted.
En rød tråd
Enn så lenge tar jeg også denne debatten. Fordi meninger og verdensanskuelser som Pegidas er det som i ytterste konsekvens var med på dehumanisere mennesker som opplevde pogromene. I Sverige brennes moskeer, i Tyskland, Frankrike og England er muslimer blitt knivstukket og drept antatt motivert utifra rasisme.
Det er selvsagt ingen pogromer. Men et mangeårig forbilde, Ervin Kohn, leder for Det Mosaiske Trossamfund og nestleder for Antirasistisk Senter, sa det sterkt og krystallklart i året 2015, som markerer at det er 70 år siden frigjøringen av Auschwitz:
«Før du kommer til folkemord, er det en rød tråd som begynner med hatefull og fordomsfull tale og som slutter med folkemord. Og det er på veien her du finner demonisering og dehumanisering. Det begynner med å skape et fiendebilde, og det ser vi en tendens til i dag. Pegida-markeringene i Oslo er fordomsfull tale. De maler fiendebilder. De som er fiender der er muslimske innvandrere».
Sitater er fra min side spesielt rettet mot de som etterlyser mot og tanker som går motstrøms i dag. Norge har få, og Ervin Kohn er en av de få.
Av Max Hermansens støttespillere eller likemenn finnes det 25.000 i Tyskland.
Kilde: http://www.aftenposten.no/article7890603.ece
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar