Hva er det norske?

Identitet, verdier og ekstremisme har vært i ekstra stort fokus den siste tiden. Særlig nå etter det omstridte intervjuer med Mullah Krekar i kjølevannet av Paris- og København terroren. I intervjuet oppfordrer han tydelig til vold og truer norske verdier. Jeg syntes det var meget alvorlig, forstyrrende og følte meg sterkt opprørt av å høre på hans uskolærte og hjemmestrikkede tolkninger. Selv om han verken har troverdighet eller autoritet innen islam, så vet vi det historisk sett ofte er de uvitne som er de farlige. Vi vet at det er noen enkelte som ser opp til turbaen hans og som ikke bryr seg om over hundre imamer avskriver Krekars verdensbilde. Og taletiden han fikk på riks-TV reduserer i hvertfall ikke disse enkeltindividenes beundring. 

Videre ser vi at stadig flere muslimer føler seg stigmatisert og i større grad opplever trakkasering og hat. Mange føler dessuten også et ikke-fortjent ansvar for å stå opp for alt som har skjer i islams navn. Hvor mange nordmenn måtte unskylde seg da for eksempel Breivik begikk sine terrorhandlinger? 

Visse personer i Norge jobber fortsatt for å stigmatisere og ekskludere norske muslimer. For eksempel uttalte Hege Storhaug i sammenheng med statsministerens besøk av en moské til uken, at hun sviker den norske kulturen og at islam har ingenting her i Norge å gjøre. Hun krevde så at statsministeren beklaget moskébesøket. Det hun ikke innser da, er at hun har mer til felles med Mullah Krekar enn det hun er klar over. I stedet for å kjempe mot ekstremisme, er hun med på å oppildne det. Det er mye som skjer i samfunnet nå for tiden, og viktigheten av å stå i mot de ytterligående fra begge fløyer viser seg å være av større og større betydning.

Muniba Ahmad skriver et glimrende innlegg hvor hun forklarer hvorfor hun, som muslim, er mer norsk enn Hege Storhaug:

"Å få muslimer til å føle seg ekskludert er en av de fremste grunnene til radikalisering. Er det ikke da ironisk at Hege Storhaug, såkalt bekjemper av muslimsk ekstremisme, ufører denne ekskluderingen med glans? Hege Storhaug og Mullah Krekar har mer til felles enn de er klar over. 

I et innlegg på nettsiden til Human Rights Service angriper Hege Storhaug vår kjære statsminister. Hun påstår at Erna Solberg har begått et kultursvik overfor nasjonen ved å besøke en av moskeene i Oslo. 

Ikke norske? 

I tillegg tør Hege Storhaug å påstå at muslimene som var avbildet med Erna Solberg på dette dialogsmøtet ikke er «norske i vår verdigmessige ånd.»Dette er både fornærmende og morsomt på en gang. Uttalelsen kommer fra feil munn. Det er nemlig ingen som er så lite norske i ånden som Hege Storhaug.La meg prøve å forklare hvorfor. 

Når jeg er i utlandet og blir spurt hva som er typisk norsk, svarer jeg ikke brunost, tran og en unormal lidenskap for ski. Selvfølgelig er dette særegent for nordmenn, men det blir altfor overfladisk for min del. Jeg liker å fortelle om andre ting. 

Det som gjør Norge til et godt land 

Jeg liker å fortelle hva som gjør at Norge gang på gang topper listene over verdens beste land å bo i. 

Jeg begynner med å fortelle dem hvordan Norge er et land der fattigdom er ikke-eksisterende sammenlignet med andre land.Jeg forklarer dem hvorfor det at vi har så høye skatter er greit for flesteparten av oss, siden vi får tilbake for det gjennom gratis utdanning og et fantastisk velferdssystem. Jeg legger ut om hvordan nordmenn i starten kan virke tilbaketrukne – men er de ærligste og mest trofaste menneskene som finnes så snart du blir kjent med dem.  

Så går jeg dypere inn i kjerneverdiene våre. Jeg forteller - til sjokkerte ansiktsuttrykk - at alle kan få praktisere sin religion eller livssyn helt fritt i Norge.Jeg nærmest nynner gledelig hvordan det er minimalt med rasisme og diskriminering i landet mitt. Jeg deler mine erfaringer om at jeg nesten aldri opplever ubehag på grunn av plagget jeg bærer på hodet. 

Jeg får forbausede ansikt i svar når jeg forteller at vi er et folk som reagerte med roser etter 22. juli, fredsring etter København-terroren og støttestorm på sosiale medier etter den muslimfiendentlig kommentaren til en journalist på direkten.Når jeg er ferdig med min minitale, responderer utlendingene for det meste med at de ikke kan forstå seg på skatte-delen, men at resten høres ut som paradis på jord. 

Stigmatisering er skadelig 

Kjære leser, det er denne tilbakelente harmonien mellom forskjellige religioner og kulturer som er typisk norsk.Det er denne innebygde evnen til å takle alt fredelig og med et nærmest unormalt kaldt hode som er typisk norsk. Og i sin sykelige opptatthet av muslimer og ekstremisme glemmer Hege Storhaug alt dette. Hun mangler troen på samhold i mangfold. Hun mangler troen på frihet til å være den man ønsker. Hun mangler rett og slett alle kjerneverdiene som gjør en nordmann til en nordmann i ånd og sjel.  

Jeg er vanligvis ingen tilhenger av å ilegge personer med så lavt og trangsynt kunnskapsnivå som Hege Storhaug oppmerksomhet ved å omtale deres uttalelser. Men da jeg leste setningen fra innlegget hennes på rights.no, tok jeg meg selv i å le høyt. Det skjer ikke ofte. Dermed skjønte jeg også alvorligheten i situasjonen. Storhaug lyver, tar ting ut av kontekst og stigmatiserer gjennom sine utsagn. Dette skader på så mange måter.  

Mindre norsk enn en grandiosa på 17. mai 

Avslutningsvis vil jeg påpeke at jeg ikke er her for å diskutere "det ideologiske bolverket ICC" eller Rabita-moskeens "innpass til ekstremister". Fordi jeg vet at uansett hva vi sier, vil Storhaug benekte, vri på sannheten og på forunderlig vis klare å trekke frem noe fatalt om muslimen som snakker med henne. Jeg er her derimot for å si klart og tydelig ifra om hvorfor Hege Storhaug er mindre norsk enn grandiosa på 17. mai."

Kilde: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-jeg-er-mer-norsk-enn-Hege-Storhaug-7916914.html