søndag 8. mars 2015

Kvinnedagen


Først av alt vil jeg bare gratulere alle kvinner med dagen! Det er en viktig dag å minnes om hvor viktig det er å aldri gi opp kampen for likeverd og likestilling mellom kjønnene. 

I dag hadde jeg ett lite foredrag i lokalmiljøet der jeg bor. Det angikk mine egne tanker og refleksjoner rundt "kvinner i islam", og generelt viktigheten av å kjempe for våre rettigheter som kvinner og slå ring om hverandres verdier i det mangfoldige samfunn, på tross for ulike syn og perspektiver. 

En av hensiktene med foredraget var å redusere fremmedfrykt, fordommer og stigmatisering. Kunnskap om hverandre mener jeg kan bidra til økt forståelse ovenfor hverandre og samhold i samfunnet. Generelt kunnskaper om livssyn til minoriteter i et land, mener jeg er svært viktig for å unngå polarisering og ekstremisme. Særlig når vi er et mangfoldig samfunn, og mangfoldet mest sannsynlig vil fortsette å øke i fremtiden. Det å respektere hverandre og tolerere våre forskjeller, mener jeg er svært viktig. 

Etter jeg hadde pratet om kvinnesyn blant muslimer kontra islam, samt kvinnesyn i Norge før kontra nå, så var det en dame som reiste seg opp og sa høyt at det ikke var rett at jeg skulle få sette meg etter applausen. Hun mente jeg skulle opp igjen. Det var nemlig noen "spørsmål" hun hadde. Jeg gikk opp igjen. 

Damen var visst ikke helt fornøyd med mitt foredrag. Faktisk, så mislikte hun sterkt slike som meg, som i følge henne, forsøkte å hvitmale islam og som i tillegg hadde lite eller ingen kunnskap om religionen. Hun hadde faktisk koranen hjemme hos seg, som hun hadde lest litt i. Hun nevnte ironisk nok ett vers om sier at kvinner ikke er like mye verdt som menn. Det er ikke en eneste sura som sier dette, men derimot finnes det suraer som viser til at kvinnen og mannen er likeverdige og ingen er bedre enn den andre. Men jeg fikk ikke særlig mye anledning til avbryte.

For meg var hun veldig lik ekstremistene i tolkning og retorikk. Med dette mener jeg at hun snakte som om hun hadde enevelde på religionen og at det kun var hennes tolkninger som var korrekt. Mine tolkninger, samt millionervis av andre "moderat" praktiserende muslimer samt de store teologene, spilte visst ingen rolle. Jeg respekterer henne som menneske og hennes rett til å tale for seg. Men når hun reiser seg opp og faktisk direkte sier hun ikke respektere "slike som meg",  da blir jeg litt paff. 

Det var ikke noen spørsmål hun hadde. Hun viste ingen nysgjerrighet på noen som helst måte. Det var nærmest ett nytt mini-foredrag. Jeg var personlig ikke for at det skulle bli noen form for debatt, og syntes også at denne dagen hovedsakelig skulle handle om kvinner, og ikke islam i seg selv. Det at hun skjøv tematikken over til hatefull ytring mot islam og muslimer, syntes jeg var forkastelig i en slik kontekst. Ikke at jeg har noe i mot kritikk. Kritikk og oponenter er viktig. Men det har med situasjonen man befinner seg i og måten man kommuniserer. Etter sitt lille foredrag, som det var vanskelig å avbryte, kommenterte jeg veldig kort at det hun presenterer er ikke slik jeg (og millionervis av andre) forstår islam og at det er viktig å kjempe for urett. Så var tiden gått ut og jeg gikk å satte meg ned. 

Prøvde få tak i damen senere for en litt bedre dialog, men da var hun borte vekk. Det var synd. Det er nettopp slik holdninger jeg forsøker å bryte ned. Holdninger som er generaliserende, hatefulle og som bare bidrar til mer spenninger i befolkningen. Må være ærlig å si at jeg følte meg ganske så ubekvem der jeg sto oppe alene og skulle "forsvare" meg selv. Ikke bare er jeg ung, men også ikke vant til å tale for større forsamlinger. Spesielt ikke når det oppfordres til debatt sånt plutselig ut av det blå uten noen form for forberedelse. Men det gikk jo fint til slutt. Også ble jeg jo én erfaring rikere. 

Gratulerer med dagen!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar