Muslimer faster først og fremst for spirituell utvikling. Ved å frastå fra mat og drikke i en viss periode så demper man tilknytningen til kroppen og den materielle verden og øker kontakt med det åndelige. Man får økt Gudsbevissthet og føler at man kommer Gud nærmere. Å komme nærmere Gud kan gi deg en langt større indre og ekte lykke enn mat og drikke noen gang kan gi. Ved å motstå ifra noe så elementært som mat og drikke øker man dessuten sin evne til selvkontroll, noe som kan være til fordel i mange situasjoner i livet. For eksempel vil det å holde seg unna facebook under eksamenstid eller unngå å si stygge ord være en enklere sak da du i en hel måned har klart å holde deg unna noe så fundamentalt som mat og drikke.
Profeten (fvmh) skal ha sagt at "den som ikke slutter med ond tale og dårlige gjerninger under ramadan, for Allah, er det ikke nødvendig at han forlater sin mat og drikke". Under ramadan skal man altså ha kontroll på seg selv og ikke bli sinte eller aggresive, unngå baksnakking, arroganse, eksponering og falskhet. I løpet av denne måneden skal vi gjøre så mange gode gjerninger vi kan, være ærlige, tilgivende, ydmyke, tålmodige, strebe mot rettferdighet og ha mest mulig rene intensjoner bak enhver handling.
Det etiske grunnlaget for fastingen er også en stor del av ramadan. Over halvparte av jordas befolkning kjenner på sultfølelsen daglig, og vi som lever i den fråtsende delen har ikke vondt av å muligens også få kjenne litt på nettopp denne følelsen. Mange millioner mennesker i verden må legge seg omtrent daglig sultne, men vi vet at når kvelden kommer kan vi spise omtrent hva vi måtte ønske. Ved å faktisk føle på kroppen hvordan mange fattige har det kan man kanskje få vekket en økt empati, solidaritet og muligens sjenerøsitet. I løpet av ramadan lærer vi også å være takknmelige for noe som er så viktig for oss og som vi ofte tar for gitt - nemlig mat og drikke. Ordtaket "du setter ikke pris på noe før det er borte" kommer virkelig til sin rette betydning her.
Fasting, å frastå fra mat og drikke i en viss periode, har også vist seg å ha helsemessige fordeler. De første 3-5 dagene kan være tøffe (hodepine, svimmelhet, kvamle, slapphet, irritabelhet osv.), men etter hvert starter kroppen å "spise av seg selv" (autofagi). Fordøyelsessystemet kommer i en hvilefase og overskuddsfett og opphopede gift- og afvalls/slaggstoffer elimineres.— Teknisk sett kommer kroppen i en fastetilstand cirka 8 timer etter siste måltid, når magen er ferdig med å fordøye matens næringsstoffer. Under fasten anvendes glukoselageret i lever og muskler først for å gi energi til kroppen. Senere i fasten vil dette lager av glukose være opbrukt, og kroppen bruker deretter fett som energikilde.— Det er kun ved manglende inntak av føde og væske i flere dager at kroppen benytter protein som energikilde.— Etter få dagers faste oppnår man også høyere nivåer av visse hormoner (endorfiner), hvilket resulterer i en høyere grad av konsentrasjon, oppmerksomhet og en økt følelse av lykke og tilfredshet.
Etter hvert i løpet av fastemåneden så vil man føle seg bedre både fysisk og psykisk. I løpet av fasten lærer vi oss tålmodighet, ydmykhet og takknemlighet. Man forstår at man ikke kan ta noen ting for gitt og viktigheten av å være glad og sette pris på "de små ting". Man skal forsøke å rense oss og å la deg gode og rene vokse i oss. Målet med hele fastemåneden er å komme nærmere vår Skaper og øke Gudsbevissthet (taqwa).
Litt morsomme utsnitt ifra ikke-islamske nettsider:
Faste en historisk helsemetode høyaktuell i vår tid. Fasten som en vei til indre renselse og helse finnes beskrevet i de fleste religioner. Moderne vitenskaplige metoder viser at fasten kan kurere visse sykdommer og dessuten virker sykdomsforebyggende. Spesielt i vår tid da flertallet av menneskene i vesten lider av overforbruk av mat, stress, forgiftning, miljøødeleggelse, feilernæring og mangel på mosjon kan man gjennom faste befri kroppen fra overflødig fett, skadelige opphopninger og avfallsprodukter. Cellefornyelsen stimuleres, våre organer forynges og regenereres, og vårt fysiske og psykiske velbefinnende øker (helsekostopplysning.no)
I følge den engelske forfatteren Bernhard Shaw finnes det to former for lidelse. Den ene er ikke å få det du ønsker, - den andre er å få det. Kilden til lykke er nødvendigvis ikke å tilfredsstille våre behov, men er snarere kunsten å avstå fra dem. Det er forskjell på tilfredstillelse og tilfredshet. Tilfredstillelse oppnås gjennom sansemessig nytelse, mens tilfredshet er en holdning av å ha nok, uavhengig om behovene oppfylles eller ei. Tilfredshet er en indre frihet som oppstår ved å akseptere. Det er veldig enkelt. Men det vanskelige er å praktisere det. Å leve det gode liv krever faktisk en hel del arbeid, det krever blant annet disiplin, og som igjen medfører til tider at vi må overkomme oss selv. Faste er en glimrende måte å trene seg i akkurat dette. Ved å avstå fra f.eks. mat i en dag eller to vil de fleste oppleve hva det vil si å overkomme seg selv, og kjempe en kamp mot kroppens behov. Det er en god trening av viljestyrke, og det gir en smak av frihet ved å være sterkere enn ens behov (yogasenteret.no).I islam er det ikke påbudt å faste for barn, gravide, ammende, reisende, menstuerende, eldre eller syke. Alt som er helseskadelig eller som en stor psykisk/fysisk burde for ett individ, er ikke tillatt i islam, og det er av denne grunn for eksempel at de gravide ikke skal faste. Gud tester ikke en sjel mer enn den kan takle - men vi mennesker kan faktisk ofte takle mer enn vi tror! De som har problemer med å faste kan også velge å heller gi økonomisk støtte til en fattig familie. Mennesker som er mentalt syke har ingen plikter i islam og skal dermed følgelig ikke faste.
Vi lever ikke for å spise - men spiser for å leve.
Gjerne nyt maten, men ikke glem å vise respekt til den. Og takknemlighet.
Anbefalt foredrag:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar