Kronikk skrevet av Mina Adampour i aftenposten:
"Et av de
første stedene jeg besøkte i det store utland alene som tenåring var de
okkuperte palestinske områdene.
På videregående leste vi om
Sør-Afrika og apartheid, for senere i historiebøkene å lese om en stat som
bygde en mur der et helt folkeslag ble adskilt fra et annet. Det kan
ikke stemme, tenkte jeg - inntil jeg fikk se de folkerettsstridige
bebyggelsene med egne øyne.
Noen år tidligere, på
ungdomsskolen, var vi flere som klaget da vi ikke fikk reise med Hvite busser til Auscwitch. Å se grusomhetene
som fant sted under Holocaust er en erfaring ingen norske skoleelever bør gå
glipp av på grunn av ressursmangel..
Det er en ikke like kjent
del av historien at han som startet hvite
busser, den svenske greven Folke fra Bernadotte-familien, sønn av
prins Oscar Bernadotte, også hadde besøkt Palestina.
Islamistenes
ekvivalent
Folke Bernadotte var FNs
spesialutsending til Palestina. Han ble drept av jødisk militante i
terrororganisasjonen Stern-gjengen. De som kalte seg selv Lohamei Herut
Israel, krigere for Israels frihet.
Vi har islamister, kanskje
er dette deres ekvivalent, jødedomister? Israelister? Hvem vet.
17.september 1948 blir Folke
Bernadotte myrdet sammen med en FN-observatør, Andrè Serot.
Årsaken er at han som FNs
spesialutsending stadfester at delingsplanen er grovt skjevfordelt, og i
tillegg til dette insitererer han på at de palestinske
flyktningene har rett til å
returnere til sine hjem.
Fra
standpunkt til status
Det har slått meg flere
ganger opp gjennom årene etter reisen til de okkuperte palestinske områdene:
For et individ grev Folke Bernadotte var. En som våget.
I dag kan en få inntrykk av
at politikk og samfunnsengasjement handler mer om status enn om klare ord og
standpunkt.
Vår tidligere statsminister
Kåre Willoch uttalte på NRKs Debatten i 2012: «Når Israel nekter å
forhandle med andre fordi de er terrorister, så svekker det deres posisjon i
hele verden, fordi hele verden ellers vet at Israel selv ble bygget opp ved
terrorisme som jaget 700.000 palestinere på flukt.»
Brutal
fødsel
Historien bak opprettelsen
av staten Israel er rettmessig en del av norsk skolepensum. Det var den som
fikk meg til å reise.
Dette er en stat der flere
terrororganisasjonsledere og medlemmer senere blir statsministre. Som Menachem
Begin og Yitzhak Shamir.
En kommer ikke utenom å
stille spørsmålet: Er det der inhumaniteten kommer fra? Fra den brutale
fødselen?
For de som mener
inhumaniteten staten Israel utviser skyldes deres jødiske befolkning, tar
grundig feil.
Jøder
tar avstand
Jøder verden over tar avstand
fra handlingene Israel står for som strider med folkeretten. I USA finnes det
organisasjoner der rabbinere tar avstand fra det de til og med kaller den
sionistiske staten Israel.
Israelske flagg brennes, og
de ber innstendig om at israelske lobbyister og staten Israel ikke får monopol
på å representere verdens jøder.
Ekstremister
er ikke representative
Som muslim kjenner jeg på
denne følelsen. At ekstremister ikke skal få lov til å representere deg. Jeg
vil ikke kreve at norske jøder skal ta avstand fra Israel, slik jeg heller ikke
krever at andre skal ta avstand fra terroristen Breivik.
Men jeg vil ha det sagt, at
ethvert menneske som tar sivile liv, og som fører angrepskrig, representerer
hverken meg eller min islamske tro. Uansett hvor mye de hevder å ha Gud på sin
side.
Konkret betyr dette å ta
avstand når Hamas begår krigshandlinger rettet mot israels befolkning, som de
gjør når israelske barn vokser opp med dødsangst for raketter. Det betyr
samtidig å ta avstand fra Israels handlinger, som ifølge israelerne selv bryter med folkeretten.
Verdenssamfunnet
og Netanyahu
Israels nåværende
statsminister Benjamin Netanyahu har tidligere skrytt av hvor lett han styrer USA, og av
å ha tatt livet av Oslo-avtalen.
Når representanter for en
slik stat inviteres til Norge, bør ministerens utsagn ligge i mente hos våre
statsledere. Ifølge det jødiske tidsskriftet Tablet har han uttalt at den eneste måten
å forhandle med palestinere på, er å banke dem opp - ikke én gang, men mange
ganger, inntil smerten blir uutholdelig.
Med dette bakteppet bør
verdenssamfunnet være på vakt når Netanyahu
uttalerat internasjonalt press ikke vil stoppe ham i dag.
Hatet må
forhindres
På under én uke har Israel
sluppet over 800 tonn med eksplosiver over Gaza. Hjem, infrastruktur,
offentlige bygninger og sykehus er bombet. Nærmere 130 palestinere er drept.
Ifølge FN er 75 prosent av ofrene sivile. Gaza er hermetisk lukket, og på
størrelse med Mjøsa.
Klarer de som støtter staten
Israel å ta avstand fra dette? I Norge blir ulovlige bosetninger støttet finansielt i Guds navn. Nordmenn verver seg til den israelske
militærmakten som er ansvarlig for utenomrettslige arrestasjoner av barn.
I Israel gjelder én lov for
israelere, en annen for palestinere. Klarer Israels støttespillere å ta avstand
fra dette? Og er de villig til å skrive om det i norske aviser?
Enn så lenge må resten av
oss være proaktive, og forhindre det økende jødehatet når denne gruppen får
skylden for en stats handlinger.
Historien
gjentar seg
Under Gaza-invasjonen i
2008-2009 døde 13 israelere og 1389 palestinere. 759 var sivile, og omtrent
halvparten av disse igjen barn, ifølge B’Tselem. Antallet varig invalide er
ikke kjent.
Muren omkring Gaza hindret
befolkningen i å slippe unna de massive angrepene.
Løsningen
Idet vi ser historien gjenta
seg selv, vil jeg avslutte med Willochs løsningsforslag på konflikten fra
nevnte debatt for snart to år siden:
«Denne fredsavtalen betyr at
palestinerne får beholde 23 prosent av det landområdet hvor de var en overlegen
majoritet, en suveren majoritet, for 100 år siden. Hvis man vil ta fra dem enda
mer, hvis man vil redusere det de får beholde under 23 prosent, må man bare
være klar over: For det første er det umoralsk, for det annet er det dumt.
Enhver fred som ikke gir dem såpass vil gi støtte til ekstreme krefter som vil
prøve å undergrave freden [..].
Hvis alle som mener de er
venner av Israel øker presset for å få Israel til å godkjenne fredsforslaget
som kvartetten har lagt frem, kan man få fred og trygghet for Israel, og slutt
på bomberegnet.
Der ligger løsningen»."