fredag 9. januar 2015

Terrorangrepet i Paris

Denne videoen av Nouman Ali Khan ble publiser for over ett år siden, men er vel så aktuell nå. Om ikke enda mer. 




Terrorangrepet mot magasinet Charlie Hebdo i Paris var en utrolig tragisk hendelse. For alle. Muslimer og ikke-muslimer. At liv skal gå tapt på denne måten er fullstendig uakseptabelt. Ingenting kan forsvare handlingene til terroristene, og jeg håper inderlig på at slikt ikke skal gjenta seg. 

Ytringsfrihet er uten tvil en viktig kjerneverdi i et samfunn å ivareta. Men på den andre siden, er det nødvendig å drive med stigmatisering, håning og harselering av andre? Uavhengig av hvilket livssyn og religion så mener jeg dette er feil fokus. Hva vil man med det? Hva ønsker en å oppnå? I dette tilfellet her så vil det mest sannsynlig føre til økt polarisering og gi næring til ekstreme grupper i begge retninger. Det vil gi økt grunnlag for rekruttering til grupper som mener det er "de" mot "oss" - vesten mot muslimer og muslimer mot vesten. De som ikke ønsker å se mennesker av ulik etnisitet, farge og religion gå i samme gate. Jeg mener det er viktig å forvalte ytringsfriheten på en klok og hensiktsmessig måte slik at det kommer samfunnet til gode. La oss ikke gjøre det til et onde. Hvis man skal for eksempel kritisere en religion er dette vel så bra. Det er viktig og verdifullt med offentlig debatt hvor alle synspunkter når frem. Dette er kjernen i et velfungerende demokrati. Men det finnes andre metoder å gjøre dette på som både er mer konstruktivt og som kan bidra til gjensidig nytte for alle parter. 

Muslimer i dag er under en veldig sårbar situasjon og har gjennomgått mye. Vi må også aldri glemme at de fleste ofrene av terrorister (fra alle hold) faktisk er muslimer. Hadde det for eksempel vært like statusbelagt å publisere satirer som kan fremstå som antisemittiske rett etter andre verdenskrig? Til og med nå reagere folk sterkt på slike ytringer, til tross for at det er jo ytringsfrihet. Skal ytringsfrihet, uten et eneste unntak, gå fremfor respekt for andre mennesker? For å ha nevnt det så mener jeg islamofobi flere skremmende likheter med antisemittisme. Det å se oppveksten av fremmedfiendtlige grupperinger flere steder i Europa syntes jeg på mange måter er urovekkende. 

Jeg personlig beveges ikke i særlig stor grad av illustrasjonene. Å reagere følelsesmessig anser jeg dessuten som en felle som bør unngås. Muslimer kan lett skyter seg selv i foten og bør forstå at ytringer skal reageres med motytringer. Voldelige ekstremister krenker profeten Muhammed (fvmh) i langt større grad enn illustrasjonene. Hvem som har satt opp fellen er vanskelig å si. Uansett så kommer det kun til gode ekstremistene selv, både islamister og de høyreekstreme. I tillegg så har krenkelser og ydmykelser av profeter eksistert i hele den menneskelige historien. Profeten Muhammed (fvmh) ble krenket også i sin tid. Dette er ikke noe nytt. Og statusen hans blir uansett ikke berørt. Den er gitt av Gud og står støtt som ett fjell. Verdt å nevne er også at krenkerne var gjerne de som var i mot retten profeten (fvmh) tok til seg for å ytre seg om monoteisme. Dette er også en grunn for at muslimer på ingen måte egentlig skal forby ytringsfrihet da dette var en verdi profeten selv brukte og kjempet for. Alt handler om måten det blir gjort på. 

Terrorangrepet i Paris munner ut i to problemstillinger – ytringsfrihetens moralske spørsmål samt muslimenes egen kamp mot ytterliggående islamister. Kjernen i debatten om ytringsfrihet syntes i mine øyne å være et moralsk spørsmål. Det er et moralsk spørsmål vi ikke bare kan skyve unna. Det handler ikke om å være svake eller redde. Det handler om å bruke klokskap og tenke langsiktig. Verden er ikke svart-hvitt og enten-eller og det må være fullt mulig å stå for ett prinsipp, men samtidig se begrensningene og nyansene. Noen syntes nettopp dette er slitsomt, og det er vel kanskje nettopp derfor de fleste ofte heller mot en slik tankegang. Ofte i livet generelt. Jeg mener dette er en del av å være menneske og leve på denne kloden i samvær med andre. Samtidig er det i denne debatten viktig å fremheve viktigheten av å fortsette å kjempe mot ekstremisme ifra begge hold. Og når det kommer til ytterliggående islamister, så er dette først og fremst er muslimenes egen kamp bestående av teologiske våpen. Og den er allerede satt i gang av flere lærde. Så får vi håpe at kampen opprettholdes, styrkes og viser effekt.

Som muslim ønsker jeg at samfunnet skal bygge på gjensidig respekt og toleranse. La oss gjøre mangfoldet til en styrke som både gjør oss rikere og klokere. 

Anbefalt lesing: 
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/terrorangrepet-mot-charlie-hebdo/regissoer-erik-poppe-opproert-over-trykkingen-av-muhammed-karikaturer/a/23370470/
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Sammen-mot-splittelse-7853623.html
http://www.theguardian.com/world/ng-interactive/2015/jan/09/joe-sacco-on-satire-a-response-to-the-attacks?CMP=share_btn_fb
http://www.huffingtonpost.co.uk/mehdi-hasan/charlie-hebdo-free-speech_b_6462584.html
http://www.dagbladet.no/2015/01/12/kultur/meninger/kronikk/pegida/jihadisme/37147056/

3 kommentarer:

  1. Der er en lang tradisjon å bruke satire for å sette søkelyset på fundamentalisme og maktmisbruk. Det du ikke skjønner er at det som er hellig for deg er undertrykkende og ondskapsfullt for meg. Jeg har lest koranen og Bukhari: for meg er din profets og din religions syn på kvinner, homofile og ikke-troende et av de verste eksemplene på ideologier som holder menneskeheten i mørket.

    SvarSlett
  2. Det er mye jeg også syntes er odskapsfullt i verden, men da ser jeg ikke noen tungtveiende grunn til å lage satire. Kommer heller med saklig argumentasjon og kritikk i form av andre slag. Men absolutt, folk må lage så mye satire de bare orker. Det gjør ikke meg noe. Vi menneseker er og vil alltid være forskjellige. Selv om du ser poenget i å lage satire, så er det ikke slik at absolutt alle andre ser poenget i å lage satire.

    Ditt syn på islam syntes jeg er trist. Men nå er det nå slik at vi ser verden slik DEN er, men slik VI er. Vil bare oppfordre den da til å lese ENDA mer. Og gjerne slik at du får en dypere kontekstuell forståelse.



    SvarSlett
  3. Jeg mener satire er, eller KAN være, en umoden måte å "formulere" seg på. Det er (nesten) som å si til små barn at mobbing er ok. At å trøkke på andre er ok. At å latteliggjøre andre er ok. Budskapet kan mener jeg fint fås frem uten den hasselerende tonen. Og faktisk kan budskapet da komme frem både klarere og mer tydelig for alle parter. Og er det ikke det vi ønsker å oppnå? Men for all del, dette er bare mitt synspunkt og mener på ingen måte at andre må eller skal dele dette synspunktet.

    SvarSlett