Å være sterk

Å være sterk er ikke 
å aldri falle
å alltid vite
å alltid kunne

Å være sterk er ikke
å alltid orke å le
å hoppe høyest
eller ville mest

Å være sterk er ikke
å løfte tyngst
å komme lengst
eller alltid lykkes

Å være sterk er å se livet som det er!
å akseptere dets kraft
å ta del i det

Å falle på bunnen
å slå seg hardt
å komme igjen

Å være sterk er 
å våge å håpe
når ens tro er som svakest

Å være sterk er 
å våge å se lys i mørket
og alltid å kjempe
for å nå dit

-ukjent-

Konvertitthistorie

Deler en konvertitthistorie jeg fikk tilsendt på mail og som likner en del på min egen reise til troen:

"Før jeg leste Koranen var jeg veldig fordomsfull overfor Islam og bent frem fiendtlig innstilt overfor det jeg oppfattet som det muslimske kvinnesynet. Imidlertid hadde jeg som student noen trivelige muslimske naboer, som var veldig hjertevarme og ikke så strengt praktiserende i religionen. Det politiske klimaet og mediafokuset på muslimer på den tiden var veldig negativt. 

På et tidspunkt besluttet jeg meg rett og slett for å gå på biblioteket og låne Koranen. Jeg var slett ikke på utkikk etter noen religion, men siden jeg er opplært til å søke kunnskap selv, tenkte jeg at nå skulle jeg da sannelig ufarliggjøre denne oppdramatiserte hokus-pokusboken. Dessuten håpet jeg på å finne noen saftige argumenter jeg kunne bruke mot mine pakistanske medstudenter i diskusjon om muslimers kvinnesyn.

Det endte helt annerledes. Da jeg hadde lest de første tre versene i Koranen, satt jeg med tårer i øynene av sorg og sinne overfor alle dumme mennesker i verden som forvrir alt godt for å skape krig og splittelse. Det var jo så vakkert. Og så likt Bibelen. Og samtidig så mye mer enn Bibelen. Med et utrolig språk. Og et utrolig innhold. Et innhold av alle former, både historier, lignelser og helt konkrete, praktiske råd til hvordan man skal lykkes som menneske og få et godt liv. Hvordan man skal være mot andre og seg selv. Og hvordan man skal være mot Gud. På ingen måte som jeg hadde forestilt meg.

Med tiden leste jeg mer og mer. Jeg klarte ikke å la være. Jeg kjøpte min egen Koran. Jeg leste mer. Det var perioder med opphold i lesningen, men jeg klarte aldri å la være å vende tilbake til lesningen. Mer og mer gikk det opp for meg hvor viktig Koranen var blitt for meg. Den skapte gode ting inni meg og ble en veldig håndgripelig støtte for meg i hverdagen, hvor jeg i større grad ble i stand til å gjøre ting som jeg opplevde som positivt for meg selv. Dette på en måte som intet annet tidligere hadde kunnet. 

Tro er jo et spørsmål om personlig overbevisning. Siden Gud jo ikke står fysisk foran oss, blir det i siste ende opp til hver og en av oss å beslutte om vi  tror eller ikke tror når "bevisene" er fremlagt. Jeg var veldig tvilende. Hvordan kunne jeg være sikker på at Gud fandtes og at dette ikke bare var humbug fra ende til annen.

Uten å ha akseptert tanken om at det fandtes en gud, erkjente jeg imidlertid noe annet. Dersom det noensinne skulle finnes en bok på jorden som var et hellig skrift fra en eventuell gud, så var denne boken Koranen. Ikke Bibelen, ikke noen annen bok. Det var jeg helt overbevist om. Koranen var simpelthen og uten tvil det beste argumentet på jorden for at Gud finnes. Så var det opp til meg om jeg ville stole på boken eller ikke. 

Det ble en lang prosess. Hva hvis jeg tok feil. Hva med konsekvensene. Av samme årsak som deg, ville jeg egentlig ikke bli muslim. For ingen ville forstå.. Alle ville bli sinte og provoserte. De ville tro jeg var hjernevasket eller hadde mistet forstanden. Og jeg ville jo ikke gjøre noe galt. Jeg hatet konflikter og å være i søkelyset. 

Til sist klarte jeg ikke å kjempe mer. Jeg klarte ikke å la være. Jeg ville bli muslim. Jeg følte inne i hodet mitt at "alle" rev og slet i meg for at jeg skulle være som dem. Men det livet gjorde meg dårlig. Koranen var det beste som hadde skjedd meg og den hadde endret livet mitt. Jeg var fremdeles tvilende. Hvordan kan man være helt sikker når det gjelder tro. Men jeg besluttet meg for, at i takknemlighet til Koranen, til den mannen som het Muhammad som hadde gitt meg den boken, i takknemlighet til den guden som Koranen fortalte om og som jeg håpet fandtes, at jeg ville gjøre om livet mitt og bli muslim. Jeg hadde ingen garantier for at Gud fandtes. Men Koranen fandtes, og den effekt boken hadde på meg og mitt liv var virkelig. Sjansen for at det fandtes en Gud var større enn at det ikke gjorde det. Selv om det var skremmende at jeg ikke var hundre prosent sikker, bestemte jeg meg derfor for at jeg, i dyp takknemlighet og tillit, ville overgi meg og forsøke å leve som om det fandtes en Gud. Som om det fandtes én Gud, og Mohammad var Hans Profet.    

Det var den beste beslutningen jeg har tatt i mitt liv. 

Alhamdulillah - takket være Gud.

Det var i 2006. Det har vært noen vanskelige år siden. Med familie og andre. Men jeg er så glad for at jeg ikke hørte på alle andre. Det er virkelig det beste som har skjedd meg. Alhamdulillah."

Nasheed

.

Terrorangrepet i Paris

Denne videoen av Nouman Ali Khan ble publiser for over ett år siden, men er vel så aktuell nå. Om ikke enda mer. 

Terrorangrepet mot magasinet Charlie Hebdo i Paris var en utrolig tragisk hendelse. For alle. Muslimer og ikke-muslimer. At liv skal gå tapt på denne måten er fullstendig uakseptabelt. Ingenting kan forsvare handlingene til terroristene, og jeg håper inderlig på at slikt ikke skal gjenta seg. 

Ytringsfrihet er uten tvil en viktig kjerneverdi i et samfunn å ivareta. Men på den andre siden, er det nødvendig å drive med stigmatisering, håning og harselering av andre? Uavhengig av hvilket livssyn og religion så mener jeg dette er feil fokus. Hva vil man med det? Hva ønsker en å oppnå? I dette tilfellet her så vil det mest sannsynlig føre til økt polarisering og gi næring til ekstreme grupper i begge retninger. Det vil gi økt grunnlag for rekruttering til grupper som mener det er "de" mot "oss" - vesten mot muslimer og muslimer mot vesten. De som ikke ønsker å se mennesker av ulik etnisitet, farge og religion gå i samme gate. Jeg mener det er viktig å forvalte ytringsfriheten på en klok og hensiktsmessig måte slik at det kommer samfunnet til gode. La oss ikke gjøre det til et onde. Hvis man skal for eksempel kritisere en religion er dette vel så bra. Det er viktig og verdifullt med offentlig debatt hvor alle synspunkter når frem. Dette er kjernen i et velfungerende demokrati. Men det finnes andre metoder å gjøre dette på som både er mer konstruktivt og som kan bidra til gjensidig nytte for alle parter. 

Muslimer i dag er under en veldig sårbar situasjon og har gjennomgått mye. Vi må også aldri glemme at de fleste ofrene av terrorister (fra alle hold) faktisk er muslimer. Hadde det for eksempel vært like statusbelagt å publisere satirer som kan fremstå som antisemittiske rett etter andre verdenskrig? Til og med nå reagere folk sterkt på slike ytringer, til tross for at det er jo ytringsfrihet. Skal ytringsfrihet, uten et eneste unntak, gå fremfor respekt for andre mennesker? For å ha nevnt det så mener jeg islamofobi flere skremmende likheter med antisemittisme. Det å se oppveksten av fremmedfiendtlige grupperinger flere steder i Europa syntes jeg på mange måter er urovekkende. 

Jeg personlig beveges ikke i særlig stor grad av illustrasjonene. Å reagere følelsesmessig anser jeg dessuten som en felle som bør unngås. Muslimer kan lett skyter seg selv i foten og bør forstå at ytringer skal reageres med motytringer. Voldelige ekstremister krenker profeten Muhammed (fvmh) i langt større grad enn illustrasjonene. Hvem som har satt opp fellen er vanskelig å si. Uansett så kommer det kun til gode ekstremistene selv, både islamister og de høyreekstreme. I tillegg så har krenkelser og ydmykelser av profeter eksistert i hele den menneskelige historien. Profeten Muhammed (fvmh) ble krenket også i sin tid. Dette er ikke noe nytt. Og statusen hans blir uansett ikke berørt. Den er gitt av Gud og står støtt som ett fjell. Verdt å nevne er også at krenkerne var gjerne de som var i mot retten profeten (fvmh) tok til seg for å ytre seg om monoteisme. Dette er også en grunn for at muslimer på ingen måte egentlig skal forby ytringsfrihet da dette var en verdi profeten selv brukte og kjempet for. Alt handler om måten det blir gjort på. 

Terrorangrepet i Paris munner ut i to problemstillinger – ytringsfrihetens moralske spørsmål samt muslimenes egen kamp mot ytterliggående islamister. Kjernen i debatten om ytringsfrihet syntes i mine øyne å være et moralsk spørsmål. Det er et moralsk spørsmål vi ikke bare kan skyve unna. Det handler ikke om å være svake eller redde. Det handler om å bruke klokskap og tenke langsiktig. Verden er ikke svart-hvitt og enten-eller og det må være fullt mulig å stå for ett prinsipp, men samtidig se begrensningene og nyansene. Noen syntes nettopp dette er slitsomt, og det er vel kanskje nettopp derfor de fleste ofte heller mot en slik tankegang. Ofte i livet generelt. Jeg mener dette er en del av å være menneske og leve på denne kloden i samvær med andre. Samtidig er det i denne debatten viktig å fremheve viktigheten av å fortsette å kjempe mot ekstremisme ifra begge hold. Og når det kommer til ytterliggående islamister, så er dette først og fremst er muslimenes egen kamp bestående av teologiske våpen. Og den er allerede satt i gang av flere lærde. Så får vi håpe at kampen opprettholdes, styrkes og viser effekt.

Som muslim ønsker jeg at samfunnet skal bygge på gjensidig respekt og toleranse. La oss gjøre mangfoldet til en styrke som både gjør oss rikere og klokere. 

Anbefalt lesing: 
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/terrorangrepet-mot-charlie-hebdo/regissoer-erik-poppe-opproert-over-trykkingen-av-muhammed-karikaturer/a/23370470/
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Sammen-mot-splittelse-7853623.html
http://www.theguardian.com/world/ng-interactive/2015/jan/09/joe-sacco-on-satire-a-response-to-the-attacks?CMP=share_btn_fb
http://www.huffingtonpost.co.uk/mehdi-hasan/charlie-hebdo-free-speech_b_6462584.html
http://www.dagbladet.no/2015/01/12/kultur/meninger/kronikk/pegida/jihadisme/37147056/