torsdag 23. april 2015

7 Things That May Surprise You About Muhammad

Av: Lesley Hazleton
Everyone knows his name. He was, and still is, one of the most influential figures of all time, yet most of us have little real sense of the man himself. A favorite question of those asking about my new book, "The First Muslim," is thus what surprised me most in my research. Or rather, what might surprise them. Here's a shortlist:
1. He was born an orphan. 

His father died without knowing he had a son, and Muhammad was farmed out to Beduin foster parents for the first five years of his life, returning to his mother in Mecca for only a year until she also died. The 6-year-old was left on the margins -- an outsider within his own society. He was put to work as a camel boy on the trade caravans to Damascus, and though he eventually made his way up to become a business agent, could never take his place in the world for granted.
2. He married up -- and for love. 

The widowed Khadija was 40, he was 25, and since she was his employer, it was she who proposed to him. Some scholars have assumed that the "wealthy widow" syndrome was at work here, but early accounts indicate a marriage of mutual love and respect -- a monogamous one that lasted 24 years until her death. He'd mourn her until his own death 13 years later.

His nine late-life marriages were mainly means of diplomatic alliance and of securing his base, as was customary for any leader of the time. It's striking that though he'd had five children with Khadija (four daughters, and a son who died in infancy), he'd have none with any of the later wives.
3. His first reaction to becoming a prophet? Doubt and despair. 

He was terrified by the first Quranic revelation, which happened on a mountain just outside Mecca in the year 610, when he was 40. In his own reported words, the pain was so intense that he thought he was dying. Convinced that he was either delusional or possessed, since it seemed impossible that someone like him could be a prophet, his first impulse when he found himself still alive was to try to finish the job himself and leap off the mountain to his death.
4. He led an early form of Occupy Wall Street.

His message constituted a radical protest against the corruption and arrogance of the Meccan elite. As both a pilgrimage and trading hub, the city had combined piety and profit to become a kind of seventh-century bull market. Muhammad's ongoing revelations demanded social and economic justice, and this provoked intense opposition from the city's rulers (as did his outrage at the preference for sons over daughters and the ensuing practice of female infanticide). The intent was reform, but those in power saw it as a subversive call for revolution.
5. He was a pacifist -- at first. 

For 12 years, he took a proto-Gandhian stance of passive resistance to organized harassment of him and his small group of followers in Mecca -- "these nobodies" as his opponents called them. The Quranic revelations constantly urged him to "reply to foolish mockery with words of peace," to "pay no attention," and to "turn your face away" -- words one sometimes wishes more of his followers heeded today. When the assaults became physical as well as verbal, he refused to fight back or to allow his followers to do so. In the year 622, the attacks culminated in a concerted attempt on his life, forcing him into exile in Medina, 200 miles to the north.

His eventual decision to take up arms in exile was highly ambivalent - the result of political pressure as he assumed political as well as spiritual leadership. In fact the first of the three battles he'd lead against Mecca began as much by miscalculation as by intent. Yet even after his home city accepted his leadership in a negotiated surrender and welcomed him back -- the outsider transformed within eight years into the ultimate insider -- he'd never return to live there, but would stay in Medina.
6. He knew how to say he was wrong.

He acknowledged his own fallibility, most notably in the now infamous case of "the Satanic verses," when he tried to mend the rift between himself and his opponents by acknowledging their totem gods as intercessors with the one supreme god. When he realized that he'd been tempted into betraying his principles and that there could be "no partners with God," he had the courage and integrity to publicly declare his mistake.
7. His tragic failure came at the end.

He died without designating a successor. In the absence of a son, many thought it crucial that he make his wishes unequivocally clear, but though his final illness lasted 10 days (the duration and symptoms seem to indicate bacterial meningitis), he never did so. Ironically, the prophet of unity -- one god, one people -- thus paved the way for the divisiveness between Sunni and Shiite that persists today.

Mahatma Gandhi om profeten (fvmh).

Mahatma Gandhi uttaler seg om Profeten Mohammads(fvmh) karakter i Young India, 1924:
”Jeg ønsket å vite det beste om én, som i dag har den uomstridte innflytelsen på millioner av menneskehetens hjerter. Jeg ble mer enn overbevist om at det ikke var sverdet som vant plass for islam i de dagers livssystem. Det var den ubøyelige enkeltenheten, Profetens absolutte ydmykhet, de samvittighetsfulle hensyn for sine løfter, hans intense hengivenhet overfor sine venner og følgesvenner, hans fryktløshet, hans rettferdighet, hans absolutte tillit til Gud og sin egen misjon. Disse og intet sverd bar alt frem og overvant ethvert hinder. Da jeg hadde lest andre bind, (av Profetens biografi) ble jeg bedrøvet over at det ikke var mer å lese om hans storslåtte liv.”.


This verse of the Qur’ân tells us that there is blindness more pervasive and more subtle than the blindness of the eyes. There is deafness more insidious than that of the ears. It is the blindness and deafness of the heart and mind – born of heedlessness, thoughtlessness, and the rote following of others. What brings about this pervasive though unnoticed blindness? It is the result of what we might call social hypnosis – a state of being where the individual’s intellect is lulled into acquiescence to whatever society dictates to him or suggests to him, though he feels himself to be a free and independent agent. It is society which brings about this hypnotic state, placing the people into such a deep oblivion that they succumb to its every suggestion day after day, encumbered by its influence from the cradle to the grave.
- Khalid Yasin




onsdag 22. april 2015

Å fylle det tomme hullet

Spirituell utvikling


"Don’t let your sorrows drown you. Use them to deepen you, humble and soften you. Use them to build your empathy and compassion for the world. Your sorrow was never meant to overtake you; like everything else in life, it is only a tool. To beautify and strengthen you".  
– Yasmin Mogahed

De øyeblikkene du oppdager din svakhet, er de øyeblikkene du kan oppdage Guds storhet. Det er også ved disse øyeblikkene du føler deg sårbar og ydmyk. Sårbar for livet og ydmyk over at du ikke er herre over din tilværelse. På denne måten kommer du nærmere den universelle Livskraften i universet - Gud. 

Ut fra et islamsk perspektiv har alt en mening. Og alt som skjer er ment til det beste og har en hensikt vi ikke alltid forstår. Alt i livet, både gode og dårlige opplevelser, kan sees på som tester som har i hensikt å lære oss noe, veilede oss samt å hjelpe oss til å bli sterkere. Jo nærmere du kommer Gud, desto nærmere kommer du livet. 

Det er ved motstand vi blomstrer. Voksesmerter. Eller slik det norske ordtaket går: det er i motbakke det går oppover. Dikteren Rumi er også inne på noe når han sier "the wound is the place  where light enters you". Men for noen så gjør motsanden, motbakken og såret at de faller sammen. I slike sammenhenger er de velkjente versene "God does not burden any soul more that it can bear" (2:286)  og "Verely, after hardship comes ease" (94:5) til stor betryggelse for muslimer. Selv om alt har en overordnet god hensikt er det opp til deg hvordan du takler det. Vi er alle utstyrt med en fri vilje og styrer som innebærer det store ansvare at vi selv styrer retningen. Men de "ytre" omstendighetene har vi lite kontroll og styring over.  

Ett kjent norsk og litt yndig dikt:

Livet
er som en skoledag
med sorg og glede som hovedfag
I gledens time jet like meg best
I sorgens time jeg lærte mest
- Ukjent



søndag 19. april 2015

"For a long time I have focused on one essential spiritual principle: Rectify your relationship with the Creator and He will rectify your relationships with the creation. This is a powerful formula. But, I am learning more and more, the importance and power of the other side of that formula. By rectifying our relationships with the creation, we also rectify our relationship with the Creator. For example, if you want God to forgive you and be merciful to you, forgive and be merciful to others. If you're in need of help from God, help another person. If you feel trapped, give charity and help another person out of their entrapment".
- Yasmin Mogahed

mandag 6. april 2015

Påsken - kristent opphav?

Nå påsken begynnter å nærme seg dukker tanker som  gul farge, haren, kyllinger, egg, appelsiner, sjokolade, fjell, snø, sol, ski og påskeliljer opp i hodet. Og ikke minst skolefri - ferie. Men hva er egentlig påske? Hvorfor feirer vi det? Hva er det vi egentlig feirer?

Påske er både den viktigste høytiden i kristendommen og jødedommen, samt en gammel hedensk vårfest. Jødene feirer påske til minne om utgangen fra Egypt, og kristne feirer påske til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse. Men hva mer ligger i ordet påske og dets tradisjoner?

Ordet påske stammer fra det hebraiske ordet pesah, som betyr forbigåelse. Den jødiske påskehøytiden heter Passover på engelsk, mens den kristne påsken heter Easter. Det engelske navnet på den kristen påsken har egentlig ikke noen bibelske opprinnelse, men er avledet fra navnet til den germanske fruktbarhetsgudinnen Eostre eller Ostara. Tiden rundt mars/april var trolig i førkristen tid oppkalt nettopp etter denne gudinnen, som ble dyrket i omtrent hele den kjente verden. Som Ishtar og Astarte i Mesopotamia, Asjera i Syria, som den løvehodede Ashtoreth i Egypt, Astar i Etiopia og den anglosaksiske Éostre. Senere ble hun til Afrodite i Hellas og Venus i Roma.

Påskesymbolene kommer fra urgamle hedenske skikker, lenge før Jesu tid. Både palmer, egg, harer, lam og oppstandelse har røtter i eldgamle ritualer for å fremme fruktbarhet og hylle solens gjenkomst. Ikke overraskende nok var to av Ostaras viktigste symboler egget og haren til symbol for fruktbarhet og skapelse. Videre ble for eksempel palmeblader ble brukt i Sør-Europa for å sikre regn til avlingen. Man hang vigslede palmegrener på trærne. Dette ble gjort på solgudens dag, søndag, som senere ble tilpalmesøndag. Solen og dens guder hedres med en bestemt farge. Kyllingens farge. Gulfargen stammer fra soldyrkelse, som også sto sentralt i norrøne vårfester.

Smarte merkevarebyggere i kirken bestemte på kirkemøtet i Nikea i år 325 at høytiden skulle bli kristen. Påsken ble den første av en lang rekke ritualer som ble overtatt av kirken, med jul, halloween og valentine som de mest kjente. 

Eldre video og litt masete stemme, men likevel etter min mening flere interessante historiske fakta samt vers fra bibelen:




https://www.nordfront.net/2014/paskens-opphav/

http://www.aktivioslo.no/guide/paske/pasketradisjoner/
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1000/subcat1026/thread244160/#post_244160



Streben mot det perfekte?

Jeg tror egentlig det er godt og sunt å lage seg mål i hverdagen og fokusere på helse. Men det er en hårfin balanse hvor det går over til å bli et sykelig jag etter ´godfølelsen´ og streben etter å fremtre som perfekt og vellykket. I slike tilfeller dyrkes egoet til de grader og fokuset på prestasjoner kan lett overgå andre viktige ting i livet. Dette mener jeg videre kan resultere i en overfladisk tilværelse hvor en aldri får nok eller føler seg god nok.  

Det såkalte flink pike-syndromet er et fenomen og relativt nytt begrep som har kommet i fokus de siste årene. Dette omhandler mennesker, særlig da kvinner, som føler sterke forventnginer om å konstant prestere på alle plan. For noen fører dette til psykiske vansker som angst og depresjon. Kjennetegnet på disse "pikene" er at de er pliktoppfyllende, streber etter å være best i alt de foretar seg og er tilsynelatende harde og kritiske mot seg selv. Ekte og nært sitat fra dokumentaren "Flink pike" av Solveig Melkeraaen som oppsummerer den vanskelige balansen: "Det er bra å være flink, men ikke dersom det handler om andres forventinger. Det er bra å ha kontroll, men ikke dersom det blir en nevrose. Det er bra å gi av seg selv, men ikke dersom du mister deg selv. Kanskje er det slik at noen av dine beste egenskaper, også kan bli dine verste."

Herlig kronikk av Kadra Yusuf i Aftenposten:
Det var en av disse dagene i februar, jeg syntes synd på meg selv, livet var generelt kjipt, mente jeg. Det var kaldt og mørkt, jeg var sliten småbarnsmor som ikke fikk nok søvn og jeg følte at jeg ikke strakk til jobbmessig. En av disse dagene kom en venninne bort med sjokolade og en bok av en mentaltrener som heter Erik Bertrand Larssen. Denne Bertrand Larssen har altså skrevet boken Bli best med mental trening. På baksiden av boken står det at Bertrand som mentaltrener får næringslivstopper, Norges beste idrettsutøvere og helt vanlige folk til å nå målene sine. På første siden av boken var det masse sitater fra kjentfolk, blant annet en artist, et multitalent på ski, en direktør og en langrennsløper som alle lovpriser Bertrand Larssen og hans metode. 
Litt mye skryt, eller? tenkte jeg – før jeg kjeftet på meg selv for at jeg begynte å bli jantelov-person. Jeg åpnet sjokoladen og begynte å lese. Det angrer jeg dypt på.  
«Du har det i deg» 
Først og fremst er boken full av et språk jeg ikke skjønner en døyt av. Ord og setninger som: «Du skal gunne på», «Finne din indre motor», «få ut ditt potensial», «optimaliser din indre motor», «øke prestasjoner», «justere målene», «du har det i deg», «Du skal tvinge tankene dine over på ønsket handling og ønsket resultat», «trykke på de riktige knappene». Underveis i lesingen tenkte jeg mer og mer på en bilmotor. Jeg fikk ikke inntrykk av at han snakket om mennesker i det hele tatt. Og de menneskene han oppga som eksempler var toppidrettsutøvere som Petter Northug, Ole Einar Bjørndalen, Olaf Tufte, og så videre. Og hvorfor presterer Northug og en del andre toppidrettsutøvere så bra, ifølge Larssen? Jo, nå skal du høre: «De presterer og er på sitt beste hele tiden fordi de hviler optimalt, spiser optimalt og trener optimalt.» 
Eh ... javel. Fint det, men hvermannsen er jo ikke en toppidrettsutøver. Larssens poeng, slik jeg leser boken, er at vi vanlige dødelige skal tenke og oppføre oss som toppidrettsutøver slik at vi kan være på vårt beste, prestere optimalt og oppnå det han kaller for godfølelsen.  
Jakten på godfølelsen 
Godfølelsen oppstår, ifølge Larssen, som følge av en prestasjon som er forankret i deg selv, og den er alltid knyttet til en følelse av mestring. Betyr det da at hvis du får en godfølelse av å gå i naturen, så er det ikke en «ekte godfølelse»? 
Jeg leser det slik at hvis du skal oppnå en følelse av tilfredshet av noe slag så må det innebære en form for prestasjon som igjen er knyttet til et best mulig resultat. Med andre ord å gå for verdensherredømme eller verdensmesterskap på en vanlig dag.  
Din egen feil 
Og hvis du ikke får det til, så er det bare fordi du ikke tenker riktig. Når du sliter med et problem skal du ikke tenke negativt, nei, her skal du tenke positivt minst 80 prosent av tiden. Eller som han skriver: 80 prosent av oppmerksomheten bør rettes på at du skal jobbe fremover og hva du skal tenke for å øke sannsynligheten hver dag, hver time, for å få ønsket resultat! Og rådene kommer kapittel for kapittel på hvordan bli en vinner! 
Du må lære deg tålmodighetens kraft, lære å bestemme deg, sammenligne deg ikke bare med andre men også med deg selv. Du skal rett og slett konkurrere med deg selv hver dag. Ifølge Larssen skal du mobilisere viljen din og de ekstra kreftene når du også har det kjipt. For husk livet er kort og memento mori, husk du skal dø en dag! Var det noe mer? Jo, mye mer av det over og mer til. Og enda flere eksempler og klipp og lim-sitater fra Mohammed Ali, DiMaggio, Apple-gründer Steve Jobs og tidligere NBA-spillere. På et eller annet tidspunkt holder det ikke for Bertrand å dra frem norske toppidrettsutøvere, nei, her må det tyngre skyts til. De beste av de beste.  
Egokultur 
Hele boken er bygget rundt at du og bare du er viktigst, du og bare du er din egen lykkes smed. Du og bare du skal lykkes, være en del av vinnerkulturen. Du skal leve og oppføre deg som en idrettsutøver. Du skal realisere deg selv hvert minutt og leve i en egokultur. Det finnes kun vinnere eller tapere. 
Den bransjen Bertrand Larssen er en del av vokser stadig fordi bedrifter, privatpersoner, ja, alle vil ha en bit av denne «hvordan bli en vinner»-oppskriften. Og de er villige til å betale for det. Selv på fødestuen kan du møte på mentaltrening. Komiker Sigrid Bonde Tusvik fortalte for eksempel VG hvordan hun brukte mentaltrening i forkant av sin fødsel og kalte det mentale treningsverktøyet for «Petter Northug-metoden». Man går ikke femmila uten å vite hvordan det er. Å gå femmila er en påkjenning og en prestasjon, det er vondere å føde, men det gir et sammenligningsgrunnlag for menn som går på ski, forteller hun.  
Må levere varene i fødestuen 
Mentaltrening og coacher er også på vei inn oppdragelsen og i barnehagene. Birgit Semundseth fra Drøbak driver noe som heter Barnas plattform – et nettbasert kurs. Det er for foreldre til barn mellom 3 og 12 år. Ifølge Semundseth skal hennes metode og tips legge til rette for at stille, utrygge og utagerende barn skal bli til trygge, sterke og glade barn. Mentaltrening med voksne var først hennes greie, men etterhvert har hun fått flere oppdrag med barn. Foreldre som vil ha sterke og glade barn hyrer henne og hennes likesinnede og nå har Semundset fått oppdrag også i barnehager. Hun er opptatt av Northug og sier: «Mental trening er på fremmarsj i Norge. Ikke bare innen idretten, men også på andre felt. Petter Northug har helt siden han var liten fortalt seg selv gang på gang at han skulle bli god på ski.»  
Jakten på det perfekte 
Jakten på perfekte unger og vinnere begynner tidlig. Men hva gjør det med våre barn og vårt samfunn at man hele tiden skal innprentes at man skal jakte på vellykkethet? Og at man er en taper og det er din egen skyld hvis man ikke lykkes? Hvorfor er ikke det å være god nok, ikke godt nok lenger? 
Kan vi prestere oss syke? 
Kan dagens unge bukke under når de ikke klarer å bli verdensmestre på alle kanter? De siste tallene fra reseptregisteret viser at bruken av antidepressiver er gått markant opp. For aldersgruppen 15–19 år ser man på landsbasis en økning på 52 prosent i perioden 2004 til 2014. Økningen er større blant jenter enn gutter, henholdsvis 57 prosent versus 42 prosent. 
Psykolog Svein Øverland gir en del av skylden for hvorfor unge sliter med dagens voksengenerasjon. «Unge har det verre i dag enn for ti år siden takket være det samfunnet voksengenerasjonen har skapt», sier han.  
Prestasjon viktigere enn person 
Og det stemmer nok, for vi har sammen med en gjeng kvakksalvere skapt et samfunn som har mer fokus på prestasjon enn person. Hverken coach eller mentaltrener er en beskyttet tittel, så her er det fritt frem for alle og enhver å tilby sine tjenester Etter å ha lest denne boken vil jeg et slå et slag for den forhatte sofaen. Har du det kjipt, sett deg ned på en sofa, og nei, du skal ikke være på ditt beste når du sitter på sofaen. Hvis du ikke føler deg bedre av å sitte der, så besøk venner og sitt på deres sofa. Heller ikke der skal du være på ditt beste. Du er ikke en Northug og det er helt greit ikke å være en Northug. 
Nå skal jeg optimalisere min indre motor og vilje, og kaste den j... boken så langt jeg klarer.
Kilde: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Na-skal-jeg-optimalisere-min-indre-motor-og-kaste-den-j-boken-sa-langt-jeg-klarer-7965298.html