Jesus - Guds profet

Finnes det en Gud?

Artikkel hentet fra finnislam.no (anbefaler å besøke nettsiden for å følge deres argumentasjon bygget på logiske resonnementer)

"Mennesker har i all tid stort sett trodd på en eller annen form for høyere makt og satt sin lit til denne makten. Med teknologiens framsteg er vi blitt for opptatt med verden til å reflektere over universets opphav. Det vil allikevel ikke få spørsmålet til å forsvinne; finnes det virkelig en Gud? 
  

Hvordan bedømme rett og galt

Det er noen ting som kalles universale fordi så å si alle vil være enige om disse tingene. Eksempelvis; en del av noe, er mindre enn hele. Det at en del av en ting er mindre enn hele den tingen, er en universal ide som alle aksepterer. Et annet eksempel er at noe kommer ikke fra intet. Et tredje eksempel er at orden oppstår ikke spontant fra kaos. Et fjerde eksempel kan være at vi kan ikke ha en firkantet sirkel. Enten er det en sirkel, eller så er det en firkant. Man kan ha en firkant i en sirkel, eller omvendt, men man kan ikke ha en sirkel som er firkantet. Dette er sunn fornuft, og alle med sunn fornuft vil si seg enige i dette.

Når vi skal foreta oss et valg vil vi automatisk bruke fornuft til å ta avgjørelsen. Om du for eksempel er sulten og har et kjøleskap foran deg og en søppelbøtte, vil du ikke gå til søppelbøtten for å se etter mat som første alternativ. Forestill deg at en mann i fengselsuniform med håndjern dukket opp på døren din. Denne mannen sa at han jobber for elektrisitetsleverandøren din, og ba deg om å slippe inn i huset for å sjekke om strømmen fungerer som den skal. Ville du sluppet ham inn? Hadde du brukt fornuften, ville du ikke sluppet inn en slik mann i ditt hjem. Selv hvis en person som så troverdig ut hadde dukket opp på døren din, ville du bedt om å få se en form for legitimasjon som bekreftet at vedkommende faktisk jobber for selskapet du abonnerer på.

Den samme fornuft vi bruker til enhver tid for å ta avgjørelser gjennom livet, må vi også bruke når vi snakker om det store spørsmålet om Gud. Riktig nok er vårt intellekt veldig begrenset og ikke i stand til å forstå alt, men det å komplett avvise fornuft og rasjonell tankegang på dette grunnlaget vil ikke føre noen vei. Det vil kun føre til selvmotsigelser, og blind tro på konsepter vi i realiteten ville avvist om de faktisk påvirket hverdagen vår. Du ville for eksempel i praksis ikke søkt etter mat i søppeldunken om kjøleskapet stod foran deg, selv om man i teorien kan tro på at det kan ligge bedre mat i en uåpnet søppeldunk på lik linje med et uåpnet kjøleskap. Så når vi er konsekvente i å bruke fornuft når vi tar stilling til spørsmålene i livet som vi kan oppleve at påvirker oss, må vi også være konsekvente og bruke samme fornuft når vi tar stilling til et av de største spørsmålene menneskeheten har stått overfor gjennom tidene, selv om vi ikke skulle innse at dette spørsmålet også vil påvirke oss. Vi må bruke fornuft til å vurdere om det finnes en skaper av universet, og til å gjenkjenne kilder og troverdige budbringere av informasjon.

Anerkjenne vår eksistens

For å unngå å svare på spørsmålet om Guds eksistens vil noen dele en tanke om at det kan hende at vår eksistens kun er en illusjon eller at vi kun lever i en drøm. Dette er et vagt utsagn som ikke kan bevises og som i virkeligheten ingen forholder seg til. Om man skulle basere livet sitt på at alt muligens bare er en drøm, ville man ikke ha brukt tid på ting man ikke liker. Folk flest ville ikke orket å slite seg gjennom skolen, dra på jobb, eller i det hele tatt gjøre noe som helst som ikke føles kult ut der og da. Det faktum at vi faktisk lever gjennom livet i troen om at dette er virkelig, gir oss ingen grunn til å unngå spørsmålet om Guds eksistens basert på dette argumentet.

Tre alternativer for universets opphav

I følge kosmologien ble universet til for ca. 14 milliarder år siden, gjennom den kosmiske hendelsen kjent som Big Bang. Hvis du har tvil ved dette kan du lese «Har universet en begynnelse?». Det aller første spørsmålet man må tenke over er: Hvorfor eksisterer noe som helst fremfor intet? Det krever en forklaring. At universet kom til eksistens var ikke en nødvendighet fordi det en gang ikke eksisterte, så hvordan kan det ha kommet til eksistens? Koranen sier (oversettelse av betydningen): «Ble de skapt av intet, eller var de selv skaperne? Skapte de himlene og jorden? Nei, de er ikke sikre.»¹ Det finnes tre alternative svar på spørsmålet om universets opphav:

1. Universet kom til eksistens fra intet.
2. Universet skapte seg selv.
3. Noe eller noen forårsaket universets eksistens.

Det er i realiteten kun disse tre alternativene. Om man prøver å frembringe andre forklaringer på universets opphav, vil det samme spørsmålet kunne stilles og man sitter igjen med de samme tre alternativene. Om noen f.eks. sier at universet utviklet seg el., vil du sitte igjen med samme spørsmål om utviklingens opphav. Dersom to av disse alternativene kan bevises å være feil, og det tredje hverken kan bevises å være rett eller galt, må det tredje rasjonelt sett være riktig fordi universet eksisterer. Noen vil kanskje si at det kan være flere alternativer som vi ikke vet om. Svaret på dette er at det kan være informasjon om hva som helst i livet som vi ikke vet om, og det vi gjør da er å forholde oss til den informasjonen vi har. Vi kan ikke basere livene våre på potensiell kunnskap som muligens eksisterer, men vi ikke vet om. Anta at noen sa at det kan hende at vi i fremtiden oppdager at det å drikke vann fører til kreft. Du ville ikke sluttet å drikke vann fordi det kan hende at man får informasjon i fremtiden, basert på kun spekulasjon. Du ville forholdt deg til den informasjonen som er tilgjengelig. Det samme gjelder i tilfellet om universets opphav og de tre svaralternativene.

Kan universet ha kommet til eksistens fra intet?

Det første alternativet «Universet kom til eksistens fra intet» kan ikke være korrekt fordi historien har aldri vist at noe kommer fra intet. Vi har aldri opplevd at noe kan komme til eksistens fra absolutt ingenting, fordi ut av ingenting, kommer ingenting. Dette er et unektelig filosofisk prinsipp, som P. J. Zwart i sin publikasjon About Time forklarer: «Hvis det er noe vi finner utenkelig er det at noe kan oppstå fra ingenting.»² Om noen sa til deg at en elefant oppstod fra intet rett utenfor huset ditt ville du ikke trodd på vedkommende. Om personen fortsatt insisterte ville du trodd vedkommende var gal. Om du så gikk ut døren for å sjekke om det var en elefant der, og du til og med så en elefant foran dine egne øyne, ville du aldri akseptert påstanden om at den oppstod fra intet. Du ville prøvd å rasjonalisere situasjonen og kanskje tenke at det var et sirkus i nærheten hvor den kunne ha rømmet fra. Du ville aldri akseptert påstanden om at den kom til eksistens fra intet fordi vår erfaring og historie forteller oss at dette ikke er mulig. Dersom du hadde funnet en sofistikert gjenstand du aldri har sett før eller vet hvor kommer fra, ville du rasjonelt sett ha antatt at den var laget av noen og ikke at den var et produkt av intet. Selv om du ikke visste hvem som produserte denne gjenstanden, ville gjenstandens eksistens, for deg være et bevis på eksistensen av gjenstandens skaper.

Noen kan hevde at i kvantevakuum kan noe oppstå fra det som noen fysikere betegner som «intet». Det er viktig å nevne at den virkelige forståelsen «intet» ikke bør blandes med det «intet» som noen fysikere snakker om relatert til kvantefysikken. Å blande disse er misvisende fordi kvante er «noe». I kvanteteorien er vakuum et felt av energi som gjennomstrømmer hele universet. John Polkinghorne, en filosof av vitenskap, forklarer at kvantevakuumet «... er ikke ‘ingenting’, det er en strukturert og svært aktiv enhet.»³ Så noe kan ikke oppstå fra absolutt intet. Om du trenger en mer omfattende forklaring på dette med kvantevakuum, les «Motbeviser spontane hendelser i kvantevakuum Guds eksistens?»

Kan universet ha skapt seg selv?

Det andre alternativet som sier at «Universet skapte seg selv» kan ikke være korrekt fordi det å skape seg selv vil innebære å være i eksistens og ikke-eksistens samtidig. Det er en selvmotsigelse og en umulighet å både eksistere og ikke eksitere samtidig. For å gjøre det enkelt kan det sammenlignes med å føde seg selv. Enhver person som bruker en viss grad av fornuft vil være enig i at et menneske som ikke eksister hverken kan føde seg selv eller noen andre. Ideen om å føde seg selv er bare en ide som ikke har rot i virkeligheten. På samme måte er ideen om at universet skapte seg selv, kun ord som ikke har rot i virkeligheten.

Noe eller noen forårsaket universets eksistens

Det tredje alternativet som sier at «Noe eller noen forårsaket universets eksistens» kan ikke motbevises. Kun det faktum at det ikke kan motbevises er nok for den fornuftige person til å konkludere at ut i fra den informasjonen vi i dag har tilgjengelig, må dette være riktig eller i det minste mest sannsynligvis riktig, fordi vi vet at universet eksisterer og at det en gang kom til eksistens. Som nevnt tidligere, når vi kun har tre alternative svar og to av dem er bevist feil, og det tredje fortsatt står som et reelt alternativ, må det tredje være korrekt fordi det er det eneste alternativet igjen som forklarer universets opphav.

Universet er finjustert

Det er mange flere bevis for at universets opphav best forklares med en skaper. Koranen sier (oversettelse av betydningen): «Og det er Han som spredte ut jorden og plasserte i den faste fjell og elver, og fra alle frukter lagde Han to i par. Han får natten til å dekke over dagen. Sannelig, i dette er tegn for folk som tenker etter.»⁴ Bare ved å reflektere over naturens skjønnhet, de forskjellige fantastiske dyrearter og hvor utrolig menneskets funksjoner er, bør man ha vansker med å tro at alt dette kan ha kommet til av seg selv. Forskere har i tillegg oppdaget at eksistensen av intelligent liv avhenger av en kompleks og delikat balanse av initialbetingelser som må være finjustert i en grad som er bokstavelig talt ubegripelig og uberegnelige. Når vi reflekterer over verdens natur, ser vi orden overalt, fra vannets syklus, til jordas bevegelse rundt solen. Nesten alt ved den grunnleggende strukturen av universet – f.eks. de grunnleggende lover og parametere for fysikk og den opprinnelige fordelingen av materie og energi – er balansert på en knivsegg for at liv skal kunne oppstå. Den eminente Princeton-fysikeren Freeman Dyson bemerker: «Det er mange [...] heldige ulykker i fysikk. Uten slike ulykker kunne ikke vann eksistere som væske, kjeder av karbonatomer kunne ikke dannet komplekse organiske molekyler, og hydrogenatomer kunne ikke dannet brytbare broer mellom molekyler.»⁵ Kort sagt, livet slik vi kjenner det ville ikke vært mulig.

Forskere kaller denne ekstraordinære balanseringen av fysikkens parametere og initialbetingelsene av universet; «finjusteringen av kosmos». Teoretisk fysiker og populærvitenskapelig forfatter, Paul Davies - hvis tidlige verk ikke var særlig sympatisk til teisme - hevder i forbindelse med den grunnleggende strukturen av universet at «inntrykk av design er overveldende».⁶

Tilsvarende, i respons til den livstillatende finjusteringen av kjerneresonansene som er ansvarlig for oksygen- og karbonsyntesen i stjerner, erklærer den berømte astrofysikeren Sir Fred Hoyle at: «Jeg tror ikke at noen forskere som undersøkte beviset ville feilet i å trekke den slutningen at kjernefysikkens lover, har bevisst blitt designet når det gjelder konsekvensene de produserer inne i stjerner. Hvis det er slik, så har mine tilsynelatende tilfeldige innfall blitt en del av en klokt uttenkt plan. Hvis ikke så er vi tilbake igjen til en kolossal sekvens av ulykker.»⁷

Fysikeren Stephen Hawking kommenterte følgende om universets orden: «det overveldende inntrykket er orden, desto mer vi finner ut om universet, desto mer ser vi at det er styrt av rasjonelle lover.»⁸ Denne observasjonen deles av det store flertallet av vitenskapsmenn.

Eksempler på universets finjustering

Det finnes mange eksempler på at universet er finjustert på en slik måte at hvis det hadde vært annerledes på mikronivå ville liv på jorden vært umulig. Her følger noen få eksempler:

1. Hvis den initiale eksplosjonen av Big Bang hadde vært annerledes i styrke med så lite som én del i 10⁶⁰, ville universet ha enten raskt kollapset tilbake på seg selv, eller ekspandert altfor raskt til at stjerner kunne dannes. I begge tilfeller ville liv være umulig.⁹ Som John Jefferson Davis påpeker; en nøyaktighet på én del i 10⁶⁰ kan sammenlignes med å avfyre en kule mot et blink på én tomme som ligger på den andre siden av det observerbare universet, tjue milliarder lysår unna, og treffe målet.¹⁰

2. Den kjente astrofysikeren Stephen Hawking sier: «Hvis ekspansjonsraten ett sekund etter Big Bang hadde vært kun en hundre-tusen-million-million-del langsommere, ville universet ha re-kollapset før det noensinne nådde sin nåværende størrelse.»¹¹

3. Beregninger indikerer at hvis den sterke kjernekraften, kraften som binder protoner og nøytroner sammen i et atom, hadde vært sterkere eller svakere med så lite som 5%, ville liv være umulig.¹²

4. Hvis nøytronet ikke var omtrent 1,001 ganger massen av protonet, ville alle protoner ha desintegrert til nøytroner eller alle nøytroner ville ha desintegrert til protoner og således ville ikke liv være mulig.¹³

5. Hvis den elektromagnetiske kraften var litt sterkere eller svakere, ville liv være umulig, pga. en rekke forskjellige årsaker.¹⁴

6. Fysikeren P. C. W. Davies har beregnet at en endring i styrken av tyngdekraften eller den svake kjernekraften med bare én del i 10¹⁰⁰ ville ha forhindret et livstillatende universet. Den kosmologiske konstanten som driver inflasjonen av universet, og som er ansvarlig for den nylig oppdagede akselerasjonen av universets ekspansjon, er uforklarlig finjustert til rundt én del i 10¹²⁰. Den matematiske fysikeren og professor ved Universitetet i Oxford, Roger Penrose, har beregnet at oddsen for at Big Bangs lave entropitilstand eksisterer ved en tilfeldighet, er i størrelsesorden én av 10^10(123). Penrose kommenterer: «Jeg kan ikke engang huske å ha sett noe som helst annet i fysikk hvor dets nøyaktighet er kjent for å nærme seg, selv ikke på langt nær, et tall som én av 10^10(123).»¹⁵ Og det er ikke bare hver eneste konstant eller kvantitet som må være utsøkt finjustert; deres ratioer til hverandre må også være finjustert. Så usannsynlighet er multiplisert med usannsynlighet, og igjen multiplisert med usannsynlighet, til våre sinn er fylt med uforståelige tall.

Kan finjusteringen ha skjedd av seg selv?

Siden universet er finjustert på en slik utrolig måte er det naturlig å stille spørsmål ved hvordan denne finjusteringen kan ha forekommet. Robin Collins med doktorgrad i fysikk fra Universitetet i Texas ved Austin, og doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Notre Dame, sier: «Man kan tenke på hver forekomst av finjustering som en radiotuner: med mindre alle innstillingene er satt nøyaktig korrekt, ville liv være umulig. Man kan også tenke på initialbetingelsene av universet og de grunnleggende parameterne av fysikk, som en dartskive som fyller hele galaksen, og vilkårene som er nødvendige for liv å eksistere, som et lite 30cm bredt blink: med mindre pilen traff blinket, ville liv være umulig. Det faktum at innstillingene er perfekt satt, eller at pilen har truffet blinket, tyder sterkt på at noen justerte innstillingene eller siktet pilen. For det virker enormt usannsynlig at et slikt sammentreff kunne ha forekommet ved en tilfeldighet.»¹⁶

Abraham Cressy Morrison, en amerikansk kjemiker og tidligere president av New York Academy of Sciences, skrev: «Anta at du legger ti mynter i lomma, markert med et tall fra én til ti, og rister godt. Prøv nå å ta de ut i en rekkefølge fra én til ti, ved å legge mynten tilbake hver gang, og riste alle på nytt. Matematisk sett vet vi at sjansen for å trekke nummer én først er én av ti; for å trekke én og to etter hverandre, er én av 100; for å trekke én, to og tre etter hverandre er én av 1000, og så videre. Sjansen for å trekke alle, fra nummer én til nummer ti i rekkefølge, ville nådd det utrolige tallet én av ti milliarder. Med samme resonnement er så mange ordnede forhold nødvendige for livet på jorda, at de umulig kunne ha eksistert i korrekt sammenheng ved en tilfeldighet.»¹⁷ Gud sier i Koranen (oversettelse av betydningen): «Vi vil vise dem Våre tegn i universet og i dem selv, helt til det blir klart for dem at dette er sannheten ...»¹⁸

Å løse en Rubiks kube

Å løse en Rubiks kube blir sett på som en vanskelig oppgave. Tenk deg at en blind mann prøver å sortere de fargede sidene av en Rubiks kube. Han vil ikke være i stand til å vite om vridningene han gjør, bringer han nærmere eller lengre fra målet. Hvor sannsynlig er det at han alene løser kuben ved en tilfeldighet? Det er så å si umulig. Får han derimot hjelp underveis, som et «ja» eller et «nei» for hver vridning, vil sjansen for at han klarer det øke dramatisk. Sir Fred Hoyle bruker denne kjente analogien for å vise hvor usannsynlig det er at orden kan komme som følge av ren tilfeldighet. Hoyle mener at sofistikert orden ikke kan oppstå fra en utilsiktet tilfeldighet, uten innblanding av en slags påvirkning eller høyere intelligens.

Universet har den mest kompliserte og sofistikerte form for orden, og det er derfor høyst usannsynlig at det ble til ved en tilfeldighet. Sjansen for at livets opprinnelse ble til ved en tilfeldighet, er betydelig mindre enn at en blind mann skulle klare å løse Rubiks kube. Vi vet at universet er et organisert system som styres av naturens lover og innviklede balanser. Hvis man tenker at det er tilfeldig arrangert, er det som Hoyle sa at det er som å si at solsystemet er fullt av blinde menn som løser Rubiks kube samtidig. Derfor er det rimelig å anta at det er en høyere intelligens eller organisator som skapte universet.

Mobiltelefonen din

Ta mobiltelefonen din som eksempel. Den er laget av glass, plastikk og metall. Glass kommer fra sand, plastikk kommer fra olje og metall er utvunnet fra bakken. Tenk deg at du gikk i ørkenen (hvor det er mye olje, sand og metaller i bakken), og du fant en mobiltelefon liggende der. Ville du trodd at den ble til av seg selv? – At solen skinte, vinden blåste, lyn slo ned, oljen boblet til overflaten og blandet seg med sanden og metallet, og i løpet av millioner av år utviklet mobilen seg til ved en tilfeldighet? Ingen ville trodd på en slik forklaring. En mobiltelefon er en finjustert gjenstand som er satt sammen på en organisert måte, så det vil være fornuftig å tro at den har en organisator. På samme måte, når vi ser universets finjusterte orden, er det fornuftig å si at universet har en organisator. Å insistere på at universet er kommet til ved en tilfeldighet er vanskeligere å tro enn at mobiltelefonen din har kommet til eksistens i en ørken ved en tilfeldighet. Man kan fortsette å insistere på at det er en ørliten mulighet for at universet kan ha kommet til eksistens ved en tilfeldighet, på samme måte som man kan insistere på at mobiltelefonen også er et resultat av tilfeldighet, men ingen fornuftig person vil tro på noe slikt absurd. Den beste og mest fornuftige forklaringen på hvordan denne utrolige finjusteringen av universet har forekommet, er Guds eksistens.

Menneskets natur

Ifølge et treårig internasjonalt forskningsprosjekt ledet av to akademikere ved Universitetet i Oxford, har mennesker naturlige tendenser til å tro på Gud og et liv etter døden. Dette prosjektet som kostet 1,9 millioner pund involverte 57 forskere som utførte over 40 separate studier i 20 land som representerer en rekke ulike kulturer, inkludert tradisjonelt religiøse og ateistiske samfunn. Prosjektet ble kalt The Cognition, Religion and Theology Project, og ble ledet av Dr. Justin Barrett, fra Centre for Anthropology and Mind ved Universitetet i Oxford. Prosjektet var basert på forskning fra en rekke fagområder, inkludert antropologi, psykologi, filosofi og teologi.¹⁹

Faktaene som er blitt funnet ved dette omfattende forskningsprosjektet er oppsiktsvekkende, og viser at barn har en medfødt gudstro. Dr. Justin Barret sier: «De siste ti årene har en overvekt av vitenskapelige bevis vist at mye mer ser ut til å være innebygd i barnesinnets naturlige utvikling, enn vi en gang trodde. Inkludert et anlegg for å se den naturlige verden som formet og meningsfull, og at et slags intelligent vesen står bak denne meningen...»²⁰ Han legger til: «Hvis vi brakte en håndfull (barn) på en øy og de oppdro seg selv [...] så ville de tro på Gud.»²¹ Hans svar på hvorfor noen skulle tro på Gud er at våre sinn er utformet til å gjøre det. Det er unaturlig for mennesket å ikke tro på Gud. Dr. Olivera Petrovich er utviklingspsykolog og ekspert på religionspsykologi ved Universitetet i Oxford. Hun sier at troen på Gud utvikles naturlig, og at ateismen definitivt er et ervervet standpunkt.²² Professor Roger Trigg fra Universitet i Oxford – som var med på å lede forskningen sammen med Dr. Justin Barret – sa: «Vi har samlet en mengde bevis som tilsier at religion er et felles faktum av menneskelig natur på tvers av ulike samfunn.»²³

Så fra hvor kommer den naturlige troen på Gud? Da denne troen er medfødt, kan vi ikke si at den er lært av samfunnet. Folk flest har til alle tider trodd på Gud, og forskning bekrefter at det ser ut til å være noe innebygd i menneskesinnet som gjør at man tror. Den beste forklaringen på denne troen er at Gud har plassert den i menneskeheten. Å anerkjenne Gud er ikke bare fornuftig, det er en del av menneskets natur. Islams siste Profet – Muhammed (fred være med ham) – fortalte oss over 1400 år før resultatene fra denne forskningen ble funnet: «Sannelig, min Herre befalte meg at jeg skal lære dere det som dere ikke vet og som Han har lært meg i dag: ‘[…] Jeg skapte alle Mine tjenere med en naturlig tro på Gud ...’»²⁴

Konklusjon

Du har lest flere uavhengige grunner til hvorfor det er meningsfullt å tro på Gud. Vi kan konkludere med at den mest rasjonelle forklaring på vår og universets eksistens er at det finnes en skaper som har skapt oss. Dette er noe som enhver fornuftig person vil kunne komme frem til. Det som ofte hindrer folk i å anerkjenne Skaperen er ikke det at de synes det er irrasjonelt, men heller det at folk forkynner irrasjonelle konsepter om Gud som strider med sunn fornuft. Det neste vi må gjøre er forstå hva som menes med «Gud» eller «Skaperen» og hva slags natur Skaperen av universet virkelig har."

Kilde: http://finnislam.no/finnes-gud/finnes-det-en-gud

Livets mirakel

"Be, and it is" (2:117)

Inspirerende illutrasjon om embryoets utvikling: https://www.youtube.com/watch?v=GZk4hT7ncv0

Morsomt avbrekk

Motstår du fristelser?

Kom over en litt interessant artikkel i aftenposten idag: Motstår du fristelser? Artikkelen tar blant annet for seg det berømte marshmallows eksprimentet og betydningen av selvkontroll. 

"...det kan være vanskelig å holde igjen i møte med de daglige fristelsene. Potetgull, smågodt, pils, Prince, Facebook, Candycrush, billigfly til New York, de lekre skoene til halv pris - alle fristelser som gir deilige doser dopamin der og da, men som i lengden tærer på helsen, timeplanen, lommeboken, eller alle tre. Fedme, avhengighet, gjeld - overforbruket vårt tar mange former. Selvkontroll ser ut til å være blitt viktigere enn noen gang i dagens Norge.  

- Egentlig har vi kommet dit at vi har fått friheten generasjonene før oss drømte om. Alt fra å velge hvem man skal bli, til hvilket godteri man skal kjøpe. Det er en del av frihetens utfordring, sier Jacobsen.  

Så hva skjer med dem som ikke klarer frihetens utford­ring? Og dem som makter det? Hvor viktig er det å kunne stå imot? Et femti år gammelt eksperiment gir det oppsiktsvekkende svaret.  

Den såkalte marshmallow-testen ble første gang gjennomført på slutten av 60-tallet, av den amerikanske psykologen Walter Mischel. Det begynte som et ganske ordinært eksperiment. Mischel ville utfors­ke menneskets viljestyrke: Hvordan klarer vi å utsette det vi ønsker oss her og nå, for å oppnå fremtidig belønning?  

I jakten på svaret lånte han barn fra en lokal førskole. Hvert barn fikk velge én av flere godbiter, for eksempel en marshmallow. Så ble barnet plassert på en stol med marsh­mallowen foran seg, før en voksen forklarte reglene: «Jeg forlater rommet, og mens jeg er borte, kan du velge å spise marshmallowen. Men dersom du ikke har spist den når jeg kommer tilbake, vil du få enda en marshmallow.» Deretter ble barnet overlatt til seg selv i noen ulidelig lange minutter, mens forskerne i skjul studerte hvilke taktikker barna valgte i kampen mot fristelsen.  

Noen år senere spurte han tilfeldigvis døtrene sine, som hadde gått på den samme førskolen, hvordan det hadde gått med klassekameratene. Et uventet mønster dukket opp. Barna som hadde holdt ut lengst i marshmallow-testen, så ut til å gjøre det bedre på skolen. Mischel og kollegene gravde dypere. De fulgte marshmallow-barna gjennom tenårene og inn i voksenlivet. Mønsteret fortsatte. Barna som hadde holdt ut lengst, var mer selvsikre, modne, intelligente, oppmerksomme, dyktigere på skolen, bedre i stand til å planlegge og til å takle motgang. Som voksne hadde de mindre rusproblemer, mer utdannelse og betydelig lavere risiko for overvekt.  

Funnene vakte enorm oppsikt. Det var nesten som om man hadde oppdaget hemmeligheten bak et godt liv: Selvkontroll."

I islam kaller vi lyster, begjær eller ego, for nafs. Det å underkaste seg nafs er en egoistisk og selvsentrert levemåte, hvor du selv og dine behov konstant er i sentrum. Du drukner i verden og dette kan, for å føre det i et litt større perspektiv, resultere i en endeløs sult som videre kan gi utspring til utålmodighet, utakknemlighet og grådighet. Nafsen blir din gud og nettopp dette er roten til mye ondskap. Det å kjempe mot nafs og inneha en viss grad av selvkontroll, er en sentral del av jihad akbar (den store strid). For å oppnå dett må man rense nafsen fra kjulte onder - alt henger nemlig sammen. Dette kan variere fra person til person. Noen kan slite litt ekstra med sinne, noen med sjalusi, noen med å lyge, noen med å baksnakke, og noen med for eksempel skamløshet. Ved å mestre jihad akbar mener muslimer at man utvikler seg, får en større grad av indre fred og harmoni og oppnå sterkere tilknytning til Gud. Man blir et bedre menneske.  

Men dette er en stor utfordring for de fleste av oss på ulikt plan. Og slik skal det være. Det å feile, det gjør vi alle. Islamsk sett er ikke målet å bli fullstendig "ren". Det er i handlingen man utvikler oss. Dette er fordi mennesket er ikke skapt fullstendig. Bare se på Adam (as) hvor det hele startet. Det er ifølge islam menneskelig og det viktigste er og forblir refleksjon, intensjon og tankene du har rundt din adferd. Dessuten er det viktig å fremhveve avslutningsvis at det å ha selvkontroll betyr ikke at det ikke er mulig å nyte det fantastiske livet som vi har fått. Tvert om. Det å unne seg en marshmallow i ny og ne og ha evnen til å klappe seg selv på skulderen er vel så viktig. Alt ender opp i noe som for mange er veldig vanskelig - balanse. 

"Have you seen the one who takes as his god his own desire?" (25:43)

Kilde: http://www.aftenposten.no/amagasinet/Motstar-du-fristelser-7800054.html

Surat al-Azhab ayat 35

Jonathan A.C. Brown

Jonathan A. C. Brown er en amerikans islamsk lærd som jobber ved Georgetown universitet i Washington. I tillegg til islam, har han studert historie og arabisk. 

Brown konverterte til islam i 1997 og har gitt ut en rekke informative bøker. En av bøkene jeg vil anbefale å lese er "Misquoting Muhammad", som ble utgitt denne sommeren. 

Bok-beskrivelse: 
"Few things provoke controversy in the modern world like the religion brought by Muhammad. Modern media are replete with alarm over jihad, underage marriage and the threat of amputation or stoning under Shariah law. Sometimes rumor, sometimes based in fact and often misunderstood, the tenets of Islamic law and dogma were not set in the religion’s founding moments. They were developed over centuries by the clerical class of Muslim scholars.

Misquoting Muhammad takes the reader back in time through Islamic civilization and traces how and why such controversies developed, offering an inside view into how key and controversial aspects of Islam took shape. From the protests of the Arab Spring to Istanbul at the fall of the Ottoman Empire, and from the ochre red walls of Delhi’s great mosques to the trade routes of Islam’s Indian Ocean world, Misquoting Muhammad lays out how Muslim intellectuals have sought to balance reason and revelation, weigh science and religion, and negotiate the eternal truths of scripture amid shifting values."

Respekt

Hvorfor er jeg muslim?

Jeg har skrevet et tidligere innlegg om min personlige reise til troen (1). Det finnes utallige måter å komme til islam på. Min måte var kanskje ikke den mest "spennende" og handlet i størst grad om personlig dyp lesing og indre undrende tanker. Svakheten med innlegget, som jeg ser nå, er at det er noe innviklet og lite konkret. Tenker nå å bare forenkle det slik at det blir litt mer forståelig. Hva var egentlig den utløsende årsaken til min konvertering?

Var lenge interessert i de ulike religionene og tankesettene i verden. Det som angår ”de store” spørsmålene som alle stiller seg en eller annen gang i livet. Men det var mer av nysgjerrighet og ikke for at jeg tenkte at en religion bar på sannheten og at jeg på noen som helst måte ønsket å bli ”religiøs”. Selv om jeg alltid har respektert alle mennesker, inkludert religiøse, så tenkte jeg aldri at dette var noe for meg. Men for å være ærlig så var islam den religionen jeg opplevde som mest kjedelig og firkantet og som jeg aldri kunne noe mer om enn det vi lærte på skolen eller på nyhetene. Det var egentlig lenge den religionen som interesserte meg minst og som jeg hadde lavest kunnskaper om. Muslimer var jo i tillegg kvinneundertrykkere, voldelige og til dels tilbakestående ut fra et generelt perspektiv. Jeg tenkte at jeg kunne det viktigste og så på det aldri som nødvendig å lære mer om den. 

Selv om jeg ikke var religiøs og aldri så for meg at jeg ble det, tenkte jeg lenge at det var ”mye mellom himmel og jord” og at vi mennesker er egentlig ingenting sammenliknet med det store, komplekse og uforståelige universet. Hvordan kan vi da si at vi har svaret på alt og benekte en eventuell intelligens bak det hele i tillegg til for eksempel et liv etter døden? Jeg har alltid vært en veldig åpen person og var lenge ydmyk for slike tanker og reflekterte en del uten at jeg tenkte at det fantes noe som helst for svar på det. Men dersom og hvis det fantes (noe jeg hadde vanskeligheter for å tenke meg), var jeg bestemt på at jeg skulle hengi meg til det. Uansett hvor ”merkelig” det måtte være for majoriteten. For meg handlet det om å være ett ekte og levende mennekske, og ikke en sovende fisk. Viktigheten av å tenke selv og ikke følge noe eller noen blindt har jeg alltid satt veldig høyt. Det å følge forfedrene eller "saueflokken" er og har dessverre alltid vært en del av menneskets historie. En setning fra historielæreren på vgs. om hvor lett historie kan gjenta seg grunnet menneskets behov for å være ”som alle andre” og ikke skille seg ut gikk sterkt innpå meg og brant seg fast i sinnet - "bare døde fiske flyter med strømmen". 

Etter hvert kom jeg helt tilfeldig over en blogg utarbeidet av en etnisk norsk kvinne som var muslim. Dette førte meg til på nytt å lese litt mer om islam, som da vil si litt utover skolepensumet og allmenne medier. Jeg var rett og slett genuint nysgjerrig på hvordan i alle dager en norsk, fri og etter mitt syn en sterk og oppegående kvinne kunne gå over til en slik religion -  av fri vilje og egen overbevisning! Dette ledet meg videre til Koranen, som igjen ledet til å reflektere enda mer over ”de store spørsmålene”.  Det var en bok som ikke likne på noe jeg hadde sett før. Jo mer jeg leste i Koranen og om Koranen og profeten Muhammed, ble jeg mer og mer undrende og til dels forbløffet. Hvordan kunne dette litterære mesterstykket være et resultat av en enkel analfabet mann midt i ørkenen for 1400 år siden? Jeg ble etter hvert overbevist om at boken måtte være ifra noe høyere. Boken inneholder både litterære mirakler, profetier og det vi også gjerne idag kan kalle "vitenskapelige fenomener". Den er også uforandret og autentisk i sin opprinnelige arabiske form, noe som man sjelden kan finne i andre religiøse tekster hvor den menneskelige hånd på lang sikt har forårsaket korrupsjon og endring. 

Hvordan kunne denne mannen vite for eksempel av universet er i utvidelse, eller hvordan kunne han kalkulere slik at alle antonymer (eks. dag og natt, kvinne og mann) har eksakt likt antall frekvens? Åpenbaringene kom i all hovedsak i form av muntlig tale og stykkevis i en periode på litt over 20 år. Det å ha orden på hvilke ord du sier og eksakt antall ganger, sier seg selv er en nærmest umulig oppgave. Det er en høyst uvanlig sammensatt bok med komplekse metaforer, budskap og fortellinger som både eksplisitt og implisitt forteller oss om grunnleggende verdier og hvordan best håndtere den vanskelige uungåelige virkelighet - nemlig livet. Koranen gir leseren næring til sjelen og mulighet til indre spirituell vekst. 

Alt jeg leste virket så logisk. Og så rent. Islam forbandt alle religionene på en vakker måte, da det er sendt flere hundre tusen profeter opp gjennom tidene. Abraham, Noah, Moses, Jesus og til slutt Muhammed (fred være med dem alle), var blant de største. Og det universelle budskapet om Gud var slående. Det traff meg på en spesiell måte som ingenting har truffet meg før. I tillegg nevnes det gjentatte ganger i Koranen hvor vanskelig det er å bryte tradisjoner og tankeganger til tidligere generasjoner, da det blant annet ligger mye stolthet og ære i det. Men likevel er det beste å "tenke sjæl og mene". Dersom du er et oppriktig, ærlig og sannhetssøkende menneske, er du ikke redd for å ta avgjørelser selv om det ikke stemmer med majoritetens preferanser. 

ntall frekvens? Åpenbaringene kom i all hovedsak i form av muntlig tale og stykkevis i en periode på litt over 20 år. Det å ha orden på hvilke ord du sier og eksakt antall ganger, sier seg selv er en nærmest umulig oppgave. Det er en høyst uvanlig sammensatt bok med komplekse metaforer, budskap og fortellinger som både eksplisitt og implisitt forteller oss om grunnleggende verdier og hvordan best håndtere den vanskelige uungåelige virkelighet - nemlig livet. Koranen gir leseren næring til sjelen og mulighet til indre spirituell vekst. 

Koranen kan leses på så mange måter, og det kreves som oftest en lang studering av både teksten (arabisk) og den kulturelle og historiske konteksten rundt, for å være i stand til å forstå og tolke budskapene i sin fulle form. Når du leser boken for første gang kan det virke veldig simpelt, rotete og gjentagende. Det er først og fremst fordi den norske (eller engelske) versjonen ikke kan måle seg opp mot den arabiske språkprakten. Den andre grunnen ligger i at den er skrevet i en spesiell poetisk form med rim og rytme, noe som også går totalt tapt i den norske versjonen. Dette er noen av grunnene til at man sier Koranen kun i realiteten eksisterer på arabisk. Oversettelsene er mer det vi kallen en "overført betydning" og ikke en oversettelse. Men det betyr langt ifra at man ikke kan få med seg de viktigste budskapene på andre språk. Og et lite tips dersom du skal lese Koranen, les den for all del på engelsk og ikke norsk, da engelsk i hvertdall er litt rikere. 

Det skal også nevnes at livet til profeten Muhammed (fvmh) er beskrevet i flere historiske tekster. Og hvis man i tidspespektiv tenker hvor mye vi har ifra for eksempel Aristoteles, kan vi også tenke oss hvor mye kildesikker fakta vi har om Muhammed (fvmh). 1400 år er egentlig ikke særlig mye i et større perspektiv. I de historiske tekstne er det ingentign som tyder på at han hadde en eller annen form for psykisk lidelse med hallusinasjoner og stemmehøring. Han var en fungerende mann i samfunnet, og på toppen av dette kjent for å være den trofaste og ærlige, også før åpenbaringene startet. Det var også derfor mange stilte seg ekstra spørrende og nysgjerrig da han startet å fortelle om sine spesielle opplevelser. Men motstanderne stemplet han naturligvis nok som gal. Han ble nemlig en trussel for deres økonomiske interesser da han var i mot statue-dyrkelsen som fant sted, og som byens herrer tjente gode penger på. Muhammed (fvmh) ble forsøkt stoppet gjentatte ganger av motstanderne. Han møtte masse motgang, på lik linje med tidligere profeter. Muhammed (fvmh) ble først ofret penger, makt og alle mulige andre goder for å slutte å spre budskapet. Men han stoppet ikke. Etter hvert fikk det større konsekvenser.

Reflektering rundt Koranen fikk hjernecellene mine til å verke litt ekstra. Det endte med at Koranen ga meg svar på alle spørsmålene. Svar som jeg aldri trodde eksisterte. Og det var dette som videre førte meg inn i en helt ny verden. Jeg startet å se på ting annerledes og ifra flere vinkler enn tidligere. Jeg begynte å se på muligheten til Guds eksistens som virkelig en som potensiell realitet. Jeg drøftet for meg selv videre problematikken rundt Guds eksistens, og fant etter hvert flere argumenter som for meg virket overbevisende (2). Så til slutt endte jeg altså opp med å finne Guds esksistens som noe rasjonelt og fonuftig. Og Koranen videre som Guds ord. Så oppsummert var det mange faktorer som ledet frem til den endelige avgjørelsen, men den uten tvil mest sentrale var oppdagelsen av Koranen, som videre førte til profeten Muhammed (fvmh) og til slutt de logiske argumentene for Guds eksistens. Jeg endte om med ha en mening om at livet er en test og et utviklingsstadium som blir utgangspunktet for det neste liv – livet. Det hele var for meg hovedsaklig en rasjonell prosess basert på fornuft og logikk. Etter hvert kom naturligvis følelsene inn. Prosessen og den endelige avgjørelsen var både fantastisk og samtidig smertefull. Smertefull var det fordi jeg avskydde tanken på å bli sett på som merkelig og at jeg dessuten aldri har likt å være i søkelyset og skape konflikter. Fantastisk var det fordi det er en ubeskrivelig følelse av å være i kontakt med Skaperen av universet. 

Innimellom når jeg tar noen steg tilbake og tenker på hvordan jeg har forandret og utviklet meg, så tenker jeg hvor sykt lite vi vet om oss selv og hvilken retning vi kan ende opp med å ta i livet. Jeg kunne aldri tenkte meg at jeg skulle ende opp med å bli muslim. ALDRI. Så utrolig merkelig egentlig å tenke på. For noen år tilbake så hadde dette virket helt absurd og virkelighetsfjernt. Så sykt rart. Men nå. Nå virker det som noe av det mest naturlig som kunne hendt meg. Og noe av det beste. Føler jeg har funnet en skatt godt gjemt under jord sand og masse gjørme. Jeg er utrolig takknemlig. 

Hender jeg selv må klype meg litt i armen. Man er jo lært opp at det sjelden finnes én sannhet. Jeg har også i lang tid før konverteringen tenkt at vi som mennesker overhode ikke kan være i stand til å finne den absolutte sannhet. Å påstå å besitte dette har tenkt var utrolig overlegent. Det at jeg, ut ifra mitt subjektive ståsted, har endt opp med å finne det jeg anser som sannheten, eller mer presist deler av den, syntes jeg til tider kan være overveldende. Jeg føler til tider som en "besserwiser" og på grensen til arrogant i mitt standpunkt, men samtidig - det føles så ubesrivelig rett at jeg bare må stå for det. Det var som en sannhet som bare slo seg i annsiktet mitt og som var umulig å benekte. Så for det heller være som det er. Uansett - hva har man å tape? Alt endre til slutt opp i tro, og det kan ingen snakke andre frem til. Uansett hvilke rasjonelle argumenter man bruker. Det må komme innen ifra. Jeg har sett flere debatter, for eksempel vedrørende det mest essensielle, nemlig Guds eksistens, hvor partene ikke enes uansett hvor oppegående og intelektuelle begge er og mengde doktorgrader. Dette handler nemlig om noe verdimessig dypere. Langt dypere. 

Her er bare en videosnutt som forklarer kort hvorfor vi tror at Koranen faktisk er ord ifra Gud:


(1)   http://fjorderogmoskeer.blogspot.no/2013/09/min-reise.html
(2)   http://fjorderogmoskeer.blogspot.no/2013/02/hvorfor-det-finnes-en-skaper-av.html
       http://fjorderogmoskeer.blogspot.no/2013/10/guds-eksistens.html
       http://fjorderogmoskeer.blogspot.no/2013/10/tre-andre-argumenter-vedrrende-guds.html

Søøøt sang ❤

Alkoholens problem

Alkohol skaper langt flere familieproblemer, mer kriminalitet, flere økonomiske problemer og mer sykdom og død enn for eksempel narkotika. Det er det mest skadelige rusmiddelet. På tross for dette ansees narkotika som langt mer kriminelt, som en langt større forbrytelse og som ett større samfunnsproblem. Hvorfor det?

Det finnes nok flere grunner til nettopp dette. En viktig grunn tror jeg er at alkohol har vært en del av folks levemåte i mer enn 1000 år, i mens narkotika først ble et samfunnsproblem på 1960-tallet. En annen forklaring er at narkotiske stoffer oppfattes som farlige i seg selv, i men risikoen ved alkoholholdige varer knyttes mer til egenskapene ved brukeren. Alkoholen er mer kun ett problem for de som ikke mestrer bruken. Men det er mange gråsoner og en hårfin balansegang fra alkoholbruk og alkoholmisbruk.

Alkohol er et avhengighetsskapende stoff som er giftig i forholdsvis lave doser, og som fører med seg en lang rekke skadevirkinger på kort og lang sikt. Narkotika omfatter mange ulike kjemiske stoffer, hvorav noen er lite skadelige i seg selv, mens andre er sterkt avhengighetsskapende og risikofylte medikamenter. Det er henholdsvis en myte at alle som forsøker cannabis ender som tunge misbrukere. De fleste nøyer seg med å prøve. Forskjellsbehandlingen mellom alkoholforbruk og narkotikaforbruk virker med denne vinkelen uforståelig.

Sammenliknet med tidligere drikker nordmenn i større grad kontinentale alkoholprodukter som vin, men har beholdt sitt drikkemønster preget av sjeldnere men forholdsvis store inntak av alkohohol. Men nye tall viser at forbruket har økt med 50 % de siste 20 årene. 

Minst 300 000 personer i Norge drikker så mye at de har høy risiko for å bli avhengige eller få en alvorlig kronisk sykdom. Hver fjerde pasient som legges inn på sykehus etter ulykker, har forhøyet promille i blodet. Minst en tredel av drukningsulykkene skjer i alkoholrus. Nær halvparten av selvmordsforsøkene skjer under alkoholpåvirkning. To av tre drap skjer under påvirkning av alkohol. Dessuten regner vi samlet at mer enn 1000 og 1400 personer dør årlig i Norge som følge av eget alkoholforbruk, sammenliknet med 300-400 personer som dør av narkotika. Blant folk under 60 år er alkoholforbruk like vanlig dødsårsak som hjerteinfarkt (*). Alkoholmisbruk ligger også bak mange tilfeller av arbeidsuførhet, men her er det store mørketall. Beruselse og alkoholavhengighet skaper store sosiale problemer og mange psykiske lidelser, ikke bare blant alkoholforbrukerne selv, men også i den nære familie. Å vokse opp i alkoholiserte hjem gir en betydelig risiko for at barn utvikler adferdsavvik og psykiske lidelser senere i livet. Blant sprøytenarkomane, for eksempel, har mer enn halvparten hatt foreldre med alkoholproblemer. 

Alkohol virker altså både skadende fra et individperspektiv og fra et samfunnsperpektiv. Dersom alkohol først ble introdusert den dag idag, så tror jeg sterkt på at det hadde blitt forbudt. Men det er ikke mulig å forby noe som har vært en del av et samfunn i hundrevis av år. Politiker like ikke en gang å snakke om det. Alkohol angår jo dem. Det angå oss. Det er en del av vår kultur som nærmest blir "hellig" for mange. Men narkotiske stoffer - det er det langt lettere å ta hånd om og snakke rundt. Jeg mener det må være en større åpenhet og ærlighet rundt alkoholbruk. Vi må tørre å snakke om hva som er greit og hva som ikke er greit.*

Islamsk sett så er alkohol (så vel som narkotika) forbudt av flerne årsaker. Generelt så ligger det alltid i vårt syn årsaker bak alt som islam forbyr. Dette fordi vi blant annet anser Gud som den Altvitende og den Vise. Det er noe som heter "måtehold" og "man må jo kose oss litt" og "man lever bare en gang" - men jeg mener likevel at dersom man ser på hele samfunnet som ett, kan man ikke unnlate oss i å innse fordelene dersom alkoholforbruk ikke hadde funnet sted. 

Jeg selv drikker ikke alkohol, og lever på tross for dette et fullverdig og godt liv (tenk det!). Mange spør meg hvordan i alle dager er det å aldri drikke, er ikke livet ditt kjedelig, enformig, isolert osv. Svaret er et klart og tydelig nei. For å si det slik: det finnes utallige andre måter å kose seg på og ikke minst sosialiseres, og de som ikke klarer å se det, syntes jeg kraftig synd på. Men jeg sier ikke at jeg ikke forstår poenget ut ifra deres synsvinkel. Det er et faktum at det er alkohol som idag på mange måter fører folk sammen. Jeg forstår at det er vanskelig for mange å motstå eller slutte å konsumere alkohol, i og med at presset og behovet "for å passe innn", "henge med" og føle seg som en del av "gjengen" er så pass stor for mange. I tilegg så "må man må jo kose oss litt da!". Men personlig så syntes jeg det er koseligere å samle veninnner til te. Det både smaker bedre, forårsaker ikke hodeverk og man husker alt som er blitt sagt og gjort langt bedre :)

* Skrev innlegget for en stund tilbake og mangler beklageligvis kildehensivsning flere av tallene og statistikkene som det refereres til.  

*Senere bemerkning: helsedirektoratet har nå nylig satt i gang en stor kampanje som oppfordrer til større åpenhet om alkoholforbruk. Et veldig bra tiltak. (https://helsenorge.no/avhengighet-og-rus/alkohol)

Linker: 

• http://www.sirus.no/Alkohol+%E2%80%93+et+st%C3%B8rre+samfunnsproblem+enn+narkotika.d25-SMtbS2T.ips
• http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/2003/nou-2003-4.html?id=583942
• http://www.aftenbladet.no/sandnes/--Charterfylla-rammer-30000-barn-hvert-ar-3206039.html#.UfLBZz55wnS
• http://www.tryggoppvekst.no/p/10/
• http://sykepleien.no/meninger/innspill/2014/11/alkoholens-paradoks