"...det kan være vanskelig å holde igjen i møte med de daglige fristelsene. Potetgull, smågodt, pils, Prince, Facebook, Candycrush, billigfly til New York, de lekre skoene til halv pris - alle fristelser som gir deilige doser dopamin der og da, men som i lengden tærer på helsen, timeplanen, lommeboken, eller alle tre. Fedme, avhengighet, gjeld - overforbruket vårt tar mange former. Selvkontroll ser ut til å være blitt viktigere enn noen gang i dagens Norge.
- Egentlig har vi kommet dit at vi har fått friheten generasjonene før oss drømte om. Alt fra å velge hvem man skal bli, til hvilket godteri man skal kjøpe. Det er en del av frihetens utfordring, sier Jacobsen.
Så hva skjer med dem som ikke klarer frihetens utfordring? Og dem som makter det? Hvor viktig er det å kunne stå imot? Et femti år gammelt eksperiment gir det oppsiktsvekkende svaret.
Den såkalte marshmallow-testen ble første gang gjennomført på slutten av 60-tallet, av den amerikanske psykologen Walter Mischel. Det begynte som et ganske ordinært eksperiment. Mischel ville utforske menneskets viljestyrke: Hvordan klarer vi å utsette det vi ønsker oss her og nå, for å oppnå fremtidig belønning?
I jakten på svaret lånte han barn fra en lokal førskole. Hvert barn fikk velge én av flere godbiter, for eksempel en marshmallow. Så ble barnet plassert på en stol med marshmallowen foran seg, før en voksen forklarte reglene: «Jeg forlater rommet, og mens jeg er borte, kan du velge å spise marshmallowen. Men dersom du ikke har spist den når jeg kommer tilbake, vil du få enda en marshmallow.» Deretter ble barnet overlatt til seg selv i noen ulidelig lange minutter, mens forskerne i skjul studerte hvilke taktikker barna valgte i kampen mot fristelsen.
Noen år senere spurte han tilfeldigvis døtrene sine, som hadde gått på den samme førskolen, hvordan det hadde gått med klassekameratene. Et uventet mønster dukket opp. Barna som hadde holdt ut lengst i marshmallow-testen, så ut til å gjøre det bedre på skolen. Mischel og kollegene gravde dypere. De fulgte marshmallow-barna gjennom tenårene og inn i voksenlivet. Mønsteret fortsatte. Barna som hadde holdt ut lengst, var mer selvsikre, modne, intelligente, oppmerksomme, dyktigere på skolen, bedre i stand til å planlegge og til å takle motgang. Som voksne hadde de mindre rusproblemer, mer utdannelse og betydelig lavere risiko for overvekt.
Funnene vakte enorm oppsikt. Det var nesten som om man hadde oppdaget hemmeligheten bak et godt liv: Selvkontroll."
I islam kaller vi
lyster, begjær eller ego, for nafs. Det å underkaste seg nafs er en egoistisk og selvsentrert levemåte, hvor du selv og dine behov konstant er i sentrum. Du drukner i verden og dette kan, for å føre det i et litt større perspektiv, resultere i en endeløs sult som videre kan gi utspring til utålmodighet, utakknemlighet og grådighet. Nafsen blir din gud og nettopp dette er roten til mye ondskap. Det å kjempe mot nafs og inneha en
viss grad av selvkontroll, er en sentral del av jihad akbar (den store strid). For å oppnå dett må man rense nafsen fra kjulte onder - alt henger nemlig sammen. Dette kan variere fra person til person. Noen kan slite litt ekstra med sinne, noen med sjalusi, noen med å lyge, noen med å baksnakke, og noen med for eksempel skamløshet. Ved å mestre jihad akbar mener muslimer at man utvikler seg, får en større grad av indre fred og harmoni og oppnå sterkere tilknytning
til Gud. Man blir et bedre menneske.
Men dette er en stor utfordring for de fleste av oss på ulikt plan. Og slik skal det være. Det å feile, det gjør vi alle. Islamsk sett er ikke målet å bli fullstendig "ren". Det er i handlingen man utvikler oss. Dette er fordi mennesket er ikke skapt fullstendig. Bare se på Adam (as) hvor det hele startet. Det er ifølge islam menneskelig og det viktigste er og forblir refleksjon, intensjon og tankene du har rundt din adferd. Dessuten er det viktig å fremhveve avslutningsvis at det å ha selvkontroll betyr ikke at det ikke er mulig å nyte det fantastiske livet som vi har fått. Tvert om. Det å unne seg en marshmallow i ny og ne og ha evnen til å klappe seg selv på skulderen er vel så viktig. Alt ender opp i noe som for mange er veldig vanskelig - balanse.
Men dette er en stor utfordring for de fleste av oss på ulikt plan. Og slik skal det være. Det å feile, det gjør vi alle. Islamsk sett er ikke målet å bli fullstendig "ren". Det er i handlingen man utvikler oss. Dette er fordi mennesket er ikke skapt fullstendig. Bare se på Adam (as) hvor det hele startet. Det er ifølge islam menneskelig og det viktigste er og forblir refleksjon, intensjon og tankene du har rundt din adferd. Dessuten er det viktig å fremhveve avslutningsvis at det å ha selvkontroll betyr ikke at det ikke er mulig å nyte det fantastiske livet som vi har fått. Tvert om. Det å unne seg en marshmallow i ny og ne og ha evnen til å klappe seg selv på skulderen er vel så viktig. Alt ender opp i noe som for mange er veldig vanskelig - balanse.
"Have you seen the one who takes as his god his own desire?" (25:43)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar