Hvem er Gud for meg? Hva mener jeg er menneskets posisjon og mening i verden? Hvordan er det å være etnisk norsk muslim i Norge? Velkommen til en subjektiv blogg som kan øke din innsikt, provosere og utfordre!
onsdag 29. oktober 2014
Bien - en velsignelse
Alt som Gud har skapt, har sin egen plass i skapelsen og er av stor betydning. Men noen skapninger blir ekstra fremhevet av Gud i Koranen. En av dem er bien. Det er til og med en egen sura som har fått navnet etter dette lille innsektet. Gud sier i Koranen i sura 16 ayat 68-69:


Overført betydning: "And your Lord inspired to the bee, “Take for yourself among the mountains, houses, and among the trees and [in] that which they construct. Then eat from all the fruits and follow the ways of your Lord laid down [for you]". There emerges from their bellies a drink, varying in colors, in which there is healing for people. Indeed in that is a sign for a people who give thought" (16:68-69).
Ut ifra dette verset får vi vite at den søte, rene og komplekse substansen som dette lille innsektet produserer, honning, har en helende effekt på mennesket. Bien kan man finne over hele jordkloden og er ikke begrenset til én bestemt lokalisasjon. Og ut ifra nyere forskning kan man også påstå at honning sannelig gir positive helseeffekter.
Et annet mirakel ved disse to ayatene er at verbene på arabisk er bøyd etter hunkjønn. Dette vil si at honningbien, i følge Koranen, er hunkjønn. Selve ordet som blir brukt om honningbie, "nahl", er verken hankjønn eller hunkjønn. Med det er altså verbene som er bøyd etter hunkjønn. Hvordan kunne en mann for 1400 år siden liksom tenke seg til kjønnet på honningbien?
Bien har mange gode egenskaper som vi mennesker har å lære av. Samme hva vi søker, jobb, penger eller mat, så bør det være rent og godt. Vi bør i tilgg forsøke å gjøre det beste ut av livet, samme hva det er. Akuratt slik som bien. I relasjoner så bør vi, slik bien gjør i relasjon til blomsten, gi noe tilbake. Helst noe bedre. Vi bør også være flinke til å samarbeide med hverandre i stedet for å bare "kjøre vårt eget løp". Vi er en del av en større flokk hvor kommuikasjon og kompromisser er viktig.
Hehe kjenner jeg blir helt fascinert av denne waglingen:
- http://khaleafa.com/the-honeybee-a-blessing-from-allah/
- http://www.quranmiracles.com/2011/05/female-honeybee-builder-of-her-own-cell/
- http://www.quranmiracles.com/2011/03/the-female-honeybee%E2%80%99s-abdomen-and-the-healing-power-of-honey/
tirsdag 7. oktober 2014
tirsdag 23. september 2014
tirsdag 2. september 2014
Å tenke utforbi boksen
Ett annet innlegg som tar litt for seg litt av det samme:
http://fjorderogmoskeer.blogspot.no/2013/06/kan-det-finnes-liv-etter-fdselen.html
mandag 1. september 2014
Depressive symptomer blant ungdom
Velstanden i Norge har aldri vært høyere. Likevel øker antall personer med depressive symtomer i landet. Særlig blant unge. Ifølge reseptregisteret bruker nærmere 6000 ungdommer antidepressiva. Tallet har aldir vært høyere. En fersk studie ifra NTNU viser at en av seks ungdommer i videregående skole har selvmordstanker. Jentene topper statistikken. I den årlige rapporten Ungdata fra forskningsenteret NOVA viser at en av fire jenter mellom 15 og 16 år viser deppresive symptomer. Disse funnene er for mange oppsiktsvekkende. Rusmisbruk er på vei ned, mobbing øker ikke og ei heller familiebrudd, noe som tradisjonelt sett har blitt sett på som hoverdårsakene til depresjon blant unge. Hva er det problemene handler om?
Økt andel depresjoner kan ha sammenheng med økt befolkningsvekst og at det er blitt lettere å kartlegge hvor mange som lider av en psykisk. Dette blant annet grunnet mindre tabu knyttet til det og bedre kartleggingsverktøy. Men mye tyder på at bildet er større, mer sammensatt og rommer mer enn som så.
Det har vist seg at det eksisterer et økende press blant ungdom på flere plan - sosialt, økonomisk, skole, trening, kosthold og utseende. Du skal blant annet være populær, ha mange venner, gjøre det godt på skolen, være tiltrekkende, ha en veltrent tynn og muskuløs kropp og være velbereist. Særlig jenter viser seg å legge ekstra press på seg selv - de blir aldri gode nok. Dette, kombinert med dårlig selvtilitt og en viss sårbarhet, tror jeg er svært uheldig. Det er trolig flere faktorer som kan medvirke til et slik destruktivt tankemønster. Noe som er med på å forsterke dette tror jeg er sosiale medier. Og blogger.
Sosiale medier mener jeg er en av næringsstoffene til skyggesiden bak den glitrende fasaden. Sosiale medier, som for eksempel facebook, kan være noe veldig bra og føre folk tettere. Det gjør det lettere å holde kontaken med venner og gir muligheten til å dele betydningsfulle øyeblikk. Men ulempen med alt dette er at vi lettere sammenlikner oss med andre og lett kan havne i fallgruven med å tenke at "alle andre" lever så vellykkede liv - hvorfor ikke jeg? Alt blir så synlig. Misunnelse kan oppstå og skammen for å ikke gjøre nok ut av livet. Å tilbringe mye tid på pc og mobil gjør oss i tilegg mindre tilstede i det verdifulle øyeblikket. Man kan lett havne i en tilværelse hvor man blir forvirret over hvor livet befinner seg - på kjermen, i fremtiden eller her og nå?
Det er viktig å kunne se andre lykkes og glede seg over andres gleder. Det er også viktig å kunne se det gode i livet og dele det med andre. Men er det sunt å dyrke sitt eget liv og fremstille det som mest mulig "perfekt"? Hvor går grensen for når det blir for mye og nærmest tipper over til narsisissme? Hvor går det fra å være en sunn del av å dele gleder til å bli et mansik jagende behov for andres bekreftelser, oppmerksomhet og "likes"? Jeg tror det netopp er denne balansen flere unge blant annet sliter med å finne. Usikkerhet, dårlig selvtilitt, indre uro og et jag etter det "perfekte" og andres anerkjennelser tror jeg er en dårlig match.
http://www.nrk.no/norge/pillebruken-blant-unge-oker-1.11761280
http://www.sykepleien.no/nyhet/1719315/unge-jenter-sliter-psykisk
http://www.ungdata.no/id/27799.0
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/1-av-4-jenter-pa-10-trinn-har-depressive-symptomer-7688419.html
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oppvekst/debatt-i-kveld-tre-av-ti-jenter-stresser-seg-syke/a/23296407/
http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2014/Ungdata.-Nasjonale-resultater-2013
http://www.vg.no/nyheter/meninger/skole-og-utdanning/det-tause-opproeret/a/23299595/
Økt andel depresjoner kan ha sammenheng med økt befolkningsvekst og at det er blitt lettere å kartlegge hvor mange som lider av en psykisk. Dette blant annet grunnet mindre tabu knyttet til det og bedre kartleggingsverktøy. Men mye tyder på at bildet er større, mer sammensatt og rommer mer enn som så.
Sosiale medier mener jeg er en av næringsstoffene til skyggesiden bak den glitrende fasaden. Sosiale medier, som for eksempel facebook, kan være noe veldig bra og føre folk tettere. Det gjør det lettere å holde kontaken med venner og gir muligheten til å dele betydningsfulle øyeblikk. Men ulempen med alt dette er at vi lettere sammenlikner oss med andre og lett kan havne i fallgruven med å tenke at "alle andre" lever så vellykkede liv - hvorfor ikke jeg? Alt blir så synlig. Misunnelse kan oppstå og skammen for å ikke gjøre nok ut av livet. Å tilbringe mye tid på pc og mobil gjør oss i tilegg mindre tilstede i det verdifulle øyeblikket. Man kan lett havne i en tilværelse hvor man blir forvirret over hvor livet befinner seg - på kjermen, i fremtiden eller her og nå?
Det er viktig å kunne se andre lykkes og glede seg over andres gleder. Det er også viktig å kunne se det gode i livet og dele det med andre. Men er det sunt å dyrke sitt eget liv og fremstille det som mest mulig "perfekt"? Hvor går grensen for når det blir for mye og nærmest tipper over til narsisissme? Hvor går det fra å være en sunn del av å dele gleder til å bli et mansik jagende behov for andres bekreftelser, oppmerksomhet og "likes"? Jeg tror det netopp er denne balansen flere unge blant annet sliter med å finne. Usikkerhet, dårlig selvtilitt, indre uro og et jag etter det "perfekte" og andres anerkjennelser tror jeg er en dårlig match.
http://www.nrk.no/norge/pillebruken-blant-unge-oker-1.11761280
http://www.sykepleien.no/nyhet/1719315/unge-jenter-sliter-psykisk
http://www.ungdata.no/id/27799.0
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/1-av-4-jenter-pa-10-trinn-har-depressive-symptomer-7688419.html
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oppvekst/debatt-i-kveld-tre-av-ti-jenter-stresser-seg-syke/a/23296407/
http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2014/Ungdata.-Nasjonale-resultater-2013
http://www.vg.no/nyheter/meninger/skole-og-utdanning/det-tause-opproeret/a/23299595/
onsdag 27. august 2014
"Islamsk stat" - er den islamsk?
Volden som har skjedd og skjer i Syria og Irak har som kjent vakt stor oppsikt den siste tiden - blant muslimer og ikke-muslimer. Over alt i verden går muslimer i protest mot de voldelige, esktremistiske og urettferdige handlingene som såkalt "Islamsk stat" (IS) utfører.
Her snakker Shabir Ally mer rundt hvorfor islam faktisk sterkt fordømmer slike handlinger:
Her snakker Shabir Ally mer rundt hvorfor islam faktisk sterkt fordømmer slike handlinger:
tirsdag 26. august 2014
Medias påvirkning på kvinners (og menns) psyke
Det er synd hvordan alt for mange kvinner idag strever med å se best mulig ut. Det er synd at det for mange er utseende, eksponering av kropp og oppmerksomhet fra det motsatte kjønn som gir slevtilitt og følelse av å være verdt noe. Jeg mener at dette sliter på kvinnene psykologisk, gir falsk frihet, undertrykkelse og i hverstefall bidrar til dehumanisering. Det er ikke bare musikkindustrien, slik videoen nedenfor delvis illustrerer, som bidrar til dette sørlgelige fenomenet. Også blant annet film og reklame har som kjent en utrolig stor påvirkningskraft.
Her er en sørgelig men mye sann kommentar:
Her er en sørgelig men mye sann kommentar:
søndag 17. august 2014
Mu(sick)
Ung kvinne som får frem hvilket budskap store deler av musikkindustrien har, og hvordan det virker destruktivt på vår mentalitet (videoien er litt ødelagt og bildet stopper opp ifra 1:47-3:24).
torsdag 14. august 2014
Noen små tanker rundt begrepet religion
Ordet og begrepet "religion" klinger for de fleste ikke særlig godt i ørene. Assosiasjoner som krig, problemer, hjernevasket, overtro, tilbakestående, firkantet, trangsynthet, naivitet, kulturbetinget, menneskeskapt, tvang, makt, falskhet og lav refleksjonsevne kan komme opp i tankene. Religion er ikke en del av "det moderne mennesket". Religion er ikke en del av det "moderne samfunnet". Det tilhører den uopplyste fortiden der det blant annet fungerte som et "opium" - religion skapte en virkelighetsfjernhet blant befolkningen. Andre mener at religion kun en menneskeskapt tomhet som ble til for å kunne gi en form mening til den ellers så kaotiske tilværelse.
Men hva er da egentlig religion? Offisielt sett så kan man si at religion er et trossystem som tar for seg det eksistensielle med den menneskelige tilværelse. Men jeg mener at begrepet religion er langt mer vidt dekker mer enn som så. Jeg vil påstå at religion ikke bare er hinduismen, buddhismen, jainismen, taoismen, sikhismen, zoroastrismen, samaritaisme, mandeaisme, jødedom, kristendom og islam, for å nevne noe.
Jeg vil gå så langt til å si at alle mennesker har en religion. Alle mennesker er mer eller mindre religiøse. På sin måte. Noen kan for eksempel nærmest få en "religiøs opplevelse" under en konsert, andre i mens de er på en fotballkamp. Jeg våger videre å si at alle mennesker har sin "gud". For hva er en gud? Det er noe som styrer din hverdag, påvirker deg, noe som du prioroterer, former deg og dine mål, motiverer deg, noe du dyrker, som du finner mening i og som betyr mye for deg. For mange kan livet bli styrt av trening, sunn mat, tv-serien, popstjernen, moteikonet, det motsatte kjønn, penger, sosial status, jobben, sitt eget ego eller av andre mennesker og behovet for å bli anarkjent. Dette mener jeg da blir deres gud. I den moderne tidsalder har vi ikke noe særlig eksplisitt flerguderi i form av statuer. De dukker opp i andre former og varianter. Skjult og åpenlyst. Noen ganger så ironisk åpenlyst som foreksempel ved å kalle kjendiser for idoler. Også et velkjent tv-program bærer det fantastiske navnet idol.
Alle mennesker har en gud - og hvilken form for gud som etter min mening er den sanne, fordelaktige, sunne, som bidrar til selvutvikling og som virkelig styrer, er en annen diskusjon. Men til slutt bør vi alltid fredelig avslutte med at vi mennesker er ulike og si "lakum deenukum waliya deen" (Quran, 109:6). Overført betydning: "For dere er deres religion, og for meg er min".
Men hva er da egentlig religion? Offisielt sett så kan man si at religion er et trossystem som tar for seg det eksistensielle med den menneskelige tilværelse. Men jeg mener at begrepet religion er langt mer vidt dekker mer enn som så. Jeg vil påstå at religion ikke bare er hinduismen, buddhismen, jainismen, taoismen, sikhismen, zoroastrismen, samaritaisme, mandeaisme, jødedom, kristendom og islam, for å nevne noe.
Jeg vil gå så langt til å si at alle mennesker har en religion. Alle mennesker er mer eller mindre religiøse. På sin måte. Noen kan for eksempel nærmest få en "religiøs opplevelse" under en konsert, andre i mens de er på en fotballkamp. Jeg våger videre å si at alle mennesker har sin "gud". For hva er en gud? Det er noe som styrer din hverdag, påvirker deg, noe som du prioroterer, former deg og dine mål, motiverer deg, noe du dyrker, som du finner mening i og som betyr mye for deg. For mange kan livet bli styrt av trening, sunn mat, tv-serien, popstjernen, moteikonet, det motsatte kjønn, penger, sosial status, jobben, sitt eget ego eller av andre mennesker og behovet for å bli anarkjent. Dette mener jeg da blir deres gud. I den moderne tidsalder har vi ikke noe særlig eksplisitt flerguderi i form av statuer. De dukker opp i andre former og varianter. Skjult og åpenlyst. Noen ganger så ironisk åpenlyst som foreksempel ved å kalle kjendiser for idoler. Også et velkjent tv-program bærer det fantastiske navnet idol.
Alle mennesker har en gud - og hvilken form for gud som etter min mening er den sanne, fordelaktige, sunne, som bidrar til selvutvikling og som virkelig styrer, er en annen diskusjon. Men til slutt bør vi alltid fredelig avslutte med at vi mennesker er ulike og si "lakum deenukum waliya deen" (Quran, 109:6). Overført betydning: "For dere er deres religion, og for meg er min".
onsdag 13. august 2014
A Minority Within a Minority
Her er et utsnitt ifra forordene til rapporten "Report on Converts to Islam in the United Kongdom: A Minority Within a Minority", som omhandler vestlige konvertitter til islam.
Kilde: http://faith-matters.org/images/stories/fm-reports/a-minority-within-a-minority-a-report-on-converts-to-islam-in-the-uk.pdf
tirsdag 12. august 2014
mandag 11. august 2014
Dagens misforståelse
"We as women want to be loved, we want to be valued, we want someone to surprise us with roses, and write us cute love songs on their guitar, we want to be in love with a man we can call our best friend. But somewhere along the way we have been falsely led to believe that in order to be loved... in order to be valued, we need to be sexually appealing and that if we are appealing, that love we seek will come to us." - Christian woman
Kilde: http://www.confessionsofateenagebride.com/2014/06/modest-is-not-hottest.html?spref=fb&m=1
Kilde: http://www.confessionsofateenagebride.com/2014/06/modest-is-not-hottest.html?spref=fb&m=1
torsdag 24. juli 2014
Tenk over før du sier noe
I antikkens Hellas var Sokrates kjent for å sette kunnskap høyt.
En dag traff en bekjent den store filosofen og sa:
"Vet du hva jeg nettopp hørte om din venn?"
"Vent litt," svarte Sokrates. "Før du forteller meg noe, ønsker jeg at at du lar det passere gjennom en liten test. Den kalles trippel filter test." "Trippel filter?". "Det stemmer," fortsatte Sokrates.
"Før du forteller meg noe om min ...venn, kan det være en god idé å ta et øyeblikk og filtrere det du skal si. Det er derfor jeg kaller det trippel filter test. Det første filteret er sannhet. Har du forsikret deg om at det du skal fortelle meg er sant? ". "Nei," sa mannen, "faktisk har jeg bare hørt om det."
"Greit," sa Sokrates. "Så du vet egentlig ikke om det er sant eller ikke. La oss nå prøve det andre filteret, filteret om godhet. Er det du er i ferd med å fortelle meg om min venn godt?". "Nei, tvert imot ...".
Sokrates fortsatte "Så du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på at det er sant. Du kan fremdeles bestå prøven, fordi det er ett filter igjen: filteret om nytten. Er det du vil fortelle meg om min venn til noen nytte for meg? ". "Nei egentlig ikke ...??".
"Vel," konkluderte Sokrates, "hvis det du vil fortelle meg hverken er sant eller godt eller enda til nyttig, hvorfor fortelle meg det i det hele tatt?"
En dag traff en bekjent den store filosofen og sa:
"Vet du hva jeg nettopp hørte om din venn?"
"Vent litt," svarte Sokrates. "Før du forteller meg noe, ønsker jeg at at du lar det passere gjennom en liten test. Den kalles trippel filter test." "Trippel filter?". "Det stemmer," fortsatte Sokrates.
"Før du forteller meg noe om min ...venn, kan det være en god idé å ta et øyeblikk og filtrere det du skal si. Det er derfor jeg kaller det trippel filter test. Det første filteret er sannhet. Har du forsikret deg om at det du skal fortelle meg er sant? ". "Nei," sa mannen, "faktisk har jeg bare hørt om det."
"Greit," sa Sokrates. "Så du vet egentlig ikke om det er sant eller ikke. La oss nå prøve det andre filteret, filteret om godhet. Er det du er i ferd med å fortelle meg om min venn godt?". "Nei, tvert imot ...".
Sokrates fortsatte "Så du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på at det er sant. Du kan fremdeles bestå prøven, fordi det er ett filter igjen: filteret om nytten. Er det du vil fortelle meg om min venn til noen nytte for meg? ". "Nei egentlig ikke ...??".
"Vel," konkluderte Sokrates, "hvis det du vil fortelle meg hverken er sant eller godt eller enda til nyttig, hvorfor fortelle meg det i det hele tatt?"
"Den som taler ufint om andre i ditt nærvær, taler ufint om deg i ditt fravær."
torsdag 17. juli 2014
Bekledning - et vanskelig tema
I den siste tiden har jeg prøvd ut å gå med sjal. Jeg likte det. Virkelig. Følte jeg fikk en tiknytning til Gud som ikke kan forklares. Sjalet ble en naturlig del av meg, som betydde mye for meg og som minnet meg på om å være en god person. Det fikk meg til å bli mindre selvopptatt og bruke mndre tid og ressurser på å 'se bra ut'. Det minnet meg på å ha større fokus på indre og meningsfulle i stedet for det ytre og overfladiske. Holdt det lenge kjult for familien min (som bor på vestlandet) i frykt for at det skulle bli for mye for dem. Tenkte heller å forklare dem når jeg følte "tiden var inne".
I løpet av tiden hvor jeg har gått med sjal har jeg ikke følt jeg har distansert meg ifra det norske samfunnet. Generelt er også folk idag veldig åpne og tolerante og respekterer stort sett at vi mennesker ikke alltid er like og foretar oss identiske valg i livet. Jeg har ikke hatt problemer med å forholde meg til etniske norske ikke-muslimer, og føler heller ikke at de har hatt problem med å forholde seg til meg.
Har skrevet innlegg om hijab før, og mener stort sett det samme. Jeg mener fortsatt at hver og en kvinne har rett til å velge selv hvordan hun måtte ønske å gå kledd og hva hun føler seg mest komfrotable i. Jeg mener fortsatt at hver og en kvinne selv måtte velge hvor mye kropp hun eventuelt vil vise. Hvis du har friheten til å kle av deg må du også ha friheten til å kle på deg. Jeg mener fortsatt at det å dekke seg til også kan være et feministisk og frigjørende valg.
Mennesker vil aldri være helt like. Spesielt nå som vi lever i et flerkulturelt, flerreligiøst og globalisert samfunn så kommer dette viktige spørsmålet frem: - skal vi tvinge folk til å bli helt helt lik majoriteten? Eller skal vi godta at vi alle er unike og har rett til å ta egne betydningsfulle valg, bare disse valgene selvsagt ikke er direkte til skade for andre mennesker? Er ikke egentlig det viktigste hvordan vi er og behandler hverandre? Er det ikke egentlig viktig at vi klarer å leve med hverandre på tross for våre forskjeller?
I dangens "frie og demokratiske" samfunn så mener jeg at vi kan forvente dette. Vi kan forvente at folk skal respektere andres valg, selv om de ikke nødvendigvis går så godt overens med våre egne valg. Jeg mener vi skal tollerere at vi er ulike. Hvis ikke så blir det etter mitt kjønn undertrykkelse. Man kan snakke pent om begrepet tilpasning og viktigheten av å ikke støte folk, men hvor går da grensen? Eller, hvor frie kan vi da være? Og hvem er det som støter hvem?
For ikke så lenge siden fant min mor tilfeldigvis ut av det. Hun fant ut av at jeg dekket til håret mitt. Det var et sjokk for henne. Og det forstår jeg godt. Jeg vet godt jeg har tatt et meget spesielt valg, og dermed følgelig ikke kan forvente noe "hurra". Jeg har fra starten vært forberedt på å møte masse motgang. Det har til tider vært veldig vanskelig, men har ingenting jeg skulle ha sagt.
Foreldre, spesielt mor, har en såpass høye rolle i islam at jeg nå har forklart at jeg ikke skal dekke håret mitt mer. Akuratt på dette tidspuntk så følte jeg at ulempene nesten var større enn fordelene. Også er det jo et faktum at hodesjal ikke er det viktigste i religionen. Hodesjal er også kun en del av bekledningen, og faktisk ikke nødvendigvis det viktigste. Så alt for mange muslimer har dessverre misoppfattet nettopp dette. Det er derfor ikke uvanlig å se kvinner som dekker håret sitt med stramme tighst, høye hæler og tonnevis med sminke. En kvinne uten sjal men ellers normal dekkende bekledning og naturlig sminke har som nevnt i ett tidligere innlegg mer "hijab" enn kvinnen nevnt ovenfor. Hijab handler dessuten også om indre kvaliteter. Men det betyr likevel ikke at det å dekke til håret ikke er noe som kan være godt og til fordel for enkeltinvidiet.
Byebye my lovely headscarf <3
Byebye my lovely headscarf <3
Konvertitter satt på spissen
Konvertitter er...
- naive
- ufrie
- hjernevasket
- tilbakestående
- trangsynte
- lite reflekterte
- landsvikere
- egoistiske
- farlige
- ekstremister
- har behov for tilhørighet
- sosialt svake
- psykisk svake
Konvertitter er ikke...
- frie
- selvstendige
- reflekterende
- tolerante
- åpne
- utdannede
- akademiske
- kritiske
- kunnskapsrike
- hensynsfylle
- fredfulle
- glade
- sterke
- naive
- ufrie
- hjernevasket
- tilbakestående
- trangsynte
- lite reflekterte
- landsvikere
- egoistiske
- farlige
- ekstremister
- har behov for tilhørighet
- sosialt svake
- psykisk svake
Konvertitter er ikke...
- frie
- selvstendige
- reflekterende
- tolerante
- åpne
- utdannede
- akademiske
- kritiske
- kunnskapsrike
- hensynsfylle
- fredfulle
- glade
- sterke
onsdag 16. juli 2014
Verdens jøder er ikke ansvarlige for israels handinger
Kronikk skrevet av Mina Adampour i aftenposten:
"Et av de
første stedene jeg besøkte i det store utland alene som tenåring var de
okkuperte palestinske områdene.
På videregående leste vi om
Sør-Afrika og apartheid, for senere i historiebøkene å lese om en stat som
bygde en mur der et helt folkeslag ble adskilt fra et annet. Det kan
ikke stemme, tenkte jeg - inntil jeg fikk se de folkerettsstridige
bebyggelsene med egne øyne.
Noen år tidligere, på
ungdomsskolen, var vi flere som klaget da vi ikke fikk reise med Hvite busser til Auscwitch. Å se grusomhetene
som fant sted under Holocaust er en erfaring ingen norske skoleelever bør gå
glipp av på grunn av ressursmangel..
Det er en ikke like kjent
del av historien at han som startet hvite
busser, den svenske greven Folke fra Bernadotte-familien, sønn av
prins Oscar Bernadotte, også hadde besøkt Palestina.
Islamistenes
ekvivalent
Folke Bernadotte var FNs
spesialutsending til Palestina. Han ble drept av jødisk militante i
terrororganisasjonen Stern-gjengen. De som kalte seg selv Lohamei Herut
Israel, krigere for Israels frihet.
Vi har islamister, kanskje
er dette deres ekvivalent, jødedomister? Israelister? Hvem vet.
17.september 1948 blir Folke
Bernadotte myrdet sammen med en FN-observatør, Andrè Serot.
Årsaken er at han som FNs
spesialutsending stadfester at delingsplanen er grovt skjevfordelt, og i
tillegg til dette insitererer han på at de palestinske
flyktningene har rett til å
returnere til sine hjem.
Fra
standpunkt til status
Det har slått meg flere
ganger opp gjennom årene etter reisen til de okkuperte palestinske områdene:
For et individ grev Folke Bernadotte var. En som våget.
I dag kan en få inntrykk av
at politikk og samfunnsengasjement handler mer om status enn om klare ord og
standpunkt.
Vår tidligere statsminister
Kåre Willoch uttalte på NRKs Debatten i 2012: «Når Israel nekter å
forhandle med andre fordi de er terrorister, så svekker det deres posisjon i
hele verden, fordi hele verden ellers vet at Israel selv ble bygget opp ved
terrorisme som jaget 700.000 palestinere på flukt.»
Brutal
fødsel
Historien bak opprettelsen
av staten Israel er rettmessig en del av norsk skolepensum. Det var den som
fikk meg til å reise.
Dette er en stat der flere
terrororganisasjonsledere og medlemmer senere blir statsministre. Som Menachem
Begin og Yitzhak Shamir.
En kommer ikke utenom å
stille spørsmålet: Er det der inhumaniteten kommer fra? Fra den brutale
fødselen?
For de som mener
inhumaniteten staten Israel utviser skyldes deres jødiske befolkning, tar
grundig feil.
Jøder
tar avstand
Jøder verden over tar avstand
fra handlingene Israel står for som strider med folkeretten. I USA finnes det
organisasjoner der rabbinere tar avstand fra det de til og med kaller den
sionistiske staten Israel.
Israelske flagg brennes, og
de ber innstendig om at israelske lobbyister og staten Israel ikke får monopol
på å representere verdens jøder.
Ekstremister
er ikke representative
Som muslim kjenner jeg på
denne følelsen. At ekstremister ikke skal få lov til å representere deg. Jeg
vil ikke kreve at norske jøder skal ta avstand fra Israel, slik jeg heller ikke
krever at andre skal ta avstand fra terroristen Breivik.
Men jeg vil ha det sagt, at
ethvert menneske som tar sivile liv, og som fører angrepskrig, representerer
hverken meg eller min islamske tro. Uansett hvor mye de hevder å ha Gud på sin
side.
Konkret betyr dette å ta
avstand når Hamas begår krigshandlinger rettet mot israels befolkning, som de
gjør når israelske barn vokser opp med dødsangst for raketter. Det betyr
samtidig å ta avstand fra Israels handlinger, som ifølge israelerne selv bryter med folkeretten.
Verdenssamfunnet
og Netanyahu
Israels nåværende
statsminister Benjamin Netanyahu har tidligere skrytt av hvor lett han styrer USA, og av
å ha tatt livet av Oslo-avtalen.
Når representanter for en
slik stat inviteres til Norge, bør ministerens utsagn ligge i mente hos våre
statsledere. Ifølge det jødiske tidsskriftet Tablet har han uttalt at den eneste måten
å forhandle med palestinere på, er å banke dem opp - ikke én gang, men mange
ganger, inntil smerten blir uutholdelig.
Med dette bakteppet bør
verdenssamfunnet være på vakt når Netanyahu
uttalerat internasjonalt press ikke vil stoppe ham i dag.
Hatet må
forhindres
På under én uke har Israel
sluppet over 800 tonn med eksplosiver over Gaza. Hjem, infrastruktur,
offentlige bygninger og sykehus er bombet. Nærmere 130 palestinere er drept.
Ifølge FN er 75 prosent av ofrene sivile. Gaza er hermetisk lukket, og på
størrelse med Mjøsa.
Klarer de som støtter staten
Israel å ta avstand fra dette? I Norge blir ulovlige bosetninger støttet finansielt i Guds navn. Nordmenn verver seg til den israelske
militærmakten som er ansvarlig for utenomrettslige arrestasjoner av barn.
I Israel gjelder én lov for
israelere, en annen for palestinere. Klarer Israels støttespillere å ta avstand
fra dette? Og er de villig til å skrive om det i norske aviser?
Enn så lenge må resten av
oss være proaktive, og forhindre det økende jødehatet når denne gruppen får
skylden for en stats handlinger.
Historien
gjentar seg
Under Gaza-invasjonen i
2008-2009 døde 13 israelere og 1389 palestinere. 759 var sivile, og omtrent
halvparten av disse igjen barn, ifølge B’Tselem. Antallet varig invalide er
ikke kjent.
Muren omkring Gaza hindret
befolkningen i å slippe unna de massive angrepene.
Løsningen
Idet vi ser historien gjenta
seg selv, vil jeg avslutte med Willochs løsningsforslag på konflikten fra
nevnte debatt for snart to år siden:
«Denne fredsavtalen betyr at
palestinerne får beholde 23 prosent av det landområdet hvor de var en overlegen
majoritet, en suveren majoritet, for 100 år siden. Hvis man vil ta fra dem enda
mer, hvis man vil redusere det de får beholde under 23 prosent, må man bare
være klar over: For det første er det umoralsk, for det annet er det dumt.
Enhver fred som ikke gir dem såpass vil gi støtte til ekstreme krefter som vil
prøve å undergrave freden [..].
Hvis alle som mener de er
venner av Israel øker presset for å få Israel til å godkjenne fredsforslaget
som kvartetten har lagt frem, kan man få fred og trygghet for Israel, og slutt
på bomberegnet.
Der ligger løsningen»."
Kilde: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Verdens-joder-er-ikke-ansvarlige-for-Israels-handlinger-7636166.html#.U8Oog41_tbl
Andre anbefalte artikler:
Andre anbefalte artikler:
- http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Veien-til-katastrofen-6607974.html#.U8ev3Y1_tbn
- http://svenhenriksen.wordpress.com/2014/07/11/norske-jordbaer-og-likegyldighet/
- http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Israels-sjel-er-i-fare-7584034.html#.U8eml41_tbk
- http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Midtostenpolitikk-i-endring-7639524.html#.U8ej9Y1_tbk
- http://www.dagbladet.no/2014/07/31/kultur/meninger/kronikk/okkupasjon/gaza/34574365/
- http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Israels-rett-til-selvforsvar-7654167.html#.U9qq7YB_tbn
mandag 14. juli 2014
Nyere forskning vedrørende faste
Tidligere innlegg om faste: http://fjorderogmoskeer.blogspot.no/2013/07/faste-sawm-indre-og-ytre-renselse.html
Mye tyder på at fasting som prinsipp og fenomen virker svært gunstig på kroppen rent fysisk. Både blodtrykk og verdiene av LDL kolesterol, som er de store risikofaktorene for kardiovaskulær sykdom, viser seg å bli redusert ved å fasting. Fasting kan også ha en positiv innvirkning på diabetes, ulike former for kreft og Alzheimer sykdom.
BBC hadde en dokumentar i fjor som handlet om dette. Programlederen undersøker hvordan fasting virker på hans kropp - og han ble og han ble veldig overrasket over resultatene. Det som han testet ut mot slutten var 5:2 dietten også kalt IF (Intermittent Fasting), som vil si fasting to ganger i uken.
Dokumentaren avslutter med at det trengs videre forskning på dette for å se på om fasting virker likt på alle mennesker og hvem det eventuelt kan virke mot sin hensikt og som kanskje bør bli frarådet fra å faste. Til nå så kan ikke helsemyndighetene anbefale fasting til den generelle befolkning netopp fordi det per dags dato ikke finnes nok data. Personlig så tror jeg at menneskekroppen ikke er skapt for å gå rundt å være fullstendig mett hele tiden. Jeg tror at magesekken og tarmene er ment til å få pause uten kontunuerlig påfyll.
I tilegg til å faste i en gang i året i omtrent 4 uker hvor en spiser tidlig på morgenen og sent på kvelden, anbefalte Profeten Muhammad (fvmh) å faste to ganger i uken - gjerne mandag og torsdag. Dette er da ikke fard (obligatorisk) men går under kategorien sunnah, som vil si det profeten Muhammad (fvmh) praktiserte og som dermed er anbefalt.
Viktig å påpeke at vi muslimer praktisere islam uavhengig av hva vitenskapen har funnet ut. Vi tror på at Gud, som har skapt oss, vet best hva som er best for oss og stoler fullstendig på Ham. Men stadig kommer det vitenskapelige funn som bekrefter vår tro. For min del, gjør det troen bare enda sterkere. Videre så eksisterer ikke fasting først og fremst av de helsemessige fordelene, men for å øke Gudsbevissthet (taqwa).
Dokumentaren kan du se her: http://vimeo.com/68370002
Interssant dokumentar fra NRK, august 2012: http://tv.nrk.no/serie/schrodingers-katt1/dmpv73002112/30-08-2012
Mye tyder på at fasting som prinsipp og fenomen virker svært gunstig på kroppen rent fysisk. Både blodtrykk og verdiene av LDL kolesterol, som er de store risikofaktorene for kardiovaskulær sykdom, viser seg å bli redusert ved å fasting. Fasting kan også ha en positiv innvirkning på diabetes, ulike former for kreft og Alzheimer sykdom.
BBC hadde en dokumentar i fjor som handlet om dette. Programlederen undersøker hvordan fasting virker på hans kropp - og han ble og han ble veldig overrasket over resultatene. Det som han testet ut mot slutten var 5:2 dietten også kalt IF (Intermittent Fasting), som vil si fasting to ganger i uken.
Dokumentaren avslutter med at det trengs videre forskning på dette for å se på om fasting virker likt på alle mennesker og hvem det eventuelt kan virke mot sin hensikt og som kanskje bør bli frarådet fra å faste. Til nå så kan ikke helsemyndighetene anbefale fasting til den generelle befolkning netopp fordi det per dags dato ikke finnes nok data. Personlig så tror jeg at menneskekroppen ikke er skapt for å gå rundt å være fullstendig mett hele tiden. Jeg tror at magesekken og tarmene er ment til å få pause uten kontunuerlig påfyll.
I tilegg til å faste i en gang i året i omtrent 4 uker hvor en spiser tidlig på morgenen og sent på kvelden, anbefalte Profeten Muhammad (fvmh) å faste to ganger i uken - gjerne mandag og torsdag. Dette er da ikke fard (obligatorisk) men går under kategorien sunnah, som vil si det profeten Muhammad (fvmh) praktiserte og som dermed er anbefalt.
Viktig å påpeke at vi muslimer praktisere islam uavhengig av hva vitenskapen har funnet ut. Vi tror på at Gud, som har skapt oss, vet best hva som er best for oss og stoler fullstendig på Ham. Men stadig kommer det vitenskapelige funn som bekrefter vår tro. For min del, gjør det troen bare enda sterkere. Videre så eksisterer ikke fasting først og fremst av de helsemessige fordelene, men for å øke Gudsbevissthet (taqwa).
Dokumentaren kan du se her: http://vimeo.com/68370002
Interssant dokumentar fra NRK, august 2012: http://tv.nrk.no/serie/schrodingers-katt1/dmpv73002112/30-08-2012
tirsdag 8. juli 2014
fredag 20. juni 2014
onsdag 11. juni 2014
Klima og miljø
Som muslim skal vi ta vare på levende skapninger, andre mennesker og oss selv. Vi skal også ha omtanke for naturen og mljøet rundt oss. Det er veldig feil og egoistisk å tenke at man er på "toppen av næringskjeden" og dermed kan gjøre slik vi vil. Islamsk sett så eier vi ingen ting på denne jorden, vi er reisere eller gjerne kall det besøkende. Dermed blir det ekstra viktig å ta vare på jordkloden og det som befinner seg på den.
Allah (swt) forteller oss i Koranen “He it is Who has placed you as viceroys of the earth and has exalted some of you in rank above others, that He may try you by (the test of) that which He has given you” (6:165). Dette verset forteller oss blant annet at vi mennesker fungerer som herskere på denne jorden og at dette følger med ansvar. All (swt) sier også i Koranen at det ikke er bra å sløse: “O children of Adam! Eat and drink but waste not by excess, for Allah loves not the wasters.” (7:31).
Profeten Muhammad (fvmh) sa masse om hvor viktig det var å ivareta naturen og omgivelsene rundt oss. Han konsumerte kun det ytters nødvendige, frarådet å sløse, kastet aldri mat, påpekte hvor viktig det var å bruke minst mulig vann og oppfordret til å plante tre. Og dette var for rundt 1400 år siden.
Andre måter vi kan ivareta miljøet på er blant annet å kjøpe lokaporodusert mat, gå/sykle så mye det er mulig, benytte kollektiv transport, kildesortere, kjøpe gjenbrukte klær (eller rett og slett ikke kjøpe så mye klær), spise mindre kjøtt og....rett og slett slik profeten Muhammad (fvmh) sympatiserte - konsumere og sløse mindre.
Kilder:
Allah (swt) forteller oss i Koranen “He it is Who has placed you as viceroys of the earth and has exalted some of you in rank above others, that He may try you by (the test of) that which He has given you” (6:165). Dette verset forteller oss blant annet at vi mennesker fungerer som herskere på denne jorden og at dette følger med ansvar. All (swt) sier også i Koranen at det ikke er bra å sløse: “O children of Adam! Eat and drink but waste not by excess, for Allah loves not the wasters.” (7:31).
Profeten Muhammad (fvmh) sa masse om hvor viktig det var å ivareta naturen og omgivelsene rundt oss. Han konsumerte kun det ytters nødvendige, frarådet å sløse, kastet aldri mat, påpekte hvor viktig det var å bruke minst mulig vann og oppfordret til å plante tre. Og dette var for rundt 1400 år siden.
- Anas (May Allah be pleased with him) reported that the Prophet (peace and blessings be upon him) said, “If the Hour (the day of Resurrection) is about to be established and one of you was holding a palm shoot, let him take advantage of even one second before the Hour is established to plant it.” (Authinticated by Al-Albani)
- Anas also reported that the Prophet said, “If a Muslim plants a tree or sows seeds, and then a bird, or a person or an animal eats from it, it is regarded as a charitable gift (sadaqah) for him.” (Bukhari)
- Abdullah ibn Amr ibn Al-`Aas (May Allah be pleased with him) reported that the Prophet passed one day by Sa`d ibn Abi Waqas (May Allah be pleased with him) while he was performing wudu’ (ritual cleaning of body parts in preparation for prayer). The prophet asked Sa`d, “Why is this wastage?” Sa`d replied “Is there wastage in wudu also?” The Prophet said, “Yes, even if you are at a flowing river.” (Ahmad and authenticated Ahmad Shakir)
- The Prophet (pbuh) said, “Excess in the use of water is forbidden, even if you have the resources of a whole river” (Tirmidhi).
- Abu Zarr Al-Ghafari (may Allah be pleased with him) reported that the Prophet (peace and blessings be upon him) said, “Removing harmful things from the road is an act of charity (sadaqah).” (Authenticated by Al-Albani)
- Someine asked about what the Prophet used to do in his house, the Prophet’s wife, `A’ishah (may Allah be pleased with her), said that he used to repair his shoes, sow his clothes and used to do all such household works done by an average person. (Authenticated by Al-Albani)
Andre måter vi kan ivareta miljøet på er blant annet å kjøpe lokaporodusert mat, gå/sykle så mye det er mulig, benytte kollektiv transport, kildesortere, kjøpe gjenbrukte klær (eller rett og slett ikke kjøpe så mye klær), spise mindre kjøtt og....rett og slett slik profeten Muhammad (fvmh) sympatiserte - konsumere og sløse mindre.
Kilder:
tirsdag 10. juni 2014
Fair trade = islamic trade
Begrepet "fair traide" betyr rettferdig handel, og brukes særlig ofte om handelen som er mellom i- og u-land. Dette innebærer at de som pruduserer varen skal sikres en minstemål av rettigheter. Arbeidsrettighetene i mange u-land er ofte dårlig ivaretatt gjennom den nasjonale lovgivningen, og de som arbeider må ofte jobbe under uverdige forhold.
Islam har perpektiver på det meste i denne verden. Ut ifra et islamsk ståsted så skal man nemlig tilbe Gud med å gå gjennom verden, og ikke isolere seg vekk ifra den. Man skal delta i samfunnet. Gjerne aktivt. Det er ikke særlig anbefalt å bo i kloster eller liknende. Man kan for eksmepel ur ifra et spirituelt perspektiv tenke seg at handel er veldig materialistisk og ikke er en del av religionen. Men slik er det ikke i islam, hvor handel har en lang arv og som sees på som ytterst nødvendig for å få et samfunn til å gå rundt. Profeten (fred være med ham) var faktisk selv en handelsmann og kjent for sin integritet og troverdighet. Han hadde også "den troverdige" som kallenavn i denne forbindelse, før han ble profet.
Alt handler om måten handelen utføres på. Det finnes mange etiske restriksjoner som angår handel i islam. Etikken innen handel vedrører særlig bærekraftighet, rettferdighet og arbeiders rettigheter.
Her er et foredrag av Shaykh Abdal Hakim Murad som omhandler hva rettferdig handel innebærer ut fra et islamsk historisk perspektiv:
Interessant foredrag: https://www.youtube.com/watch?v=khiC7Kwfmrs
Kilder:
Islam har perpektiver på det meste i denne verden. Ut ifra et islamsk ståsted så skal man nemlig tilbe Gud med å gå gjennom verden, og ikke isolere seg vekk ifra den. Man skal delta i samfunnet. Gjerne aktivt. Det er ikke særlig anbefalt å bo i kloster eller liknende. Man kan for eksmepel ur ifra et spirituelt perspektiv tenke seg at handel er veldig materialistisk og ikke er en del av religionen. Men slik er det ikke i islam, hvor handel har en lang arv og som sees på som ytterst nødvendig for å få et samfunn til å gå rundt. Profeten (fred være med ham) var faktisk selv en handelsmann og kjent for sin integritet og troverdighet. Han hadde også "den troverdige" som kallenavn i denne forbindelse, før han ble profet.
Alt handler om måten handelen utføres på. Det finnes mange etiske restriksjoner som angår handel i islam. Etikken innen handel vedrører særlig bærekraftighet, rettferdighet og arbeiders rettigheter.
"Deal not unjustly, and you shall not be dealt with unjustly" (Quran 2:279)
"God loves those who are fair and just" (Quran 49:9).
Her er et foredrag av Shaykh Abdal Hakim Murad som omhandler hva rettferdig handel innebærer ut fra et islamsk historisk perspektiv:
Interessant foredrag: https://www.youtube.com/watch?v=khiC7Kwfmrs
fredag 6. juni 2014
onsdag 4. juni 2014
Halalslakt - barbarisk?
Mange hevder at den islamske måten å slakte dyret på er inhumant og barbarisk.
De muslimske kostholdsreglene minner mye om de jødiske. Det viktigste er forbudet mot å spise selvdøde dyr, altetende dyr som svin og blodmat. Dyrene skal også, på lik linje med jødedommen, være slaktet på en spesiell måte slik dyrene får sin verdighet ivaretatt så godt det lar seg gjøre. Kveling, pisking og skyting er blant annet ikke skseptabelt. Dyrene skal slippe å bli plaget unødvendig og man skal gjøre alt man kan for å få dyret slaktet enkslest mulig.
For at kjøttet skal være halal-slaktet må Guds navn være nevnt. Du kan bruke hvilket som helst språk for Gud - det viktikste er at slakteren tror sterkt på betydningen av ordet Gud. Personen som slakter kan da i prinsippet være muslim, kristen eller jøde. Når man slakter et dyr tar man faktisk et levende liv, og ved å nevne Guds navn vises det mer respekt i selve handlingen.
Et annet viktig del av halal-slakt er at dyret blir slaktet med den skarpeste kvinen, og at dette skal skje i en raskest mulig bevegelse over sturpen slik at dyret føler minimalt med smerte. Dyret skal ikke se kniven, og andre dyr skal, for å bli skånet, heller ikke se andre dyr bli slaktet. Alt skal skje så verdig som det er muligheter for og det er viktig at dyret opplever minst mulig smerte. Videre i prosedyren er det viktig at det meste av blodet blir drenert ut ifra dyret.
Det som lenge har vært diskutert rundt halal- og kosherslakting er fraværet av bedøvelsle før slakt. Det hevdes at dyret da vil oppleve en utrolig sterk smerte som videre medfører utløselse av frykt- og stresshormoner. Slakting ved norske slakterier foregår ved at dyret først bedøved ved hjelp av gass, strømm eller slagbolt. Deretter henges det opp etter bakbeina og får strupen kuttet over slik at blodet renner ut av kroppen og dyret dør.
Bedøvelse av dyret før slakting er islamsk sett greit nok så lenge bedøvelsen i seg selv ikke dreper dyret. Til nå så skal alle muslimske slaktere bedøve dyret før slakt i jamfør med den norske dyrevernslov. Ifølge jødedommen er dette mer restrikt og bedøvelse aksepteres ikke for at kjøttet skal kunne kalles kosher. Kosher-slaktet kjøtt må dermed importeres ifra utlandet.
Det som idag i grunnen primært skiller halal-kjøtt ifra vanlig norsk kjøtt, er at Guds nanv nevnes. Halal-slakt er faktisk ikke så veldig annerledes enn tradisjonell slakting her i Norge. Det høres kanskje bare mer skremmende ut enn det egentlig er.
Men masse-slakteindustrien rundt om i verden har for lengst gått av skaftet på mange måter. Dyr får alt for ofte ikke sin verdighet ivaretatt og må lide masse undøvendig. Slakterier i dag nekter som oftest filming og fotografering av bedøving og avliving. Publikum skal ikke få se hvordan slakting foregår. Også dyretransporten medfører lidelser for dyrene, ifølge Norsk Dyrevern. Hvert år dør rundt 100 000 dyr under dyretransport i Norge. De høye dødstallene tyder på at syke og skadde dyr også blir sendt med dyretrapsort til slakteriet. Velferden til et dyr kan ofte være svært dårlig før det dør.
Mange påstår idag at dersom veggene på slakteriene var gjennomsiktige ville de fleste blitt vegetarianere. Det er ikke bare slaktingen som ofte er feil, men også forholdene rundt før slakting. Den beste måten å hjelpe dyr på er å spise mindre kjøtt. Også fra et islamsk perspektiv bør man minske kjøttforbruket vårt. Dette både i forhold til dyrevern og miljøvern. Nå som vi ser at jorden er liten og menneskene mange, er det på tide å tenke annereldes - proteiner kan man også få ifra flere andre vegitabilske kilder.
Her er to videosnutter av "Mercy Halal Islamic Slaughter":
Litt morsomt nyhetsinnslag:
Kilder
De muslimske kostholdsreglene minner mye om de jødiske. Det viktigste er forbudet mot å spise selvdøde dyr, altetende dyr som svin og blodmat. Dyrene skal også, på lik linje med jødedommen, være slaktet på en spesiell måte slik dyrene får sin verdighet ivaretatt så godt det lar seg gjøre. Kveling, pisking og skyting er blant annet ikke skseptabelt. Dyrene skal slippe å bli plaget unødvendig og man skal gjøre alt man kan for å få dyret slaktet enkslest mulig.
For at kjøttet skal være halal-slaktet må Guds navn være nevnt. Du kan bruke hvilket som helst språk for Gud - det viktikste er at slakteren tror sterkt på betydningen av ordet Gud. Personen som slakter kan da i prinsippet være muslim, kristen eller jøde. Når man slakter et dyr tar man faktisk et levende liv, og ved å nevne Guds navn vises det mer respekt i selve handlingen.
Et annet viktig del av halal-slakt er at dyret blir slaktet med den skarpeste kvinen, og at dette skal skje i en raskest mulig bevegelse over sturpen slik at dyret føler minimalt med smerte. Dyret skal ikke se kniven, og andre dyr skal, for å bli skånet, heller ikke se andre dyr bli slaktet. Alt skal skje så verdig som det er muligheter for og det er viktig at dyret opplever minst mulig smerte. Videre i prosedyren er det viktig at det meste av blodet blir drenert ut ifra dyret.
Det som lenge har vært diskutert rundt halal- og kosherslakting er fraværet av bedøvelsle før slakt. Det hevdes at dyret da vil oppleve en utrolig sterk smerte som videre medfører utløselse av frykt- og stresshormoner. Slakting ved norske slakterier foregår ved at dyret først bedøved ved hjelp av gass, strømm eller slagbolt. Deretter henges det opp etter bakbeina og får strupen kuttet over slik at blodet renner ut av kroppen og dyret dør.
Bedøvelse av dyret før slakting er islamsk sett greit nok så lenge bedøvelsen i seg selv ikke dreper dyret. Til nå så skal alle muslimske slaktere bedøve dyret før slakt i jamfør med den norske dyrevernslov. Ifølge jødedommen er dette mer restrikt og bedøvelse aksepteres ikke for at kjøttet skal kunne kalles kosher. Kosher-slaktet kjøtt må dermed importeres ifra utlandet.
Det som idag i grunnen primært skiller halal-kjøtt ifra vanlig norsk kjøtt, er at Guds nanv nevnes. Halal-slakt er faktisk ikke så veldig annerledes enn tradisjonell slakting her i Norge. Det høres kanskje bare mer skremmende ut enn det egentlig er.
Men masse-slakteindustrien rundt om i verden har for lengst gått av skaftet på mange måter. Dyr får alt for ofte ikke sin verdighet ivaretatt og må lide masse undøvendig. Slakterier i dag nekter som oftest filming og fotografering av bedøving og avliving. Publikum skal ikke få se hvordan slakting foregår. Også dyretransporten medfører lidelser for dyrene, ifølge Norsk Dyrevern. Hvert år dør rundt 100 000 dyr under dyretransport i Norge. De høye dødstallene tyder på at syke og skadde dyr også blir sendt med dyretrapsort til slakteriet. Velferden til et dyr kan ofte være svært dårlig før det dør.
Mange påstår idag at dersom veggene på slakteriene var gjennomsiktige ville de fleste blitt vegetarianere. Det er ikke bare slaktingen som ofte er feil, men også forholdene rundt før slakting. Den beste måten å hjelpe dyr på er å spise mindre kjøtt. Også fra et islamsk perspektiv bør man minske kjøttforbruket vårt. Dette både i forhold til dyrevern og miljøvern. Nå som vi ser at jorden er liten og menneskene mange, er det på tide å tenke annereldes - proteiner kan man også få ifra flere andre vegitabilske kilder.
Her er to videosnutter av "Mercy Halal Islamic Slaughter":
Litt morsomt nyhetsinnslag:
- http://www.dyrevern.no/fakta/landbruk/transport_slakting
- http://www.irn.no/siste-nytt-om-halalmat/entry/halalkjott-og-halalslakting-i-norge
- http://www.theguardian.com/lifeandstyle/2014/may/18/halal-food-uk-ethical-organic-safe
tirsdag 3. juni 2014
Islams syn på dyr
Mange mener at religion er menneskesentrert og at dyr ikke har noen spesiell verdi.
I islam er dyr, på lik linje med mennesker, en del av Guds skaperverk med en egen verdi og rett til å bli behandlet med respekt. Dyr er i følge islam muslimer, da de følger sine insinkter som er gitt av Gud. De hengir seg til Gud og har til og med sin egen måte å tilbe Ham på som vi mennesker ikke kan oppfatte: "Do you not see that Allah is exalted by whomever is within the heavens and the earth and [by] the birds with wings spread [in flight]? Each [of them] has known his [means of] prayer and exalting [Him], and Allah is Knowing of what they do" (Quran 24:41).
Koranen beskriver også at dyr former samfunn slik som oss: "And there is no creature on [or within] the earth or bird that flies with its wings, except [that they are] communities like you. We have not neglected in the Register a thing. Then unto their Lord they will be gathered." (Quran 6:38).
I islam er det forbudt å mishandle dyr, ha dem til underholdning (sportsjakting, dyreutstilling, dyreslossing, sirkus m.m) og drepe dem dersom det ikke er for nødvendig mat. Det er også for eksempel feil å gå med dyrepels kun for motens skyld. Muslimer skal behandle dyr med medfølelse, barmhertighet og godhet. Dyr har og er på mange måte vært til nytte for menneskene blant annet i form av mat, transport, redskaper, klær osv. Selv om dette islamsk sett er tillatt, handler alt om måten dette gjøres på. Det finnes flere eksempler på hadither som intruerer muslimer i hvordan de skal behandle dyr.
Muhammad (fvmh) har blant annet sagt at:
Kilder:
I islam er dyr, på lik linje med mennesker, en del av Guds skaperverk med en egen verdi og rett til å bli behandlet med respekt. Dyr er i følge islam muslimer, da de følger sine insinkter som er gitt av Gud. De hengir seg til Gud og har til og med sin egen måte å tilbe Ham på som vi mennesker ikke kan oppfatte: "Do you not see that Allah is exalted by whomever is within the heavens and the earth and [by] the birds with wings spread [in flight]? Each [of them] has known his [means of] prayer and exalting [Him], and Allah is Knowing of what they do" (Quran 24:41).
Koranen beskriver også at dyr former samfunn slik som oss: "And there is no creature on [or within] the earth or bird that flies with its wings, except [that they are] communities like you. We have not neglected in the Register a thing. Then unto their Lord they will be gathered." (Quran 6:38).
I islam er det forbudt å mishandle dyr, ha dem til underholdning (sportsjakting, dyreutstilling, dyreslossing, sirkus m.m) og drepe dem dersom det ikke er for nødvendig mat. Det er også for eksempel feil å gå med dyrepels kun for motens skyld. Muslimer skal behandle dyr med medfølelse, barmhertighet og godhet. Dyr har og er på mange måte vært til nytte for menneskene blant annet i form av mat, transport, redskaper, klær osv. Selv om dette islamsk sett er tillatt, handler alt om måten dette gjøres på. Det finnes flere eksempler på hadither som intruerer muslimer i hvordan de skal behandle dyr.
Muhammad (fvmh) har blant annet sagt at:
- "There is no man who kills [even] a sparrow or anything smaller, without its deserving it, but God will question him about it [on the judgment day]"
- "Whoever is kind to the creatures of God is kind to himself."
- “A good deed done to an animal is like a good deed done to a human being, while an act of cruelty to an animal is as bad as cruelty to a human being."
- It is related from Abdul Rahman bin Abdullah that a group of companions were once on a journey with the prophet, may Allah bless him and grant him peace, and he left them for a while. During his absence, they saw a bird with its two young, and they took the young ones from the nest. The mother bird was circling above in the air, beating its wings in grief, when the prophet came back. He said, "Who has hurt the feelings of this bird by taking its young? Return them to her." (Muslim)
- It is related from Abu Hurayra, from the prophet, may Allah bless him and grant him peace, that a prostitute once saw a dog on a very hot day going round and round a well, lolling its tongue because of its thirst. She drew some water for it using her shoe, and for this action all her sins were forgiven her. (Muslim)
- It is related from Abdullah ibn Umar that the messenger of Allah, may Allah bless him and grant him peace, said, "A woman was once punished after death because of a cat which she had kept confined until it died, and because of this she entered the Fire. She had neither given it food or drink while confining it, nor had she let it free to eat the creatures of the earth." (Muslim)
- It is related from Ibn Abbas that the Messenger of Allah, may Allah bless him and grant him peace, forbade inciting animals to fight one another. (Abu Dawud and Tirmidhi)
- It is related from Jabir that the messenger of Allah, once saw a donkey which had been branded on its face and he said, "May Allah curse the one who branded it."(Muslim)
- It is related from Abu Hurayra that the prophet, may Allah bless him and grant him peace, said, "Do not use the backs of your animals as chairs. Allah has made them subject to you, so that by them you can reach places that you would not otherwise be able to reach except with great fatigue." (Abu Dawud)
Kilder:
- http://khaleafa.com/islam-and-animal-rights/
- http://islam.about.com/od/islamsays/a/animalwelfare.htm
Norge mer islamsk enn Saudi-Arabia?
De fleste vil rynke på nesen av å høre at Norge skårer høyere på islamske verdier enn land som Saudi-Arabia. Dette har blitt hevdet av flere muslimer i lang tid og bare blitt bekreftet gjennom en nylig studien. Interessant nok publiserte NRK en artikkel idag som tar for seg netopp dette:
En forskergruppe har sammenlignet 208 land i verden, og rangert landene etter islamske verdier. Muslimske land scorer gjennomgående lavt i den oppdaterte listen. Saudi-Arabia kommer for eksempel på 131. plass, med Iran og Irak ikke langt bak.
Grunnverdiene i Islam handler ikke om sharialover eller en religiøs stat, ifølge Hossein Askari. Professoren fra Iran leder forskergruppen ved George Washington University i USA, som legger fram listen. Forskergruppen gikk igjennom Koranen og muslimske tekster for å finne hva tekstene sier om Islam sine idealer.– Vi satte sammen en indeks basert på de aller viktigste verdiene i Islam. Så har vi sett på hvordan verdiene vises igjen i landene, sier Askari.
Les mer på http://www.nrk.no/hordaland/_-norge-blant-verdens-mest-islamske-1.11753230
Her er et utsnitt fra en artikkel i aftenposten som omhandler samme studie:
Her er et utsnitt fra en artikkel i aftenposten som omhandler samme studie:
Ifølge forskerne er et godt styresett sentralt i islam. Et land skal ha gode og velfungerende institusjoner. Lederne skal følge samme lovene som innbyggerne. Samfunnet skal være basert på økonomisk og politisk frihet, og måten samfunnet er organisert på skal fremme økonomisk vekst. Korrupsjon og utarming av samfunnet ikke er forenlig med islam. Ressursene i samfunnet skal komme alle innbyggerne til gode, og innbyggerne skal behandles likt. Ifølge Koranen, og enda viktigere, ifølge alle de islamske lovskolene (ja, den skumle shariaen, vet du) er undertrykkelse av innbyggerne strengt forbudt.Les mer på http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Norge---et-Mekka-for-muslimer-7594707.html
onsdag 28. mai 2014
Jihad betyr ikke krig
Hamza Ansari, medisinstudent og styremedlem i Minhaj Ungdom, skrev en oppklarende artikkel i aftenposten som ble publisert igår. Artikkelen omhandler jihad og hva det innebærer.
Jihad er et av verdens mest misforståtte begreper. Begrepet som opprinnelig handlet om indre renselse, en kamp mot det onde og strid for et samfunn med sosial velferd, blir i dag knyttet opp mot ekstreme elementer som selvmord, blodbad og global terrorisme.
Det er ingen tvil om at jihad er et sentralt begrep innenfor tradisjonell islamsk lære. Selv i Koranen er ordet nevnt ved 35 anledninger. Problemet oppstår først når enkeltindivider med liten tilknytning til islams primærkilder, skal tolke dette begrepet.
Det være seg ekstremister med tilknytning til ulike religiøse miljøer, eller vestlige religionsvitere som ikke har grundig nok forankring i islamsk vitenskap.Ordet jihad har sitt etymologiske opphav i det arabiske order jahd, som hverken betyr hellig eller krig.
Begrepets faktiske betydning er å streve: Streve i henhold til din egen kapasitet, for å oppnå det gode. Dette begrepet er ment for å styrke menneskeheten, ikke for å skade eller drepe den. Begrepet er i dag blitt kapret av uvitende individer, og dets reelle betydning er blitt lagt skjul på.
Jihad er et flerdimensjonalt begrep. Det omfatter både spirituelle, veldedige og akademiske aspekter. Blant annet er jihad mot sine egne onde lyster betegnet som den store jihad (jihad al akbar) i profetiske tradisjoner.
Den veldedige dimensjonen av jihad er en del av islams fem søyler. Det er en mulighet for enhver muslim å hjelpe trengende og bidra etter evne og kapasitet. Det er jihad å fremme sosial velferd.
Det faktum at jihad i all hovedsak knyttes opp mot krigselementer, er misvisende, og en forvrengt tilnærming til begrepet. Muslimer har som alle andre rett til å forsvare seg selv dersom man blir utsatt for vold og terror. Dette åpner imidlertid ikke for at enkeltindivider og lokale aktører skal få lov til å ta loven i egne hender.
Det er derfor for eksempel Talibans aktiviteter i Pakistan aldri kan legitimeres. Selv hevder de å kjempe mot Vesten og USA, men har flere tusen sivile drap på samvittigheten. Dette kan aldri kobles opp mot jihad. Deres handlinger er ikke annet enn ren terrorisme.
Selv under krigstilstander er det ulovlig, ifølge islamsk lov, å drepe kvinner, barn og eldre. Prester og andre religiøse ledere skal få lov til å opprettholde sine gudstjenester uten forstyrrelser, og de skal bli behandlet som sivile borgere.
Når islam, selv under krigstilstander, forbyr drap av uskyldige sivile, hvordan kan denne religionen støtte ekstreme handlinger gjort overfor sivile under vanlige omstendigheter?
Ekstreme grupperinger og selvutnevnte talspersoner må ikke få lov til å definere sentrale islamske begreper. Disse må imøtekommes og utfordres med islamske primærkilder - fatwaen mot selvmordsbombing og terrorisme av Dr. Qadri er et verdifullt verktøy i den sammenheng.Kilde: http://www.aftenposten.no/meninger/Jihad-betyr-ikke-krig-7583433.html#.U4W-FJR_tbm
Abonner på:
Innlegg (Atom)










